Grått nytt hår alle sammen

Så er det snart 2010. Merkelig, absurd, rart, godt, vondt og alle andre ord som dukker opp. Jeg føler meg uendelig gammel, og samtidig så skrekkelig ung.

Det er ved slike års skifter at jeg føler jeg må ta en opprensking, og legge visse ting bak meg, igjen. Bytte ut noe av det gamle, resirkulere andre ting og fylle på med masse håp om at dette lar seg gjøre. At en ny Heidi kan møte 2010.

Kvelden skal tilbringes med svigerfamilien og etterhvert en liten tur til en vennine som har en sammenkomst, så skal vi tilbake til svigers for å være sammen litt inn i det nye året.

Jeg derimot, må bruke litt tid innimellom der for å nettopp hente meg litt inn. Det vanskeligste med et nytt år er at minstemann ikke er her, og avstanden mellom oss blir større, samtidig har han aldri vært så nære som nå.
Tusen tanker kretser rundt om hvor han er, hvordan han har det og hvordan dette nye året blir uten han i det.

Vakre minstemann.
Igjen skulle du vært her.. Men det er du ikke. Alt som har skjedd dette året har du ikke vært en del av. Se storesøstrene dine lære seg å svømme. Flytte tilbake til mammas hjemby, møtt lille hunde-Sara. Det rare er at dette hadde ikke skjedd om du var her, så hvordan ville det virkelig blitt.
Jentene ville kanskje hatt mor og far under samme tak. Hvor ville vi bodde, hva ville vi gjort..
Men nå er du ikke her. Enda en gang så er du ikke her, når du skulle det.
Jeg skal se på stjernene og ønske at jeg fikk seg deg igjen, holde deg, lukte på deg, se de vakre blå øynene dine og se deg smile... Ønsker visshet om at du hører meg og vet hvor glad jeg er i deg og hvor mye jeg savner deg. Akkurat nå i dette øyeblikk, når verden går over i en ny tid, så tviholder jeg på deg og er helt bunnløst glad i deg.

Mamma.

Snart 2010 nå

Tiden går så fort..

Ja, det er virkelig en klisjé, men den gjør det. For meg går hver time sakte, mens dagene flyr. Merkelig..

Jeg er på dag nr 2 med barnefri, og jeg savner barna jeg. Jeg savner de såpass at jeg kjøpte en ny kjole på salg til minste. Den er sååå fiiin! Det er virkelig lenge siden jeg har kjøpt noe som helst av klær til de. De har fått arvet mye, og det blir jeg glad for. Slike upraktiske ting som kjoler og pensko derimot blir ikke arvet så ofte, men jeg kjøper ofte brukt.
Denne gangen var det denne kjolen da.. Jeg elsker den. Den er oransje, rød og med lime farget striper rundt sømmene. Den høres helt heselig ut, men er utrolig fin. I cord faktisk. Det fineste med den var prisen, 65 kr. ;)

Ellers må jeg ha briller! Jeg har en lei betennelse på ene øyet, altså ikke på selve øyet, men rundt. Jeg har hatt en pløse på undersiden i noen dager nå, og jeg må bare krype til korset å kjøpe briller. Jeg tror jeg skal få de ganske så rimelig, men alt over hundre kroner svir litt. Hihi.Vi får se hva dette hodet får funnet ut av..
Det må legges i bløt som det så fint heter.

En ting jeg har merket over en tid nå er at jeg har fått tilbake huden min. !! Tro det eller ei, men jeg har følt meg hudløs og sår. På en slik måte at jeg ikke har hatt noe forsvar mot tårer som kommer eller jeg ramler rett ned i kjelleren ved en teit kommentar. Det er det eneste jeg kan sette fingeren på.. Jeg begynner sakte å føle meg mer som meg, enn jeg har gjort på lenge.
Jeg blir vel aldri den gamle-Heidi, men jeg kan bli Ny-gammel-Heidi. Hun har jeg hørt skal være ganske bra.. ;)

For å lage denne nye Heidi bedre, så får jeg vel skaffe meg noen kule briller. Hvem vet..

En liten tass ble borte for fire år siden i dag.

Og igjen sitter familien med et stort hull i hjertet sitt.

Jeg hadde den fineste drømmen om minstemann og lille tassen, S i natt. De lekte med hverandre, og de var ca like gamle. De var så glad for å ha akkurat hverandre.. De gikk bortover, ( jeg så de bakfra) og minstemann snakket til lille S. Lille S tror jeg lo godt, for han ristet av fryd. Så plutselig løp de.. Jeg husker så godt hvordan jeg var redd de skulle snuble. Minstemann snudde seg brått, og vinket til meg. Så løp han igjen for å ta igjen lille S. Ansiktet hans så jeg ikke riktig.

Merkelig hva hjernen kan gjøre for å trøste en når man er nede. Det rare er at det var etter drømmen jeg virkelig husket at 2. juledag vil aldri bli den samme igjen. Det var da lille S måtte gi opp. Da var minstemann fortstatt i magen, og lå der i en måned til. Jeg kjente den angsten om at denne lille gutten har jeg bare på lånt tid. Virkelig lånt tid.. Nyt det.

Denne lille setningen synes jeg er så utrolig fin, og jeg felte en liten tår når jeg leste den første gang. 


"Men uten kamp, og uten slag, skal jeg gi slipp på deg en dag. Hvor min du er, - allikevel, skal du bli stor, og bli deg selv. Nå kan jeg bare pleie deg og elske deg, og eie deg, og leke med deg, og ta i deg, og være bunnløst glad i deg."

Det var det eneste jeg kunne gjøre når minstemann var her, jeg måtte gi slipp på han. Uten kamp og uten slag, men fram til da var han bare min.

Nydeligste julesang ever!

Jeg snublet omkring i svarteste natten
Da tente du stjernen med lys ifra deg
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
Da du viste du tenkte på meg

Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme
Du så vel at jorda var naken og kald
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall

Himmel på jord
En glede så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor

Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet et sted

Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor

Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent

Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor

Jeg er'ke alene her jeg bor...

Jeg har ikke lett på youtube, så kanskje den ligger der. Maria Arredondo synger den så fint.

Nå er jeg midt i kakebaking. Klokka er snart halv fire, og jeg har ikke rukket å dusje enda. Jentene kommer til kl 18, og jeg-er-stressa.

Ville bare dele en sang ++, og ønske alle en riktig god jul om jeg ikke er innom før den tid.

Tankene mine kretser stadig rundt denne lille gutten som skulle vært her nå. Og ikke bare min lille gutt, men mange andres små gutter og jenter. Spesielt er det to små gutter og en liten jente spesielt.

De skulle vært her nå, og gledet seg til jul.

Jeg burde følt meg velsignet og lykkelig over å ha fått oppleve den gleden det er å ha et lite frø i magen som vokser seg stor og sterk. Kjenne alle spark, og små hikk. Vite at når denne lille krabaten kommer ut i verden så er alle sorger glemt, og alle ubehageligheter "verdt" det. Jeg er kanskje ekstra heldig som har fått oppleve dette hele tre ganger. Noen får jo ikke oppleve det i det hele tatt.
Så hvorfor føler jeg meg ikke heldig? Kanskje jeg er utakknemlig, men jeg synes ikke mange av de tingene minstemann, jeg og jentene gikk gjennom for å få oppleve det mirakelet det er å få et barn inn i familien var verdt det. Jeg sitter tilbake som en skadeskutt fugl som ikke kommer seg på vingene.
Det eneste jeg virkelig har ønsket meg siden jeg var liten var å få være mamma, og få barna jeg har ønsket meg. Jeg fikk barna jeg ønsket meg, men.. Jeg hadde virkelig ikke tenkt så langt som at en av de kunne bli borte fra meg.

Vel, nok en jul uten minstemann, sammen med mange smilende barn og voksne, både med og uten voksende mage. Bare gi meg den lille tåmodigheten, og ikke forvent et stort smil, glede og latter. La meg få en liten stund  til å hente meg inn, når alt blir for mye. For jeg prøver.. Jeg prøver virkelig å føle meg så heldig som jeg sikkert burde være.
Jeg ble mamma til tre vakre småtroll, og jeg ønsker virkelig å glede meg over de alle sammen. Uansett hvor de er. <3

Jeg har en adresse!

Og den er superior at jaffas dått nett.

Der kan du få kontakt med meg!

Jeg har startet julevasken, og er midt i den.. Så da sitter man foran pcen og gjør alt annet. Hmmm

I kveld er det tur til svigers for de har bryllupsdags. Så gratulerer så mye.

Julegaver er kjøpt inn, alt er egentlig klart, unntatt denne vasken. Hmmm.. Hvordan få gjort den og samtidig slippe unna. Maaaaaaaaammaaaaaaaa?!?!  *blafrermedøyenvippene*

:D

Snaaaart juleferie

for barna, jeg har jo ferie hele tiden :|

Har sendt en søknad nå.. Er bare deltid, men håper jeg får den. Forventer ikke svar en gang. Jaja..

Ellers har jeg gjort unna siste innkjøpene, og er blakk som den berømte kjerkerotta. Populært kalt, "man eier ikke nåla i veggen". I mitt tilfelle så eier jeg verken nåla eller veggen den sitter i. Kan det bli noe mer deprimerende?

Ble slått med et veldig savn, og en stor klump i hjerterota. Jeg ser små tasser overalt, og det er vondt å tenke på tassen som ikke er her mer.

Lille vakre minstemann..

Mammas kjære lille gutt. Du som skulle bli født til liv og glede. Du som skulle sjarmere jentene i barnehagen med de store blå øynene dine. Du som skulle komme tassende inn i senga mi på natta for du har drømt noe vondt.
Men det er jeg som drømmer vondt.. Ser en liten kropp, langt nede i det mørke kalde hullet vi måtte legge deg i. Du er ikke varm og myk. Jeg ser levende for meg alt.. Det er til å bare gråte av.
Du som jeg hadde så kjær, jeg har deg fortsatt så kjær, som bare en mor kan elske barnet sitt.

Jeg savner deg.. Det blir aldri det samme uten deg. Ikke vil at jeg noen skal ta din plass heller. Jeg tør ikke miste noen fler. Jeg tør ikke å la deg bli storebror. Når du dro så tok du hjerte mitt med deg..

Snøen har falt på graven din, og jeg har bare fått lagt på en krans og tent et lys. Det var ikke mer å gjøre. Jeg håper bare du har det godt.

Du vil alltid være min søte, vakre minstemann.

Det er hvitt

overalt..

Håper snøen holder seg slik den er nå, for den er så fin. Det gjør ting litt lettere.

Tråkket en tur med hundene nå på morningen, og nå skal jeg synke ned i sofan med strikketøyet foran tven.

Jobb, jobb.. Hvor er du?

Lykke er...

noe som forandrer seg stadig..

Man får aldri helt taket på det, før det er borte. Det å være et toalt lykkelig vesen er for meg fullstendig fjernt. Hvordan blir man det? Er det virkelig noe man bare bestemmer seg for, så blir man det?

Livet er dype daler og høye fjell, og det midt i mellom. Mye av det som er midt i mellom. Rart egentlig.. Når man er på bunnen lengter man etter toppen, når man er på toppen er man bare redd for bunnen. For man vet det kommer.. Det er jo ingen som er lykkelige hele livet.

Men det er vel ingen som bare går på bunnen?

Lykke for meg nå er å vite at jeg kan gå en tur med lille hunden. Det betyr at jeg kan bruke beina mine. De bærer meg framover i den retningen jeg vil. Virkelig snodige saker.. Det kan jeg føle dyp takknemlighet for.
Akkurat nå.

Takknemlighet er et mye bedre ord en lykke. For meg betyr det at jeg vet om bunnen, men jeg velger å la være å tenke på den. Jeg ksjønner at toppen er best, men jeg vet prisen jeg betaler for å være der. Jeg vil heller fokusere på det midt i mellom. Jeg lengter ikke etter toppen, og jeg frykter ikke bunnen.

Lykke er å ha en liten hundefrøken som kan gå en tur sammen med meg. Hun burde være dobbelt så takknemlig, siden hun har fire bein. ;-)

Kom igjen!

Kjære, jeg har tenkt litt.
Tenkt litt på det du sa.
La oss pakke det vi har
og dra

Og finne oss et sted ved havet
eller foten av et fjell.
Og kanskje kan vi leve litt
av det vi dyrker selv.

Så kom igjen.
Kom igjen.
Vi står i nærhet av en drøm
Tiden vår går så fort,
Men livet er ikke kort.
Så kom igjen.
Så kom igjen.

Kjære, Vi bare gjør det
Peiler ut en kurs og drar
Og ny historie skrives om vi sier ja
Og finner oss et sted ved havet
eller foten av et fjell
og kanskje kan vi leve litt
av det vi dyrker selv

Også bare drar man.. Legger alt bak seg og glemmer det. Men kan man det? Nei, for hvis ikke jeg er her og ordner opp, så hvem gjør det da?

Det er ikke barna egentlig, det er ikke snakk om å dra heller.. Man kan aldri slippe unna seg selv.

Jeg vet ikke.. Det er noe tungt og vondt som bare _er_ der, og selv om jeg vil glemme det, pakke det ned og ikke orker å ta tak i ting så _er_ det der. Kanskje det er mørketiden sin skyld.. Kanskje jeg aldri er helt ærlig med meg selv, og virkelig lar meg kjenne på det. Jeg vet bare at det er så slitsomt, så ufattelig slitsomt og hele tiden holde hodet over vannet. Både økonomisk, mentalt og ikke minst fysisk.. Det er et ork å trene, og det har vært det denne uka. Jeg våkner opp syk, og vondt i halsen, tett i nesa og hue, men det går over. Utover dagen er jeg mye bedre, men så skjer det på nytt dagen etter. Jeg tror hele tiden at jeg brygger på noe, og jeg vil virkelig ikke trene da, for da ber jeg om en smell. Det er et ork å hele tiden tenke penger,regninger hit og dit. Det er jo sånn for alle, men jeg kjenner virkelig at det ikke er noe å hente noe sted.  Og det dukker stadig opp ting som man trenger.. Nå holder vaskemaskinen på å ryke, og jeg har bare lyst til å rulle meg opp i en krok å død litt. Bare litt. . Dø litt så jeg slipper å tenke mer på det.

Kunne ikke noe bare gått min vei, bare bittelitt? Jeg gir snart opp jobb. Jeg orker virkelig ikke å hele tiden gå på den smellen! Ja,vel.. Så er det jobber der, men jeg FÅR de ikke. Ikke blir jeg kalt inn til intervju heller. Jeg blir så skuffa og sint.. Jeg prøver og prøver.. Endelig når jeg finner noe som er midt i blinken for meg, og jeg skriver en kanonsøknad, så er det ikke alltid jeg får avslag en gang. Jeg bare hører ikke noe mer.. Og da har jeg levert den personlig, og hilst på.

Jeg får bare gå på sosialen da, og råtne vekk. Jeg bare makter ikke å forholde meg akkurat nå. :/
*sutre sutre sutre*

Nå skal jeg krølle meg opp i senga og kose meg med boka mi. Jula kommer uansett, og jeg bygger en liten mur rundt meg så jeg skal holde meg oppe.
Sukke hjerte, men brist ikke..

*kremt*

rene gulver *check*
innkjøpt godis til hellstrøm og luksusfellen *check*
vasket klær *check*
byttet på senga miii *check*
svømt *check*
Gått to turer med hund *check*
hentet pakke på posten *check*
postet et brev *check*
tatt oppvaska *check*
Tatt inn posten *check*
vært snill hele dagen *check*

Klokken er kvart over åtte-ish, men har jeg barn her? neeeei... Vet jeg hvor de er? Jaaa... Vil jeg ha de i seng? jaaaaa...

*trommer med fingrene* 

2.Desember

Bare 22 dager igjen... ( Så kan vi rydde vekk julepynten ;-)
Hører på 3 doors down, med let me be myself. 
Here without you er også fiiin. 


Jentene i går fikk noen skumnisser hver seg, og i dag fikk de doble blyanter i et lite etui-sak-greie. De elsker å stå opp, og løpe inn på kjøkkenet. Tidlig la jeg inn forbud mot å gå på kjøkkenet før vi hadde kledd på oss klær. Ellers er det umulig å få de tilbake på soverommet og bli påkledd.

Så straks den ene er ferdig påkledd, så står hun og tripper og venter på neste. Den ene er _alltid_ treigere enn den andre. Sånn er det bare..

Hver dag, siden jeg nevnte det første gangen har jeg gått en tur med hundefrøkna hver morgen. Noen ganger også apekatten sin, Otto. Hvertfall om apekatten har sovet her, så bare lar han Otto bli igjen. I dag gikk vi en lang en. Det tok ca 40 min. Jeg gikk fort, og holdt et godt tempo. Hundene liker det.. Da rekker de ikke å snuse så mye heller, noe som er forbudt om de ikke har fått lov. Vi går for å gå, ikke for å snuse. Jeg gir de et "væsågod" et par ganger på turen, og da gjør de fra seg. Gjerne på toppen av en bakken, så jeg får litt pust :p

Treningen går veldig fint.. Nesten så jeg savner å bli støl.. Jeg kunne sikkert trent annenhver dag nå, men holder meg til hver tredje. Musklene har godt av å hvile litt. Jeg ser tydelig forskjell nå på armene og øverste delen av ryggen. Jeg har fått mye mer markerte skuldremuskler, eller deltoids som de heter. Bicepsen har virkelig vokst, og jeg har fått en god kul. Hihi. Tricepsen merker jeg ikke noe til, men jeg kjenner jeg trener den og at jeg ikke blir støl lenger. Håper på en ny øvelse på tricepsen, så jeg kan forebygge grevinnehengen.
Nytt program blir på nyåret.
Beina er det samme.. Bare blitt litt strammere. Lårene mine er ikke kjempe store, så det at de blir tynnere gjør det igjen nesten umulig å skaffe trange bukser. For det er magen jeg vil trene. Magen er 70% kosthold og 30% trening. Men jeg kjenner jeg ikke er helt villig til å gi slipp på alt av godsaker helt enda. Merker at hoftene er blitt slankere, meeen...
Jeg får lett en smal midje, men hoftene og nederste delen av magen er kjip. Den er hvertfall blitt litt flatere, det er jo noe.. Jobbe på!

Nuvel..

Denne dagen skal nytes! Jentene skal ut i kveld på grøtfest. Så mor skal krølle seg sammen i suffen, med pledd, en hund og et kryssord.

Fram til da, skal gulvene vaskes, så det blir litt rent her. :-----)

Ventetiden har begynt..

Som jo alle har fått med seg var det 1. advent i går, og vi har tent lys, pyntet og gjort litt småtteri.

Det var vært busy busy de siste dagene nå, med flying hit og dit, og fram og tilbake. Nå denne uka skal det roes litt ned. Litt må jeg gjøre, men jentene skal hverfall sove hos meg.
Nuh straks skal jeg henge opp pakkene til julekalenderene. Eldste sin er ødelagt oppdaget jeg. Mangler noen ringer, så de må jeg få kjøpt til neste år. Orker ikke pese med det nå.. Hun får bruke min. Jeg trenger den ikke..

I morgen er det litt trening! Det går veldig fint... Buksene er blitt løsere, men vekta har stoppet litt opp. Skeiet ut litt mye i helgen, og nå må jeg hente meg inn. Jeg har begynt å legge på vekt nå, så det går framover.

Sist jeg trente spurte noen om jeg var proff! Helt seriøst.. Han sa jeg løftet så tungt, og teknikken var bra. Jeg måtte neste le litt..
Men hvorfor ikke. Det er ikke så vanlig med jenter som løfter tungt. Jeg er nesten alene i "gutteavd" / løfte jern-delen. :------)

Nå løper tiden fram mot jul, og det er både bra og skummelt. Man får bare senke krava og forventningene, så blir dette bra. For at det blir en gave-snål jul, det kan ingen se bort fra. Sukk.

Pakker!

Jeg er med i ett opplegg fra et forum, og til nå har jeg fått flere pakker enn jeg hadde regnet med.
Ikke det at jeg hadde regnet med noen, for det er ikke et fast opplegg. Man _må_ ikke gi bort noe, og man kan gi bort masse, uten å få noe igjen.

Poenget er at den som har noe å bli kvitt, eller noe de ikke trenger, så kan man gå gjennom ønskelistene til noen andre og gi det bort. Enkelte ganger avtaler man å møtes om det er større ting. Dette er ganske spennende..

Det øverste på min liste var diverse bøker, og hittil har jeg fått mange! :D Man er jo så barnslig at man vil ha mange pakker... ;-) Jeg har gitt bort endel, men jeg må si at portoen er dyr.

Treningen går supert! Trente på søndag, og jeg er så lite støl i dag at jeg kunne trent i dag, men venter til i morgen. Snart må jeg tenke på å legge på litt.. Jeg tok femti kilo på knebøyen, og jeg går helt fint rundt omkring. Apekatten tok rundt 45, og har hatt vondt for å gå! Fysiologisk skal jo han være stand til å ta mer enn meg, og på langsikt så får han nok trent seg til det. Men jeg synes det var utrolig morsomt! Jeg tar mer enn han i knebøy. *stolt*
knebøyen: 
Jeg bruker 10 kg som oppvarming 15 * 2, så går jeg på
30 kg 10*3, så 50 kg 10*3. Ti sekunders pause mellom hvert sett. Et sett er da 15 eller 10.
Det er det eneste jeg trener av bein foreløpig.. Men jeg ser resultater. Buksene sitter løst.. Og det skal jo egentlig være omvendt, for jeg bygger muskler. For jentere er det litt lettere. Vi blir bare sterke. Om jeg da ikke trener tre timer hver dag, og er flink med kosten. Da skulle jeg nok klart å bli bodybuilder. Men det vil jeg ikke.. Ikke har jeg så god lyst.

Resten er mage, rygg - både øvre og nedre, armer - bi og tri, og bryst. Kooooser meg! ( hvertfall når du ser resultater..)

Svetter som en gris, lukter som en hest,  løfter som en bjørn, da blir Heidi stolt som en hane! Nå var det ikke mening at dette skulle bli en treningsblogg heller..

Det skjer ganske mye spennende i Heidis verden. En gang utpå nyåret skal denne lille familien flytte sammen med apekatten. .Det hadde vært hyggelig med litt mer kontakt med apekatten, og ting føles riktig nå. Så får vi se da.. ;-) Han er en flott bonuspappa, og jentene er blitt veldig glad i han, og de trives.

Apekatten, til tross for at jeg skriver lite om han, så betyr han mye for meg. Han er så morsom. Han kan prate med meg i timesvis, og han forstår meg selv om jeg ikke gjør det selv. Han titter på deg med blå øyne, og ber meg om å våge ting jeg ikke trodde var mulig. Vi har nok trengt hverandre på mange ting. Han ler av/med meg stadig vekk, for jeg er morsom. Så du vet.. Han er der når jeg trenger han, og jeg er der for han.
Men vi er like dramatiske, så det spørs om ikke det går med noen tallerkner når det blir en oppildnet diskusjon etterhvert. Hehe. 


Til middag blir det taco! Ja, påen helt vamlig tirsdag. Jeg har ikke barna i helgen, så da blir det nå. Tacoskjell fra Santa Maria er glutenfrie, og det er taco mixen også. Så da er det bare å dytte innpå.
God tirsdag!

Hallo i luken

Jeg bare digger gamle sketsjer som Fleksnes og Harald Heide Steen jr. Det trenges en god latter innimellom..

Dagfinn Lyngbø er også morsom, men utgår som klassiker.

Nuvel, jeg skulle bare oppdatere med å si at jeg lever. Har trent gang nr 2. (svømt tusen meter også! )  Det tok totalt 6 dager *knegg* før jeg kunne fått trent igjen. Allerede nå kjente jeg framgang. Nå kom jeg meg gjennom programmet, og selvsagt er jeg helt skutt, men ikke på langt nær så ille som sist. Jeg kjenner jeg er støl i armene, og litt sår i beina. Jeg blir nok enda litt verre i morgen, men så går det over. Skal ta litt ekstra tilskudd av proteiner i dag, så hjelper det på repareringen.

Målet er å få trent dette programmet tre ganger i uka, det vil si med to hele dager mellom, så totalt to ganger ene uka, og tre ganger andre uka, fram til jul. Nytt program på nyåret, og da blir det enda mer belastning og litt andre øvelser. Jeg er ikke redd for å bygge muskler. Merker det alt på klærne, og har fått kommentarer på at jeg er blitt smalere i ansiktet. Totalt er det ned ca 4,5 kg på 10 dager. Det går _litt_ for fort, så jeg håper det balanserer seg ut etterhvert. Jeg er vant til å gå ned i vekt ( like vant til å gå opp) Så jeg vet jeg burde gå ned like fort/sakte som jeg gikk opp. Men i starten er det jo mye vann da.. ;-)
Jeg er hvertfall nødt til å holde matinntaket på topp, ellers greier jeg ikke dette tempoet. Muskler trenger mat,og det er dårlig kombo og bygge muskler og slanke seg. Det er ganske vanskelig uten å skade seg..

Akkurat nå hører jeg på Joshua Kadison med 'Jessie'. Synger med for full hals!

Russisk ubåt har drevet med fiske i norsk farvann! Se her..
Kapteinens kommentarer på hvordan dette har kunne skjedd : "Man ser jo ikke den grense under vann"

Jeg. Er. Virkelig. Død.

som jeg sa.. Jeg ville ikke klare å gå. Jeg vagger faktisk! VAGGER!! Det er meg og endene vettu.

Jeg fikk noen utrolig søte potter av svigemor tilmin bursdag, men siden de er mindre enn standard målene, så har jeg ikke fått tak i noen blomster. (egnede blomster.. )

Men det har jeg gjort nå! Jeg fant to søte novemberkaktuser, og de passet perfekt..

Jeg har en annen som også, den er faktisk i full blomst..

Den har en nydelig farge, selv om det ikke kommer så godt fram her.. Bildene bak er av minstemann. Jeg liker å ha blomster, og levende lys rundt/ved de baby-bildene hans. Ikke akkurat noe alter, men det er hyggelig..

Jeg liker det på nin egen gode/såre måte.

Jentene har vært på hyttetur med speideren, og er nå levert hos sin far til i morgen. God med noen timer for seg..

Har ruslet med hunden, og det vil si jeg vralta i vei. Merkelig nok er jeg ikke støl i magen, eller ryggen/ brystet. Men bare overarmene og selve låra. Det sier seg det at jeg nok ikke har vært _for_ opptatt av å trene armene. Egentlig litt synd for det er greit å forebygge grevinne-hengen. Og det at jeg er støl i beina er ikke pga jeg ikke trent dem.. Men belastningen var dobbelt så mye som tidligere. Er det rart jeg ikke klarer å gå skikkelig?

Jeg har forelsket meg helt i en usalta nøttemix med tørket frukt. I ettertid får jeg vite at det er mye proteiner i det, og det trenger jeg for å bygge muskler. Ja, jeg vil bygge muskler.. Ingen bodybuilder, men det skal mye jobb til, men jeg vil ha sterke bein og armer, og gjerne løfte tungt i benken. Det gir _meg_ motivasjon og glede.

Men de nøttene.. De har vært redningen! Den tørkede frukten gir meg litt søtt, og nøttene gir meg metthet og prottiser. Veldig bra.. Sunt erre også.

Da skal denne frøkna roe helt ned, og lese litt.. Og kanskje tenke på kosemat til i kveld. Det lukter pizza.. Hmmmm...

Jeg. Er. Død.

I motsetning til de innleggene som starter med "jeg lever" må jeg rett og slett si at jeg er litt dø.

Jeg har hatt en personlig trener i dag, og fått nytt program. Jeg har rett og slett vondt i muskler jeg ikke ante jeg hadde :s

Jeg gruer meg vilt til i morgen, for da kommer jeg ikke til å klare å gå. MINST.

Ellers skjer det ikke så mye i mitt liv.. ( selv om det er store ting på gang, som kan ende som alt eller ingenting. ) Dagene går sin gang, og nå skal jeg bruke tiden jeg har til å komme meg i skikkelig form. Slik jeg var for et år siden. Det var skuffende å løfte bare en brøkdel av det jeg vanligvis har klart. sukk.

Litt Tom Petty and the heartbreakers og jeg er god som ny, ;-)

pønskeluretenke

Kanskje det skjer noe spennende snart?

Hvem vet....   :--------------)

Jeg grubler og tenker hvertfall. Hmmmmm.

Lasagne 2

I dag ble det lasagne, men denne gangen brukte jeg glutenfri makaroni. Faktisk ble det billigere..

Den ostesausen og kjøttsausen jeg lager kan brukes til så mangt. Som beskrevet her..

Man kan bruke all slags pasta, og legge det i etasjer. Man kan legge kjøttsausen og ostesausen i etasjer, og på toppen tar man potetmos og strør litt ost på. Det blir veldig godt.
Det er nok bare fantasien som setter grenser..

Ganske snart skal jeg prøve meg på en kyllingrett jeg har hatt lyst til. Den er naturlig uten gluten, pga råvarene ikke har det, så det føles ikke som det er glutenfri kost. Jeg merker jeg kan bli litt lei av å hele tiden tenke at jeg spiser glutenfritt. Godt man har knekkebrød. ;-)

Vekten går bra, og jeg trener og trimmer.

Gått to lange turer i dag, og trent på senteret. På torsdag er det en ny veiledningstime på senteret, og da får jeg nytt program. Det kanskje setter i gang motivasjonen til å trene enda mer enn jeg gjør nå.

krise avverget!

På fredag dro jeg med ovnen til elkjøp, og den ble faktisk byttet!

Jeg har fått en som er helt lik den jeg har, og jeg er veldig fornøyd. Den er veldig bra, og får fort opp varmen. Så kan jeg skru den av, og nyte en kveld under pleddet.

Helgen har vært hektisk, både fysisk og psykisk.. Jeg fikk en liten a-ha opplevelse på fredag med tanke på hvordan jeg har spist i den siste tiden. Strustemetoden fungerer ikke, og jeg kan ikke lenger skjule at jeg har hatt et alt for høyt inntak av kalorier. Totalt 14 kg over trivselsvekta nå, og jeg som har jobbet så hardt.. Vel, vel.. Brette opp armene, og begynne på nytt. Starta i helgen, og spiser jevnt og trutt, og ofte. To knekkebrød, hver annen eller maks hver tredje time. Nå må det bare skjerpes inn.

Ironisk nok skal jeg unne meg et kakestykke når jeg har gått ned noen kilo, for å ikke nekte meg alt.
Er jeg tilbake på triveselsvekta, så har jeg tenkt å unne meg noe virkelig fint! :D gleder meg alt..

Jeg vet jeg kan få det til, det må bare litt innsats og vilje til. *mumler stygge ord*

Og det skal jeg finne..

(veide meg i dag, og vekta viser alt ned en kilo fra fredag) Neste veiing er om en uke..

Brrr

Det er kaldt her..

Den oljefylteovnen kan ikke brukes, for den lekker.. Jeg ser ingen mulighet til å få kjøpt en ny på lenge. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. *sukk*

Jeg har åpen løsning så den ovnen på kjøkkenet har ikke sjans til å få varmet opp både kjøkkenet og stua / soverommet.

Og lille frøkna har fått løpetid, så nå er det full fart. ;-)

Når katten(e) er borte

danser musa på bordet!

I dette tilfelle er "kattene" sendt til sin far, så "musa" inntar en stooor uforskammet mengde med is, beina på bordet, høy musikk, og venter på at klokka skal bli nok så man kan krype bort til en vennine..

Akkurat nå bare nyter jeg... *trekker pusten godt ned i magen*

(*kremt*  også har jeg spist gyros i dag, med en pose potetmos. hihi.)

Denne frøkna smiler bredt! :D

Tikka masala!

Beklager, jeg har blitt en slik som oppdaterer hva vi spiser...

Det var virkelig ikke meningen!

Dagens middag hvertfall, var en blanding av den fra i går, og noe nytt. Laget så mye grateng i går, at jeg kunne ta resten i dag sammen med kylling og et tikka masala glass. Veldig godt..

Varmet opp gratengen, og mens den ble varm.. Stekte kylling og helte over et glass med tikka masala. Ikke hvilken som helst glass, for denne må være glutenfri.

Denne bruker vi..  Den er ikke så sterk som de andre, og virkelig rund og fin i smaken. Finnes sammen med flere andre alternativer som korma bla. i hylla med "spesial kost" / økologisk / helsekost-varer i butikken..

Litt ris og blomkål/brokkoli til er favoritten, men gratengen var deilig.

Nuh er det ut for å "drukne" barna. De ser jo ut som de prøver på det.. ;-)

Blomster!

Og det på en helt vanlig tirsdag.. Snille mamman min. Jammen hadde hun ikke kjøpt en ny dørmatte også, som jeg trengte. <3

Denne hører jeg på nå, og er helt forelsket.. Owl city - fireflies, må høres.. Hør alle de små lydene, og sjekk videoen. Svigerinna mi fikk meg hekta..

I dag spiste vi glutenfri blomkålsgrateng. Jeg har to flotte jenter som elsker fisk, så hver gang det kommer torsk eller laks eller ørret, så er de i himmel. Det er bare mor som holder igjen.. ( orker ikke alltid lukta gitt.. )

I dag ble det altså blomkålgrateng med ost og bacon, og laksebiter ved siden av.. Kjøper fire biter som er ferdig marinert til oss, og det er ingenting igjen. Jeg fikk knapt en helt bit selv. :-----)
( koker blomkålen litt i buketter knapt mør, sammen  med en buljongterning. Legger den i ildfastform, heller over hvit saus jeg har laget med litt ost. Strør over bacon jeg har stekt i panna, deretter litt ost på toppen. Setter i ovnen på ca 200 grader, i 20-30 min.  til osten er gylden. Alt etter som eget ønske.. Steker valgt kjøtt ved siden av..)

Jentene fikk vaksinen i går, og det har så langt gått knirkefritt. Flinke, flnke jenter som tok sprøyta uten et eneste surt mine.

Hva mer kan jeg ønske meg?

Sukk hjerte, men brist ikke..

Lasagne

Dette med at ett av barna kun spiser glutenfritt har gitt meg noe hodebry. Mange av middagene jeg lager / har spist har vært glutenfrie for min mor har cøliaki, så noe har jeg fått inn med morsmelka kan man si. Men det handler ikke bare om at de skal være glutenfrie, det er det minste problemet faktisk..


Derimot er det å finne _gode_ glutenfrie oppskrifter! Som fungerer for min lommebok, for min tid og sist men, ikke minst : passer for datteren! Hun er kresen/ sær / bortskjemt av en annen verden.. Så jeg må gjøre om alle hennes gamle favoritter til gode glutenfrie alternativer.

I dag blir det altså lasagne.

Slik blir den til hos meg. Beklager de som krever nøyaktige oppskrifter.. Denne oppskriften passer for de som kan lage hvit saus alt bla.

Steker valgfritt kjøtt, bare det er deig. Ala karbonadedeig, kjøttdeig av kylling o.l. Stekes gjerne sammen med litt løk. Ca 400-500 gram kjøtt.

Når den er ferdig stekt, tilsetter jeg en boks med tomatpuré,en boks hakkede tomater ( Finner bokser med tomater som har tilsatt hvitløk og basilikum) sopp og diverse annet. Feks. gulrøtter i biter, ananas..
Sper på med litt vann så den ikke koker tørr. Lar den bare putre 10 min eller så. Tilsetter litt salt og litt sukker. ( ja, sukker.. For det balanserer ut den skarpe tomatsmaken. )

Lager hvit saus med maizennamel, melk og smør. Ca 8 dl melk. Tilsetter en håndfull ost i sausen.

Tar egnet ildfastform, begynner med ostesausen, så glutenfrie lasagneplater, ( har fått tak i fiberrike plater nå )så kjøttsaus, så hvit saus, lasagneplater osv.
Minst tre lag. drysser på litt mer ost på toppen. Steker den i ovnen på ca 180 grader, i 30 min. Lar den stå minst 10min etter jeg har tatt den ut, så den får satt seg litt.


Etter at jeg knekte denne lage-mat-selv-fra-"bunnen"-ikke-er-så-skummelt-koden, så har en hel verden åpnet seg for meg. De siste årene har jeg derfor laget mange forskjellige middager og trikset og mikset. Veldig morsomt.
Jeg liker "vanlig" mat og ikke for sært, og ikke så mye sjømat opplegg som blåskjell og sånt. :s Annet enn det spiser jeg omtrent alt.. Liker å komme meg bort fra de ferdige pakkene med alt sammen. Nå inneholder jo alt hvetemel også så er ikke så lett det der..

Mangler et godt alternativ til tomatsuppe.. Den blir liksom ikke helt slik jeg vil kjenner jeg.

:)

I går kveld

koset jeg meg veldig..

Ny bok fra Legdebarna-serien, litt snop og brus, og selvsagt tente lys <3
.

Turkis er virkelig min farge. Jeg liker den veldig godt.. Nå har jeg så mye som passer til turkis, og så mange ting som er turkis at jeg synes det er blir for vanskelig og omfattende til å bytte..
Jeg har selvsagt mye som går til alt, som svart, sølv og hvitt. Men den turkise fargen er noe som går igjen.
Jeg liker også den klare rød fargen som brukes til jul. Det er en den eneste tiden på året hvor alt som er turkis havner i skapet. 

Turkis pute og søte store-lille vofsen..  Dagens kosestund i sofan. <3

En stjerne skinner i natt

vel, de gjorde vel det i natt..

Jeg kommer tilbake til hvorfor jeg skrev akkurat den overskriften..

Først vil jeg si vi hadde det veldig fint i går på svømmingen. Det helt store nå er at minste hopper fra kanten på dypet, og må svømme flere tak inn til kanten igjen for å komme opp. Det er stort..
La meg tidlig i går, for natt til i går var veldig urolig og preget av pip fra hunden. Jaja

Okay, så var det sangen..

Jeg har lagt ned masse forskjellig sanger på spotifyen min, og i min iver har jeg laget flere spillelister. Den nye nå er en julesang-liste. Hører ikke på den enda, men snaaaart kaaaaanskje. Jeg er egentlig ikke noe jule-menneske, men i år kjenner jeg at jeg gleder meg litt. Jeg skal jo ha jentene! Men uansett..
Jeg fant flere fine sanger, og det er spesielt den "en stjerne som skinner i natt" som er spesiell. Jeg skulle legge den i julesanglista, men den havnet i den jeg hører på til daglig.. Så når jeg startet å spille den lista igjen, så spilte den sangen plutselig, Akkurat da kom det et minne over meg.. Akkurat som sist jeg hørt den i fjor, og i forfjor.

Jeg hørte den like etter minstemann ble født. Han hadde sovnet på brystet mitt sovende, mett, tørr og varm. Helt absolutt baby-fornøyd. Jeg husker jeg kjente meg så komplett lykkelig! Tenk her satt jeg.. Med tre flotte barn.. De ER her, og min / vår lange vandring er over.. Tre svangerskap er over, og fødsler og alt har gått greit. Kunne jeg være så heldig? ( tydeligvis ikke.. ) Ekteskapet var katastrofe, økonomien likeså, men jeg var tvers igjennom lykkelig og takknemlig for mine barn.
Jeg vet sangen er for/til Jesus, men for meg vil den alltid være for minstemann, og det som kunne ha vært..

Den er best spilt av Oslo Gospel choir synes jeg, og den ligger her. 

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn,
og hører klokkene kime 
nå ringes julen inn.

Englene synger høyt i kor, 
synger om fred på vår jord,
verden var aldri helt forlatt,
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover,
nå er guds himmel nær,
vår lange vandring er over,
stjernen har stanset her.

Englene synger høyt i kor, 
synger om fred på vår jord,
verden var aldri helt forlatt,
en stjerne skinner i natt

-Mellomspill-

Englene synger høyt i kor, 
synger om fred på vår jord,
verden var aldri helt forlatt,
en stjerne skinner i natt

Se himmelen ligger og hviler,
på jordens gule strå.
Vi står rundt krybben og smiler,
for vi er fremme nå.
Her kan vi drømme om den fred,
som vi skal eie en gang,

for dette barn har himmelen med

og jorden fylles med sang.

Svømmedagen!

I dag er det onsdag *opplyser*
Og den er blitt til svømmedagen! Jentene går på svømming, men jeg liker å være med når de svømmer. Så da gjør vi det på onsdager, og jeg kan få muligheten til å se hvordan framgangen er..
Det er far som kjører de på kurset, så jeg får ikke sett de der. Skal bli med på avslutningen da!
Heldigvis kom de på samme kurs, så vi har sluppet to forskjellige tider.

I vinter ( " i  fjor")  tok vi turen til den lokale svømmehallen her, en gang vi var på besøk hos apekatten. Da hadde minste slike egg på ryggen og armringer. Hun dukket aldri under, og holdt seg helst slik at vannet kom maks til brystet.
Eldste brukte armringer, og kunne svømme litt mer, men helst ikke under vann.
Faktisk, den aller første gangen vi var i denne hallen, så satt eldste på kanten inntil de siste ti minuttene. Da fikk vi knapt henne opp av vannet. Neste gang vi besøkte apekatten, så tok vi turen dit igjen, og det ble bedre..

Men disse armringene og egga forble sittende på kroppen til tross for oppmuntring og ros fra mor. Jeg begynte å gi litt opp.. Når vi nærmet oss mai måned, og da måtte drastiske tiltak til. Jeg kjøpte dykkermaske til eldste, og når hun skjønte hun kunne SE under vann så var det gjort..
Ikke kunne hun ha på ringene heller, for da kom hun ikke under. \o/ Endelig

Det var én som kastet ringene, nå gjaldt det bare å få den andre til å bli med. Eldste kunne til nød dykke under litt, om hun lukket øynene og holdt for nesa, men minste ville overhodet ikke det. Total nekt..
Jaja, får gi henne litt mer tid da.

Så kom august, og hallen var åpen igjen. Nå var det ingen bønn. Mor nektet/glemte armeringer, og minste fikk gå uten. I et svakt øyeblikk spurte jeg henne om hun ville holde mine svømmebriller på seg og bare SE under vann. Det var jo så morsomt, og så mye spennende der. som ehh.. Fliser ? *lokke lokke lokke*

Hun tok brillene *spenning* holdt de foran øya, og bøyde hodet ned i vannet i totalt TO sekunder, maks, og løftet hodet igjen.. "Jeg så masse rart! " *sjokk og vantro* " DET VAR MORSOMT"  :o
Mor pingvinløper til skranken og får tak i et par briller som er gjenglemt, og bare på den ene lille timen så går de to sekundene til flere sekunder under vann. Hun blåser perfekt ut gjennom nesa, og tar det veldig  naturlig..

Når vi tropper opp i denne hallen nå, har alle badehetter (viktig) og svømmerbriller! Vi ser ut som DEN sporty gjengen *fniser*

Det koster litt, men det er verdt det. Jeg har ingen tro på den lille undervisningen som gis på skolen, så om vi skal få svømmedyktige barn er man nødt til å trå til.. Over en lang periode.. Enda kan jeg ikke stole på de i vannet, men de kan hoppe fra dypet, og ta seg inn til kanten. Svømme flere meter, men ikke helt trygge enda.
Ting Tar Tid,og jeg er glad jeg tar den tiden.

Også har jeg gått med frøkna hver morgen siden jeg begynte å snakke om det.. Det er utrolig deilig, og kan virkelig anbefales. Man våkner, og får frisk luft.. Bare det å gå der og se tåka som ligger over vannet, se gakk gakkene, solen som kommer opp og speiler segi vannet. Det er utrolig flott stemming. Eneste lyden som høres er lokale som banner over isen som har begynt å legge seg på rutene.
I dag så vi ( jeg og hund. I den grad hun så eller tenkte noe som helst over det)  faktisk at en sølepytt hadde frøset... Det er jammen vinteren blitt!

Bursdagen er over..

for denne gang..

Hadde barnebursdag i går,og på kvelden var det for voksne. Nå er jeg litt sliten, og det er mye som skal tas tak i. Jeg har fått trent, og skal få luftet hunden en lang tur mens jentene drar på svømming. Det trengs.. Etterpå er det bare å brette opp armene og begynne med klesvask, oppvask etc..

Noen ganger tror jeg at det endelig skal løsne litt, men så skjer det alltid noe som gjør at jeg ramler litt sammen igjen. Dette begynner jeg å bli mektig lei.. Jeg ser fram i mot barnefri-helgen med glede. Jeg elsker jentene mine, men nå vil jeg bare krølle meg under dyna med en god bok. På bare én dag fikk jeg 2 avslag på jobb. Jeg kjenner meg så frustrert.. Nå i helgen har jeg ikke sjekket Nav. no en eneste gang..

Når jeg ikke engang blir kalt inn til intervju så svir ikke disse avslagene så mye, men det er tross alt jobber jeg er overkvalifiserte til å ha. Så noe ligger nok i det også, men likevel da!!!.. Skjer det ikke noe snart, så vet jeg ikke hva jeg gjør.


Nå er jeg lei, lei, lei.. Ikke løsner noe annet heller. Jeg sitter her _alene_ selv om jeg har mange mennesker rundt meg. Det gir meg ingen grunn til å være sur og grinete heller, så man må bare "ta seg sammen". Det er jeg mektig lei..

Jeg har en Tom Petty and the heartbreakers-søndag.

Well I started out down a dirty road
Started out all alone
And the sun went down as I crossed the hill
The town lit up the world got still

Im learning to fly but I aint got wings
Comin down is the hardest thing

Well the good old days may not return
And the rocks might melt, and the sea may burn

Im learning to fly but I aint got wings
Comin down is the hardest thing

Well some say life will beat you down
Break your heart, steal your crown
So I started out for God knows where
But I guess Ill know when I get there

Im learning to fly around the clouds
But what goes up must come down

Im learning to fly but I aint got wings
Comin down is the hardest thing
Im learning to fly around the clouds
But what goes up must come down

Im learning to fly
Im learning to fly

Hurra hurra!

I dag er altså eldstefrøkna blitt hele 9 år!

Her er hun for ca 3 år siden... 

Dette er fra vårparten i fjor..

 

Og her er 17.mai. 

Tenk at jeg har en som er 9 år.. Det slår meg like hardt hvert år. Hva blir det neste?

Jeg har en tynn skorpe rundt hele meg, og mitt indre. Veldig lite skal til før alt sammen bryter helt sammen. Det å ha to barn alene gir meg mange frustrasjoner, men også mye glede. Jeg kunne aldri vært de foruten.. Spesielt ikke eldste sitt gode lynne, humor, herlige latter.. Hun ser så tander og sårbar ut, men er tøff som bare det. Dessto høyere og farligere det ser ut, dessto mer har hun lyst til å gjøre det.Samtidig så er hun så god og emptatisk at det grenser til smertefullt å se.

For 9 år siden gikk jeg rundt med verkinger i magen, og jeg håpet at noe ville skje. Jeg våknet natt til den 23, tidlig på morningen og satt meg foran tven. Var alt for gira til å sove.. Vekket ikke far, for jeg tenkte han skulle få sove. Tok lange dusjer, og når far endelig våknet fortalte jeg at nå var det ingen tvil.. I dag skulle frøkna vår komme.

Det drøyde, og rakk.. Men rundt 16.30 på ettermiddagen var det som om noen skrudde en bryter over, og verkingen ble ganske så vond. Jeg jamret meg der jeg stod, og ringte fødeavdelingen. Hun tok tiden, da jeg fikk en rie mens jeg ringte. Det var bare å komme inn nå..

Fikk pakket siste tingene, tok med litt snacks, og do inn. Var der ca til 17.30. La til registering, og ble målt til 4 cm. 4 gode cm.. Ble lagt på en fødestue rundt 18. I den største dobbelsenga jeg har sett ble jeg liggende til rundt 20. Jeg prøvde lystgass, men jeg ville helst bare bli liggende i fred og puste.. Like over 20, tok de vannet.. Og mistanken de hadde var korrekt. Misfarget forstervann, og at babyen var litt stresset. Ble lagt i fødestolen, og 20.35 så lille jenta dagens lys..

Ikke store krypen på 3 kg, 47 cm lang, og 35 cm rundt hodet, men helt utrolig. Jeg var blitt mamma!

9 år etterpå er det ikke mange ting som minner om den lille babyen jeg engang fikk, men hun er det likevel.

Mammas lille jente er 9 år!

Jeg lever!

Men bare såvidt..

Hatt en periode med sykdom her nå, og ble hastig innlagt på sykehuset i går. Jeg kunne dra seinere på dagen.. Det var pes og mas, og jeg brukte hele kvelden i går på å ligge rett ut. Dagen i dag er litt bedre..

Jeg orker ikke gå i detaljer, men det var vondt, vondt, vondt, og jeg trodde nesten min siste time var kommet. Midt oppi dette hadde jeg matforgiftning, så jeg var ikke rent uvel heller. sukkerogstønnerlitt.

Vi var innover på mandag, og fikk en titt på grava. Det er kommet totalt 4 små barnegraver rundt han nå. Veldig trist, og vondt. Jeg skulle så ønske at så mange hadde sluppet å måtte besøke en slik liten grav. Bare det å se det lille hullet som kista har laget gjør at jeg får helt vondt....

Jeg fikk kjøpt drakter til HalloVenn som jentene skal være med på. Det høres morsomt ut med et anderledes opplegg, istedenfor den normale "skumle" greiene. Det er far som tar de dit, men jeg har hvertfall kjøpt drakter. Så nå har vi en prinsesse i rødt, og en sjørøver. Må huske å ta bilder!

Og her er årsaken til min vondt. Hvertfall delvis den.. Sukk, en kropp som fungerer?  ja takk.. 

DNA

DNA er noe rare greier..

Min mor satt i dyp konsentrasjon  på sofa og nappet noen hår. (beklager indiskresjonen, mor)  Så fikk hun et prakteksemplar med en liten hårsekk. Hun titter på meg og sier at
"Heidi tenk.. At i dette lille hårstrået så finnes all mitt DNA"
Da sier jeg
" Da får du passe veldig godt på det hårstrået"

syke drømmer

Jeg må bare skrive den mens jeg fortsatt husker den..

Mulig det er to drømmer som blir til en, men jeg vet ikke..

Det hele begynte med at jeg skulle ut med min venninne, heretter kalt V på fredag, noe jeg skal i virkeligheten også. Jeg skulle bare stikke hjem til apekatten en tur. Apekatten var riktig nok ikke der, for han var hos meg av alle ting. Han satt der sammen med V, og drakk og skravlet.

Jeg gikk altså til apekatten, som så helt ut som pikerommet hjemme hos mor. Der satt jeg foran mitt gamle pc-bord og skulle fikse noe på nettet. Jeg pløyde og sådde, matet fisker og jeg vet ikke hva. Jeg chattet på nettet, og var veldig opptatt. Jeg husker jeg sjekket mobilen flere ganger, tilfelle apekatten eller V sendte en melding. Men det gjorde de altså ikke..

Til slutt bare våknet jeg opp på tastaturet med tunga hengende ut, og jeg hadde avtrykk i ansiktet. Mens jeg lå der hadde jeg drømt at jeg hadde vært i byen og lett etter apekatten og V. Jeg hadde tråkket rundt.. Jeg hadde endte opp hos politiet og avla forklaring fordi jeg hadde blitt utsatt for voldteksforsøk. Jeg var helt ødelagt mentalt, og hadde mistet nøkler og alt. Politiet skulle kjøre meg hjem, men jeg hadde ingen nøkler. Og ingen nummer til husverten heller, så jeg kunne fått kommet meg inn. Apekatten og V var sporløst forsvunnet.. så våknet jeg i drømmen.

Altså, jeg drømte det, mens jeg lå på tastaturet og sov, i drømmen min altså.

Så da jeg hadde våknet opp fra tastaturet, så sjekket jeg tlf. Ingen hadde ringt, ingen meldinger, ingenting.. Jeg bestemte meg for å gå hjem og var oppskaket etter den drømmen.

Kommer hjem, og åpner døren.. Venter å se apekatten og V i het omfavnelse, men da våkner jeg..

Freeeeeaky altså.. *knegg*

Noe sier meg at jeg på ingen måte kommer til å bli sanndrømt her. ;-)

Klar for senga nå

skal bare lufte vofsen.  Denne har jeg på hjernen. tik tok!

Tok meg en tur på senteret nå seint i kveld, og tok en spinningstime + litt styrke på overkroppen. Kjenner jeg har trent nå, så nå skal jeg bare krype i køya. Har gått tur i dag, men disse dagene hvor jeg har trent også så kjenner jeg at jeg er sliten i kroppen. En go-sliten..

Sitter her i en stor reklamegenser som jeg har fått av apekatten, og savner han litt. Har jo nesten ikke sett han i dag, siden han svømte før jeg dro på senteret, også tok han over ungene og la de når jeg dro ned.

Fine, fine apekatten..


Nå skal jeg bare finne den senga da..

søndagstur

Dagen startet med en tur til en hytte i nærheten.. Der satt vi i lavoen og spiste frokost, og drakk kakao. Så utrolig hyggelig..

Min mor ble med, og apekatten, to hunder, meg og jentene. Herlig <3 Alle sammen er trøtte, og ser ut som vi nettopp har stått opp ( noe som er sannheten )

 

 

 

Det regnet litt, men helt klart til å leve med. Ble omtrent ikke fuktig engang.

Nå venter vi på at fårikålen til apekatten skal bli ferdig, så skal vi spise der, og etterpå er det svømming for jentene.

Dagene går og går.

Også har jeg blitt brunette igjen..

 

Så var det lørdag blitt

og det er helt greit.

Jentene kom på ettermiddagen og i kveld skal vi kose oss med pizza. Skal mekke noe greier..

I kveld etter at de har lagt seg, skal jeg farge håret. Jeg skal gå tilbake til brunette looken min. Nå er jeg litt lei dette røde/ blonde greiene. En ting som har vært hyggelig er at jeg har matchet apekatten *fnise*
Men nuh er det nok..

Jeg var med en vennine som skulle ut i kveld, og dermed trengte noe å ha på seg. Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg var veldig tilfreds. Nesten litt lettet.. Ikke pga jeg ikke skulle ut, ikke noe med barna, men tvers gjennom glad. Det var så deilig å bare være meg litt, og skravle med vennina mi. Jeg tror nesten jeg bare strålte litt.. Veldig rar følelse.
Jeg startet dagen med en laaang tur med voffen, så jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for å være vekk et par timer. Det kan ha mye med saken å gjøre..

Jeg har sluttet og lukte jobb. Jaja, sånn var det.. Min tur kommer vel.
Er hun ikke fin da? Jeg vet det er enten eller med slike pølsehunder. Enten liker man de, eller så gjør man ikke det..
Jeg liker henne, og vi nyter tiden sammen. <3

Ja, glemte..

At nå kan bare vinteren komme!

Har kjøpt vinterstøvler til jentene, og dresser / yttertøy er i boks!

:D

Taco-kveld!

I dag ble det tur til Tigerstaden, og det var hyggelig. Snakket så godt med apekatten i bilen, mens frøkna sov.

Fikk unnagjort det vi skulle der, og ventet på at mr monekyboy skulle bli ferdig med sitt møte. Kjøpte litt god mat, og spiste den på veien hjem..

Slapp av barnet, og har nå barnefri! Skulle hatt det i går, men far ville heller ha de i dag, og gjerne litt utover i morgen. Da sier jeg ikke nei, for jeg får mulighet til å spinne litt. Jeg kunne nok tatt de med, for de liker å være på treningssenteret. :)

Nå skulle jeg bare fikse et par ting her hjemme, så skulle apekatten mekke taco til meg. :D

Jeg kjører veldig safe når jeg spiser taco, men lurer veldig på hvordan andre gjør det.. Gi gjerne tips!

Ha en fortreffelig fredag, det skal jeg.

<3

Hurra!

Det er marsipan-tid..

Jada, jada, jada.. STOR dødssynd å spise de før i desember, men du og du så godt.. <3

Her er en tatt alt.. *plystre*

Dagen i dag begynte som alle andre, nemlig med en tur. Jeg kan ikke få sagt hvor deilig det er å rusle så tidlig om morningen. Jeg angrer som en hund hver gang, for vannet her er så trolsk og fin, også har jeg glemt tlf hjemme hver gang. *grynt*

Det er tåke over vannet, og greiner som henger ned over vannet. Det flyter gakk-gakker overalt som sover.. De er så fine. Denne vinteren skal jeg også mate de litt ekstra. Stakkars gakk-gakkene.

Trener i kveld, jeg er i rute.. :D

I morgen blir det tur til hovedstaden.

Også har jeg fått spotify <3

Lukter jeg en jobb på vei? *krysser fingrene*

Onsdag alt!

Tiden flyr i vei som kjent..

Vel, det ble en liten morgen-tur i dag. Den ble litt lengre enn i går, men ingen klaget ;-)
Denne gangen var bekledningen til ho mor mer anstendig. Selv om det ble beige jakke og grå bukser :o  *shhhh* Ikke si noe.

Noen fra bloggen har funnet meg på facebook. Jeg er der.. Skulle du adde meg, så husk da at jeg sjelden vet hva leserne heter, så gi et lite pip i såfall hvem dere er. Ref. nick o.l.

Dagen i dag har blitt brukt på fint lite konstruktivt. Sovnet ikke i går før seint pga foreldremøte, og tur til vennine, så ble jeg sittende etterpå å skravle med apekatten. Når han gikk måtte jeg ha litt ro-ned-Heidi-tid.
Har begynt på en ny bok som heter Storm i en Tekopp. Den er veldig søt.. Jeg liker helt klart slike romantiske klisseklass bøker. <3

I dag blir det lapskaus *opplyser* Kjøper to poser lapskausblanding på rema for slikk og ingenting. Har kjøttpølser fra i går, og en skinkeboks. Mixer alt sammen,og vips. Veldig godt ( og ikke minst billig ) Alt går på sparebluss da det ser ut til at pengene renner fortere ut enn inn. Noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, men men..
Det er jo enkel matematikk! Og ikke som matematikken til eldste. Den var så komplisert at selv ikke matte-læreren skjønte det. Herlig!

Vel, på tide å møte resten av dagen.. Krysse fingre for at jeg får sove til kvelden! 

Så var det

blitt et stykke inn i Oktober alt.

Jaja..

Gikk en liten rask tur med frøkna på morningen, og det var deilig. Nå sover hun som bare den.. Tror jeg skal gjøre det i morgen også.
Note to self: Sjekk håret før du går ut.. Fikk så mange rare blikk, og et lite øyekast på håret i det jeg kom hjem sa hvorfor. Hihi.

Picture this: Crocs, grå joggebukse, oransje ullkjole, ullfrakk ( som ikke rakk over kjolen ) og et totalt bustete hår. JADA.
Det var bare meningen at hun skulle få tissa litt, men jeg endte opp med å gå en liten tur. ;-)

Gjentagelse i morgen..

Helgen ble tilbrakt sammen med apekatten. Laget mye god mat, gikk tur med hundene, svømte på lørdag, shoppa litt med svigemor ( fikk tak i en ny bukse, råbillig.! ) spiste formiddagsmat med svigers, trente, var ute på lørdag ( bitteliten svipp. Mange sier det er så dyrt å gå ut, men jeg brukte ikke en krone. Det sier at man ikke bør bruke penger for å ha det moro, eller drikke for den del. Forrige helg brukte jeg knapt en hundrelapp ute.. ) Ja, i det hele tatt.. Gjort endel greier.

Har byttet sånn lysrør-sak på badet, HELT selv. Veldig stolt av det.. Hele greia truet med å ramle ned, men det gikk! \o/

Har fått ryddet litt på rommet til jentene, og fått unna litt. Nå ligger det hvertfall i esker på toppen av skapet, og ikke utover.. Jentene fikk beskjed om å rydde i lille skapet, og få inn bøkene der. ( bøker framme er så støvsamler. For to frøkner som ikke tåler midd, og en av de som sliter med husstøv allergi, kan man ikke ha sånt.. ) Flater som er lette å gjøre rent er bra! Men nå ligger alt utover gulvet, så man kan ikke gå der. Barna, de barna..

Har fått vasket endel tøy ( guri så spennende da gitt.. ) og fikk ødelagt vaskemaskinen. Sukk.. Noe må det være. Den kan brukes, men døra er i ferd med å ramle (?) av! Det ernte tull engang..

Og for mindre enn 5 min siden så ble jeg helt satt ut når de spilte " I dont want to miss a thing" på radioen. Den sangen er så altfor altfor fin, og gjør altfor altfor vondt å høre på..

En helt enkel fredag

Og jeg fikk roser av min kjære mor..

Det er alltid hyggelig! Mens jeg like godt tok bilder av de, så tok jeg bilder av kjøkkenvinduet. Der står det ganske mange orkidéer. Jeg elsker dem.. Det er ikke de dyreste, men de blomstrer stadig, og jeg kan flytte de overalt i leiligheten. De som blomstrer havner gjerne ved siden av tven, så jeg kan beundre de hele tiden.
Jeg ser at jeg burde ha strøket duken, men så langt har jeg ikke kommet.. :) 

Her er de alle sammen.. Om de viser tegn til å visne med stilken, så klipper jeg den, om ikke så lar jeg den være. Den nederst til venstre som er i blomst med hvite blomster, fikk jeg av apekattens foreldre til jul i fjor. Den er veldig villig.. 

 

Lille voffsen lever farlig med å ligge med nesa i rompa til apekatten ;)

Mange spør meg

hva er det riktige å si til noen som har mistet et barn..

Vel, det er ikke mange ting man kan si galt, det verste er vel å ikke si noe som helst..

Jeg kan gi noen tips til hva man bør helt klart styre unna, og hvorfor. Kanskje jeg tråkker på noen tær, men jeg kan love at jeg husker sjelden hvem som har sagt hva. Jeg husker bare ordene. Det er noe man bør ta med seg videre. Ordene har stor makt!

1. Jeg vet hvordan du har det for jeg mistet min kjære hund/ undulat/ gullfisk osv. 
- Denne tror jeg ikke må forklares, men jeg velger å gjøre det. Man skal _aldri_ under noen omstendigheter sammenligne dyr og mennesker. ALDRI. Og lurer du på hvorfor, så bruker jeg ikke mer tid på deg. ;) Hardt og brutalt..
Her kommer en til :
2. Jeg vet hvordan du har det for jeg mistet min kjære gamle tante Erna, Bestemor på 84 e.l.
- Igjen, sammenligning er ikke bra.. Jeg skal ikke si at det var ikke var vondt å miste min kjære mormor, for å ikke snakke om morfar. Men det kan virkelig ikke sammenlignes. Dessuten handler det litt om at min sorg, ikke skal konkurrere med din sorg. Din sorg er din private. Man kan aldri virkelig vite hvordan den andre har det.. Mange tar det forskjellig, helt etter hvilken dag det er, årstid, generelt humør o.l.
Denne er litt sår:
3. Jeg synes du er tøff, jeg ville aldri ha taklet det..
- Ville du ikke? Virkelig? Om du har mann og flere barn som trenger deg, så ville du rett og slett ikke taklet det? Vi mennesker er skrudd sammen på en utrolig måte. Vi fortrenger store deler av det ubehagelige, for å rett og slett takle det. Er du en av de få som er allerede på tynn is, så er det nok stor fare for at du faller gjennom. Men det skjer de færreste.. Jeg kan trygt si at jeg har "taklet" dette dårlig.. Rett og slett forferdelig.. Jeg har hatt dager hvor jeg har trodd at jeg ikke ville klare det. Men jeg er her. To år etterpå er jeg her.. Jeg trodde aldri jeg ville "takle" det.. Men hadde jeg noe valg? Dessuten er takle et dumt ord. Styr unna..
4. Du kan jo få flere barn, så dette går nok bra.
Om denne trenger noen forklaring, så er jeg trist på dine vegne.. INGEN kan erstatte den som er tapt. ALDRI. Om dette var mulig, ville det vært en medisinsk sensasjon..

Dette er topp 4 om hva man bør styre unna. Jeg kunne skrevet en hel avhandling på hvert punkt, men lar det være..

Okay, La oss si du sa noe som fikk den andre til å gråte.. Er det galt? Om du synes det er skrekkelig forferdelig at den andre gråter, så styr unna. Si minst mulig, spe på med standard fraser som
- Jeg kan ikke vite hvordan du har det..
- Dette var fryktelig trist, jeg er så lei meg..
- Beklager så mye for ditt tap

Styr unna muligheten til å trøste..
- Du er ung, dette klarer du
- Du kan få flere barn ( denne er ALLTID feil.. )

- Du har de andre barna å tenke på.. ( ja, legg mer stein til byrden.. Jeg synes jeg "takler" dette dårlig, så jeg trenger mer dårlig samvittighet for at jeg kanskje ikke "takler" barna.. )
- Tiden leger alle sår

Tenk hvilken setting du er i.. Har du bare to minutter, så ikke spør og grav. Man føler man ikke kan svare i utgangsdøren på butikken, og da tror du kanskje at alt går bra, siden man sier alt går bra. Men det føles feil på flere punkter å skulle gre ut om tilstanden der og da.

Ja, jeg kan smile, le, leke sosial, snakke om vær og vind, bekymre meg for barna, for regninger, for alt.. Men inni meg har jeg en stor-liten  klump som hele tiden minner meg om sitt nærvær. Den heter sorg, og er ikke alltid like lett å takle.. Så når dagen er tung.. Barna bare vil krangle med meg, og sikkert hatt en dårlig dag på skolen, regningene truer med sitt nærvær, man har hodepine, middagen lager seg ikke selv, ikke forsvinner oppvasken heller, så dukker ofte denne stor-lille klumpen opp og melder seg. Den blir alltid den lille dråpen(?) som fyller begeret. Den lille ekstra knekken i hverdagen som man skal komme seg gjennom.

Om noen virkelig med hele sin tyngde, full tro og overbevisning kan fortelle meg at alt vil gå BRA, så fortell meg det. For det er akkurat det jeg trenger å høre..

Hvis ikke, så bare vær deg selv og  la oss snakke om minstemann når det føles naturlig, ikke bli redd om jeg gråter, ikke tenk noe over det om jeg ikke gråter heller.  Egentlig kan man gjøre få feil, men tenk over det to ganger før du sier noe. Alt som trengs er et lite øyeblikk, for man skal vite at ordene har stor makt.


Lille vakre minstemann..

Lever!

Og snart bækk in buisness..

Formen har vært helt elendig, med feber og gørr, men ser ut til å være stigende nå. Takk og pris. Har litt å gjøre..

Har begynt på små-prosjekter her hjemme uten barn, og det ser ut til å gå bra. Må få unna litt altså..

Skal få shinna opp litt på rommet deres, så det blir litt bedre plass og ordning.

Nyter tiden alene med vofsen, men kunne godt vært spart tusen millioner deppis tanker. Grynt.

Nuh er det en  liten tur på gang med en vennine. Deilig...

Det er søndag...

Og jeg gjør ikke annet enn å prøver å bli frisk.. sukk...

:(

Yes

Jeg er glad i barna mine..

Men nuh har jeg barnefri! :D

Bråvåknet!

sånn rett etter jeg sovnet.. Begge to kom å fortalte at det hadde vært noen uhell her.. Så det var bare å stå opp å skifte på sengene. Nå merket jeg godt at jeg planlagt at kanskje _en_ hadde et uhell, ikke begge to på likt. Så de fikk rett og slett dele en ren seng, og en ren dyne. Nå har jeg en kjempe vask..sukk.

Men en som snek seg inn midt i all ståheien var apekatten <3 Jeg følte meg ikke helt i form, så jeg la meg ganske tidlig.. Så rundt 22 eller noe sånt. Apekatten kom snikende inn, like før tolv. Jeg ble veldig glad, selv om jeg var stresset. Det er heldigvis lettere å få de til å sove når det har skjedd tidligere på kvelden enn om det skjer midt i nattan.

Note to self:
Trenger mer sengetøy, som matcher! Jeg blir gal av at de ikke har likt, for de skal alltid ha det den andre har, men ingen vil låne bort.. Grynt!

Ellers så skjer det ikke så mye.. Jeg skulle hatt barnefri i går, men far var syk. Så jeg håper han er i farta i dag, for jeg har lagt planer! :D
Planer er bra!

For de som lurer..Det ER høsten :

hun er blitt så stor!

Frøkna er fem måneder nå, og tiden har gått så fort..

Synes nesten jeg har hatt henne for alltid. Her er hun bare 7 uker...

 Dette tok jeg i stad.. synes hun var så morsom.. Jeg lå der ved siden av henne, og da snorket hun som et uvær<3

Tittei

Tenkte jeg skulle dele hva jeg laget til middag i går. Vanligvis bruker jeg ikke fortelle hva jeg lager, men.. ( synes ofte det kan virke litt skrytete, men nok om det )

I går laget jeg fiskegrateng. Barna synes den er veldig god, og spiser godt av den. De har egentlig aldri hatt noe problemer med å spise fisk, og det er godt. Jeg lager den helt på slump, avhengig av hva jeg har tilgjengelig, så det blir bare ca mål.

Jeg kutter opp biter av torsk, så det dekker en ildfastform. Min er nok i størrelse middels.. Det blir ca 600 gram + med torsk.

Så koker jeg makaroni, ca et normalt kjøkkenglass (?) fylt med makaroni. Det blir kanskje 3 dl, elns. Jeg bruker fullkornspasta.. Koker den ikke helt spiseklar, men nesten. Fyller den over torsken.

Så lager jeg hvit saus.. En stor klump smør, som jeg blander med litt melk når den er smeltet. Så tilsetter jeg jevning som er maizena blandet i melk. Blander det inn i melken som er i kjelen. Heller på mer melk, så det tilsammen er blitt ca en liter melk i kjelen.. Hihi. Jeg høres jo helt forferdelig ut..

Men altså.. Når sausen er blitt veldig tykk, så tilsetter jeg tre eggeplommer. Hvittene pisker jeg og tilsetter makaronien og fisken i formen. Så strør jeg hvitløkspulver på alt sammen, og tilslutt heller jeg hele hvite sausen over i formen.
Dette er før den hvite sausen, men jeg har helt på eggehvittene.



Strør på godt med geriljemel, og setter den i ovnen på 180 grader i minst 35 min. Torsken min er rå, så den må få tid til å koke.
Her går den i ovnen.. Ser veldig lys ut, men den er bra.


Koker potetene og rasper litt gulrøtter mens det gjør seg ferdig i ovnen.

Den kan lett gjøres glutenfri, da det er et problem her i huset. Da bruker jeg selvfølgelig også maizena (liker det bedre enn hvetemel.. ) glutenfri makaroni, og rasper glutenfri knekkebrød som strøs på toppen. Det finnes glutenfritt ferdig raspegreiesak, men har aldri brukt den.
Vips!
Lar den stå og "sette" seg litt etter jeg har tatt den ut av ovnen. Ca 5-10 min, da blir den best.


Et stk hund mente det var helt grei å ligge på ryggen min. Nå liker ikke jeg å ta bilder av min bakdel, men her er henne..

Tar jeg fram pleddet er hun HELT klar for å krølle seg under det. Det har blitt en kveldsrutine.. <3