Henger etter for halv pris..

Har fått endel oppgaver jeg må få gjort unna, men vi tar den enkleste løsningen og tar de over helgen.

Skal straks på jobb, igjen, og har jobbet disse tre dagene. Sist trodde jeg det bare skulle bli i dag, men jaggu ble jeg ikke oppringt om å få jobbet noen dager til. Sånt liker vi.

17.mai kom og gikk. Så på barna gikk i tog, spiste hos svigers så var det å levere barna, så puste litt i bakken, så gjøre ferdig flere prosjekter på engang som jo er for mye, så ingenting ble gjort. Nesten hvertfall. Ikke ting som synes.

Jeg er stadig på nett, men mangler noe å fortelle. Hmm. Det skjer endel ting i helgen, så jeg får vel mer å snakke om til uka. (Altså, det skjer jo ting, men det er bare _så_ mye som andre ville interessert seg for )

Vurderer fortsatt hva jeg skal bruke bildene av minstemann til, men det er ikke noe hast. Nå kan jeg endelig se på de uten å bryte ut i krampegråt. Det har begynt å begrense seg til noen tårer i øyekroken. Framgang.

Nå er det tannpuss og så er det senvakt. Ha en flott langhelg.

(totalt hekta på yes man  I know, jeg burde vært skutt :/  )

Onsdag

Det er blitt til dagen før kristi himmelfartsdag.

Jeg var syk mandag og tirsdag, og det er kjipt. Når man jobber som vikar, kan man ikke bli syk. Man skal være frisk hele tiden, så jeg var nokså skuffet over denne kroppen her. Men hva hjelper det.. Jeg var satt opp de timene, så jeg får betalt, men det kan gjøre at jeg ikke får jobb der. Det ble snakket så vidt om at de trenger meg torsdag om neste uke, og kun den dagen.
Det har jeg forsåvidt hørt før, men denne gangen tror jeg dem. Sukke og akke..

De bildene vi har fått har jeg tenkt mye på.. Jeg har jo selvsagt lyst til å bruke dem. Spesielt et av minstemann hvor han ligger på magen. Lurte på å skrive en tekst over, ala den "da du ble født elsket jeg deg, da du var en time gammel ville jeg dø for deg" elns. Må finne de riktige ordene,men..
Hvis ikke vil jeg ha noe annet. Jeg har jo selv skrevet et dikt, men tenker det blir for langt. Kanskje den med "små fotspor setter også spor"
Nei, jeg vet ikke..
Må photoshop'es litt også, for å være sikker. Og det har jeg ikke selvsagt..Heldigvis har jeg et Forum hvor det sikkert finnes en som vil hjelpe en stakkar.

Jeg vil bare ikke at det skal bli teit, så hvordan skrive noe, hva skal skrives og hvordan få det til å se bra ut. Hvor stort skal det være, siste problemet mitt er hvor det skal henge, men jeg finner alltids en råd.

Så det er onsdag. Det er krysset mange merkedager ut av kalenderen nå, og det går faretruende fort fram til august. Jeg er forberedet, men det blir tungt. Hvert eneste år så går jeg på en smell. Det er som om jeg glemmer hvor vondt det gjorde i fjor, så da får jeg dobbelt sjokk selv om jeg er forberedet. Det går jo ikke an, sier du. Men jo :/

Skal hilse på baby igjen i morgen. Snart tre uker gammel. Lille søte baby. Sukk hjerte, men brist ikke.

Ha en fin langhelg!

Nå er den her!

Her kommer et lite utdrag, så dere kan få et blikk i hva jeg har fått.

husk, jeg eier alle rettigheter til alle bilder jeg legger ut. Dette var noen av visningsbildene vi fikk se da vi skulle bestille.. De to nederste er de som ble tatt med hjem den ene gangen. Den første gangen vi bestilte valgte vi et gratis bilde av hele familien. Det har jeg valgt å ikke ha selv, men jeg la ut noen av de andre "LykkeligFamilieTM" bildene vi tok. Altså, de to siste bildene har jeg i ramme på veggen. Det helt siste ble også redigert for å dempe lyset, da minstemann var litt blek der, og det skar litt med min semi-brune hud. Ikke at jeg finnes brun, men akkurat da var jeg lettere gyllen.
De skar også vekk deler av armen min, og fjernet diverse sår og arr. Kan legge ut det en annen gang, siden jeg nå må snu litt og ordne litt på det først *lat*

Hmmmm

For de som lurer. Cden fra Fame er fortsatt ikke kommet.

Venter spent.

Har en dag med jobb igjen i denne uka, og en dag neste uke. Kun denne ene dagen i neste uke foreløpig. Det blir ikke mye til lønn i mai kan man si :/
 Men man skal alltid se livets lyse side. Jeg får tid til å trene mer og sykle mer.

Nettopp kommet hjem fra en fin liten runde nå. Fortsatt støl etter en styrkerunde på tirsdag, men fornøyd med innsatsen. Nå er det dusj og legging av barn. I morgen er det faktisk fredag, og jeg har fått handlet for helgen allerede i dag. Nå skal det blir en slutt på akutt-handle på lørdag ettermiddag, for å sikre meg i helgen. Dessuten er det mer økonomisk har jeg hørt å handle stort og planlagt. Alle monner drar.

*venter fortsatt i spenningen på den cden fra fame altså*

Ting jeg er takknemlig for:

1. To flotte jenter! Det kan jeg ikke få sagt nok..
2. En kropp som fungerer, selv om den har sine bulker, skraper og det finnes (stort) behov for kirurgiske forbedringer
3. En helt grei sykkel. 
4. Utrolig fine kollegaer <3
5. At det snart er loppemarked!!

Prøver å ikke tenke på det

men det lar seg ikke gjøre.

Jeg valgte bevisst og ikke nevne 1. mai og hva den datoen betyr for megi forrige innlegg. Det er jo en helt vanlig, eller skal man si uvanlig dag. Det er delte meninger om hvor bra den er, da enkelte har meninger om den som ikke bare er positive. En kommunistisk dag. Men uansett, det var ikke den debatten jeg skulle ha ( med meg selv? ) her.

1. mai står for meg som den datoen da uroen snudde fra at noe kunne være galt til noe var virkelig alvorlig galt. Det var den lengste dagen i mitt liv, men samtidig så rask og ikke minst fjern. Som flere sikkert skjønner er det snakk om 1. mai 2007.

Det var den dagen jeg valgte å ta med minstemann til legevakta for å få vite om noe kunne gjøres. Egentlig var jeg redd for at den planlagte dren-operasjonen skulle utsettes bare noen dager seinere, og ikke minst' herlighet Heidi, gutten har bare feber, han er jo ikke dødssyk' som hindret meg å dra dagen før til fastlegen.
Man vil jo ikke virke hysterisk...

Besøket på legevakta resulterte i en lang sykehusinnleggelse, hvor han fikk komme hjem noen timer på perm på 17. mai, men måtte tilbake kort til etterpå. 1. mai var den dagen jeg fikk livet snudd på hodet, så om man ser på dagen slik så er det jo kanskje litt rart jeg ikke nevnte den for noen dager siden. Så mye følelser den setter i sving. Likevel valgte jeg å la være.

Det er som om jeg får dårlig samvittighet når jeg nevner han hele tiden, samtidig er han i tankene mine hele tiden. Spesielt i disse dager når vi har strålende vær. Sommeren vil alltid for meg være en lang nedtelling til 30 august da alt var over. Enda en dag, enda en måned, enda et år uten min kjære minstemann.

Det har altså gått tre år. Om noen hadde fortalt meg hvordan livet mitt skulle bli om tre år ville jeg fjernet meg fra denne planeten for lenge siden. Men jeg er her. Jeg lever. Jeg puster. Når skal de mørke tankene bli byttet ut med sommerens glade tanker?

Når skal det slutte å gjøre vondt når jeg ser gravide, babyer, 1,5 åringer og spesielt 4 åringer? Det er vondt å innrømme for jeg takler det ikke så godt som jeg vil. Følelsene kan man ikke rømme fra. De sier til meg at jeg skal ta dekning, her kommer det noe som er vondt. Men stikke kan man ikke, man må stå i stormen med full styrke. For forstår virkelig noen som ikke har mistet et barn hva det vil si? Jeg trodde kanskje jeg kunne sette meg inn i det, men jeg skjønner nå at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om ringvirkningene, senvirkningen og den urokkelige angsten som sitter i kroppen for man er så skrekkelig redd for å oppleve dette på nytt.
Jeg klarer ikke det. Jeg er ikke sterk, jeg er ikke tøff... Det gir en flau smak i munnen når noen sier det. Jeg valgte den feigeste løsningen og det straffer seg i dag.

Jeg ville trodd jeg hadde kommet lenger på 3 år. Litt nærmere aksept. Han måtte av en eller merkelig grunn dø så alt for tidlig. Men jeg er ikke det.

Det er en tung måned, en tung tid. Mai, du skjønne milde, dra til blokksberg med hele deg. Ring meg når sommeren er over.

gjentagelser

Føler jeg har sagt dette noen ganger nå, men jeg har altså jobb til uka, men så (igjen) vet jeg ikke noe mer.
Har tre tidligvakter og en senvakt, så det blir mye gjesp på meg framover. Hatt tidligvakt hele denne uka som var, og på torsdag kjente jeg var inderlig sliten jeg ble av det. For jeg får ikke sovet mer, eller lagt meg tidligere.
Man har jo ting man skal gjøre, klær som skal vaskes, barn som skal gis mat osv.

Kato – Turn The Lights Off (feat. Jon) - Radio Edit
Denne hører jeg på Spotify nå.. Og til denne sangen har jeg gjort ferdig rommet til jentene halvveis. Sendt de avgårde med far tidligere i dag, og tenkte å bruke deler av dagen på å få vasket der ( grundig) og gjort om litt. Tidligere har de stått i en kortside-mot-langside, så hodene  er inntil hverandre i en L formasjon,  Nå skal de stå på hver sin side av rommet. Gleder meg, og det begynner å bli veldig bra..


Flere har spurt om disse Fame-bildene, og jeg må bare få takke for en utrolig respons. Det var over all forventing. Ikke at jeg forventet meg noe som helst, for jeg var bare frustrert og lei. Ikke ble jeg videre oppmuntret av besøk på Nav, men jeg har nytt mot.
Heidi _skal_ få det til.

Så jeg vil rette en stooor takk til de involverte, som har gjort det mulig for meg å kjøpe bildene. De ble innkjøpt forrige helg, så de vil være i posten om få dager. Kanskje alt til uka? Det var to ukers leveringstid, så den som lever får se.

Skal legge ut noen go-biter, spesielt av de som ble vist på visningen. De er ferdig retusjerte, så jeg kan glemme hvordan jeg ser ut ;)
Må innrømme at jeg ikke helt kjenner meg igjen i noen av bildene, men jeg er jo ikke i fokus. Det var for å ta vare bilder av jentene sammen med minstemann, og selve minstemann bildene.

Nå gjenstår det bare å få kjøpt noen av de bildene som ble tatt til 1 årsdagen hans. Ting Tar Tid, men tid har jeg nok av føler jeg.

Vel, god lørdag alle sammen. Både de synlige og usynlige leserne. Jeg vet dere er der, og det varmer.