tirsdag 22. februar 2011

Et lite besøk

Jeg orker ikke alltd å ta turen innom, da jeg har erfart at bloggen ofte blir brukt mot sin hensikt.

Dagene flyyyr avgårde og det er nok å ta tak i. På hjemmefronten er det endel oppussing som gjør at man ikke alltid har overskudd. Etter at vålking klåsetten var på plass, ble gangen oppe neste prosjekt.
Alt er revet  av undertegnede. Skulle opprinnelig legge tapet, men det blir plater der (også). Nye dører er innkjøpt, og skapet som skal stå der er nå malt. ( og fått nye knotter) Samt en hylle har fått nytt strøk.
Neeeesten hele taket er lagt, så da gjenstår det å bytte de nevnte dørene, sette opp karmer til de, legge plater på veggene, legge gulv og få opp noen lamper.

Midt oppi dette prosjektet (skal man helst leve litt, men også) rydde rommene til jentene. De har fått nye senger som ikke har kommet!! Men de skal monteres, og få nye lamper og litt diverse stæsj. De trenger en oppmuntring. De skal nå få hver sin køyeseng, med sofa. Det er mye som skal kjøpes inn, men vi tar berømte skippertak når vi kan.

Gangen nede og det elektriske er neste prosjekt. Så håper jeg å få malt huset og begynt på badet i første etasje. Den tid den sorg.

Mulig vi trenger enda mer kapital enn det som er tilgjengelig nå, men igjen, den tid den sorg.

Utenom alle prosjekter og styr så skjer det helt andre ting på det mer private plan. Jentene har blitt så store nå, så jeg ønsker ikke å dele for mye, men det er tungt.

Det evige morshjerte klandrer seg selv for alt som har skjedd, men det er samtidig godt å høre at ting kunne vært verre. Det kunne vel alltid vært verre. Nå er engang ting som de er, og jeg håper vi kan vokse på det og blir sterkere som familie.

Jeg er altså tilstedet og jeg lever. Skal begynne å jobbe 80% i mars, og det kan bli utfordrende og litt tungt. Nå skjer det veldig mye og Heidi tar store kvantesprang i hva hun skal forholde seg til og læringskurven er bratt. Nå snakker jeg ikke bare om jobben nei ;-)

Er livet verdt å leve? Hvordan ville du levd med alternativet? Heidi fortsetter videre!

tirsdag 25. januar 2011

Denne dagen har også en ende..

Som alle andre dager.

Lille kjære minstemannen min.

Du skulle blitt fem år i dag. Store-lillegutten min ville blitt så stor. Lillebror ville vært irriterende, masete, morsom, inderlig elsket og er nå dypt savnet.

Minuttene snegler seg fram til tidspunktet hvor jeg fikk holde deg for første gang for fem år siden. Lille-store supermann på over 4 kg. Du har det vel godt nå håper jeg. Jeg kan ikke få besøkt graven din, orker ikke enda en bursdag foran en kald stein.

Savner deg så inderlig. <3

klem fra mamma

Minstemann fylte 1 år, og var allerede veldig syk. Nå startet sykdommen, og den vil etterhvert bli erstattet av  mange år med sorg og savn. Ufattelig..

fredag 21. januar 2011

Love me when I am wrong

3 doors down kan få sagt det. 

There’s another world inside of me that you may never see,
There’s secrets in this life I can’t hide.
Well, somewhere in this darkness, there’s a light that I can’t find
Well, maybe its to far away, maybe I’m just blind
Maybe I’m just blind,

Chorus

So hold me when I’m here,
Love me when I’m wrong,
Hold me when I’m scared,
And love me when I’m gone.

Everything I am,
And everything in me,
Wants to be the one you wanted me to be.
I’ll never let you down,
Even if I could,
Give up everything,
If only for your good,

So hold me when I’m here,
Love me when I’m wrong,
Hold me when I’m scared,
You won’t always be there,
So love me when I’m gone.
So love me when I’m gone

Refrain

When your education x-ray cannot see under my skin,
I won’t tell you a damn thing that I could not tell my friends.
Now roaming through this darkness,
I’m alive but I’m alone,
Part of me is fighting this but part of me is gone.

Chorus

So hold me when I’m here,
Love me when I’m wrong,
Hold me when I’m scared,
And love me when I’m gone.

Everything I am,
And everything in me,
Wants to be the one you wanted me to be.
I’ll never let you down,
Even if I could,
Give up everything,
If only for your good,

So hold me when I’m here,
Love me when I’m wrong,
Hold me when I’m scared,
You won’t always be there,
So love me when I’m gone.

Maybe I’m just blind.

Ta deg sammen nå, Heidi.  Jentene kommer snart og du har masse å gjøre..

Heidi henger etter for halv pris! Endelig i natt sov jeg, men som jeg drømmer da. Eller har mareritt kan man si. Fæle grusomme ting.. Blir helt svett.

I kveld er det taco. Får vel feire at vekten tipper litt nedover igjen. Det er tilbake på mandag, om jeg kjenner meg selv rett. Hei, og hå!

lørdag 15. januar 2011

Det er lørdag

:)

Nyter en stille rolig morgen/ ettermiddag etter en god frokost. Har helt greie dager egentlig, men nettene er lange og tunge.

I natt våknet jeg av jeg gråt. Jeg gråt så stille, så stille, akkurat som om jeg var redd for å våkne av meg selv. Var helt ødelagt i hodet når jeg våknet kl 10. Da har jeg sovet nesten tolv timer i strekk, annet enn den lille våken-perioden min når jeg gråt.

Så hvorfor gråt jeg sier du? Nei, si det.. Det er en lammende følelse som gjør at jeg ikke får puste. Jeg kan ikke fatte ei heller forstå at minstemann ikke kommer tilbake. Kanskje rart når det har gått så lang tid.Men sorg er veldig fysisk. Det kjennes i hele kroppen som en fysisk plage. Den gjør at jeg ikke får puste, den gir smerter i magen, hodet, lammende følelse i beina så jeg ikke orker å gå. En rastløshet som gjør at jeg ikke får sove eller finner ro.

Ikke kan jeg "ta meg sammen" heller..

Ikke bare et lite hjertesukk, men mye frustrasjon renner ut av meg i dag. Skal det aldri ta slutt?

Jeg spiser for mye, jeg spiser for lite, jeg går lange turer, jeg ligger på sofan, jeg gråter, jeg er sint, jeg smiler og ler. Jeg rydder alt jeg kan og orker, jeg er passiv og sliten, jeg flykter inn i jobb, jeg skulker og er hjemme.

Så mange absolutter, og mange rake motsettinger. Finne indre ro og balanse, Heidi. Senk skuldrene, pust med magen.


*hypeventilerer videre denne stille og rolige lørdagen*

lørdag 1. januar 2011

2011

Det skjedde mye i fjor, og det skjer vel enda mer i 2011. ( Får man håpe?)

Veldig mange innlegg rundt omkring som setter seg litt fast i halsen min, men jeg skal nok tåle det. Sitter her litt sliten etter en lang skitur i går og en lang dag/kveld. Sånn er det vel for de fleste vil jeg tro. Jeg hadde et ønske om å være helt alene egentlig, men det ble veldig hyggelig sammen med andre også.

Nyttårsforsettene står i kø. Dette året her ( som alle andre? ) skal jeg heller ikke begynne å røyke. Ellers er det en kort liste gitt..


Kjære vakre minstemann.
Nok et år hvor jeg ikke fikk gjort det jeg skulle,. Nok et år har gått og enda et år fra jeg sist holdt deg i mine armer. Min vakre skjønne engel.
Jeg prøver.. Jeg prøver å senke skuldre, jeg prøver å nyte nuet.

Teller du år blir livet kort,
teller du dager, går livet fort,
teller du timer, varer livet en stund,
men lengst varer livet
om du nyter hvert sekund.

lørdag 25. desember 2010

Denne julen

har jeg lært mange ting.

  • Jeg kan steke ribbe om jeg må.. Det var ikke min feil at den var så mager, så den ble litt tørr. Men svoren var helt klart en tier! 
  • Jeg har fått bestilt bøker fra biblioteket, og de rakk å komme fram! 
  • Jeg er en racer på hurtig-rengjøring.
  • Jeg er velsignet med en fin-fin familie som gir god stemning og har høy trivselsfaktor selv når man ikke fortjener det. 
  • Jeg har fått den kuleste kaffekanna ever, til tross for at jeg ikke drikker kaffe selv. 
  • Jeg har en verdens fineste kjæreste <3
  • Jeg har virkelig lært at julen er til for barna. Barna var fine, omsorgsfulle og veldig takknemlige. Selv om de ikke fikk alt på ønskelista så fikk de det som stod øverst, nemlig ski. To så glade barn har jeg ikke sett på lenge.
  • Prøver å lære meg å nyte nuet <3


( I bakgrunnen så skimtes det evige trappe-prosjektet. Sukk hjerte, men brist ikke. Det blir bra til slutt, lover! )

Heidi på kontoret! Tok siste innspurt før julen, men det blir lange dager i romjula. Jaja, jeg kjeder meg hvertfall ikke. :D

 Jentene hadde nyyyydelig kjoler! elendig kamera, så bær over med meg..
To av de fineste <3

tirsdag 14. desember 2010

Hjerte mitt

ligger under snøen, under bakken, langt nede i den kalde jorda.

Jeg blir aldri hel uten deg her sammen med meg. Sammen med oss, hvor du hører hjemme. Vondt vondt vondt. Så inderlig lei av å ha vondt. Hvorfor?

Det er jul nå og det skulle bare vært glede og forventning. En adventskalender mangler på hylla, et lite luciabarn i tog, en liten pepperkake-baker, krokete dorullnisser som er laget av flittige hender i barnehagen. En forkjøla liten gutt på fanget mens mamma leser bok. En varm, sprell levende og smilende lyshåret gutt. Men du er ikke her.

Det jeg har gjort for deg nå er å pynte til jul. Jeg kan bare sette ned lys, og legge ved en liten reindyrbamse og en nisse fra søstrene dine. Hjerte mitt henger på steinen og sier så tydelig den bare kan "Elsker deg".

Besøk meg i drømmene mine for du er så inderlig savnet.