Vel, det er ikke mange ting man kan si galt, det verste er vel å ikke si noe som helst..
Jeg kan gi noen tips til hva man bør helt klart styre unna, og hvorfor. Kanskje jeg tråkker på noen tær, men jeg kan love at jeg husker sjelden hvem som har sagt hva. Jeg husker bare ordene. Det er noe man bør ta med seg videre. Ordene har stor makt!
1. Jeg vet hvordan du har det for jeg mistet min kjære hund/ undulat/ gullfisk osv.
- Denne tror jeg ikke må forklares, men jeg velger å gjøre det. Man skal _aldri_ under noen omstendigheter sammenligne dyr og mennesker. ALDRI. Og lurer du på hvorfor, så bruker jeg ikke mer tid på deg. ;) Hardt og brutalt..
Her kommer en til :
2. Jeg vet hvordan du har det for jeg mistet min kjære gamle tante Erna, Bestemor på 84 e.l.
- Igjen, sammenligning er ikke bra.. Jeg skal ikke si at det var ikke var vondt å miste min kjære mormor, for å ikke snakke om morfar. Men det kan virkelig ikke sammenlignes. Dessuten handler det litt om at min sorg, ikke skal konkurrere med din sorg. Din sorg er din private. Man kan aldri virkelig vite hvordan den andre har det.. Mange tar det forskjellig, helt etter hvilken dag det er, årstid, generelt humør o.l.
Denne er litt sår:
3. Jeg synes du er tøff, jeg ville aldri ha taklet det..
- Ville du ikke? Virkelig? Om du har mann og flere barn som trenger deg, så ville du rett og slett ikke taklet det? Vi mennesker er skrudd sammen på en utrolig måte. Vi fortrenger store deler av det ubehagelige, for å rett og slett takle det. Er du en av de få som er allerede på tynn is, så er det nok stor fare for at du faller gjennom. Men det skjer de færreste.. Jeg kan trygt si at jeg har "taklet" dette dårlig.. Rett og slett forferdelig.. Jeg har hatt dager hvor jeg har trodd at jeg ikke ville klare det. Men jeg er her. To år etterpå er jeg her.. Jeg trodde aldri jeg ville "takle" det.. Men hadde jeg noe valg? Dessuten er takle et dumt ord. Styr unna..
4. Du kan jo få flere barn, så dette går nok bra.
Om denne trenger noen forklaring, så er jeg trist på dine vegne.. INGEN kan erstatte den som er tapt. ALDRI. Om dette var mulig, ville det vært en medisinsk sensasjon..
Dette er topp 4 om hva man bør styre unna. Jeg kunne skrevet en hel avhandling på hvert punkt, men lar det være..
Okay, La oss si du sa noe som fikk den andre til å gråte.. Er det galt? Om du synes det er skrekkelig forferdelig at den andre gråter, så styr unna. Si minst mulig, spe på med standard fraser som
- Jeg kan ikke vite hvordan du har det..
- Dette var fryktelig trist, jeg er så lei meg..
- Beklager så mye for ditt tap
Styr unna muligheten til å trøste..
- Du er ung, dette klarer du
- Du kan få flere barn ( denne er ALLTID feil.. )
- Du har de andre barna å tenke på.. ( ja, legg mer stein til byrden.. Jeg synes jeg "takler" dette dårlig, så jeg trenger mer dårlig samvittighet for at jeg kanskje ikke "takler" barna.. )
- Tiden leger alle sår
Tenk hvilken setting du er i.. Har du bare to minutter, så ikke spør og grav. Man føler man ikke kan svare i utgangsdøren på butikken, og da tror du kanskje at alt går bra, siden man sier alt går bra. Men det føles feil på flere punkter å skulle gre ut om tilstanden der og da.
Ja, jeg kan smile, le, leke sosial, snakke om vær og vind, bekymre meg for barna, for regninger, for alt.. Men inni meg har jeg en stor-liten klump som hele tiden minner meg om sitt nærvær. Den heter sorg, og er ikke alltid like lett å takle.. Så når dagen er tung.. Barna bare vil krangle med meg, og sikkert hatt en dårlig dag på skolen, regningene truer med sitt nærvær, man har hodepine, middagen lager seg ikke selv, ikke forsvinner oppvasken heller, så dukker ofte denne stor-lille klumpen opp og melder seg. Den blir alltid den lille dråpen(?) som fyller begeret. Den lille ekstra knekken i hverdagen som man skal komme seg gjennom.
Om noen virkelig med hele sin tyngde, full tro og overbevisning kan fortelle meg at alt vil gå BRA, så fortell meg det. For det er akkurat det jeg trenger å høre..
Hvis ikke, så bare vær deg selv og la oss snakke om minstemann når det føles naturlig, ikke bli redd om jeg gråter, ikke tenk noe over det om jeg ikke gråter heller. Egentlig kan man gjøre få feil, men tenk over det to ganger før du sier noe. Alt som trengs er et lite øyeblikk, for man skal vite at ordene har stor makt.
Lille vakre minstemann..
5 kommentarer:
I see Bug's old toys <3
Yes, i almost made a comment about that..
I really like this happy, toys everywhere and big smile picture.
<3
Liker måten du skriver på....og det er sant...man kan ikke tenke seg til det. Selv om man har hatt en lignende situasjon. Det er aldri den samme, og ikke samme personer det er snakk om heller. Jeg bare beundrer deg jeg Heidi. Enkelt og greit. For at du deler deg selv med de som leser. Både dårlige og bedre dager:)
Kjære Heidi...
Bra innlegg! Så mange kloke ord som vi alle kan ta med oss, i flere sammenhenger. Ingen kan forstå, ingen skal forstå, for vi har ikke mulighet til å si "jeg skjønner hvordan du har det, "TRor meg,det vil gå over", "det vil bli bedre"...
Du har din sorg, og den svinger fra dag til dag, men den er der, alltid. Smerten sitter spikret, selv om dager er gode, latterfulle og "bekymringsfrie". Du har din sorg å bære på. Du har mistet din eneste sønn på en så vond måte, at vi har ikke ærend å forstå. Vi kan bare ane den smerten du har ved å lese alt du har skrevet fra dag én.
Alle med barn kan kjenne på frykten og smerten over å miste et barn, men ingen kan forstå.
Ja, jeg syns du er sterkt, men du har ikke hatt noe valg. Ja, jeg beundrer deg, fordi du har klart å holde hodet over vannet og ikke latt mørket ta deg. Men du har ikke hatt noe valg.
D
Og her kommer klemmen fra meg til deg :-)
*klem*
Legg inn en kommentar