tirsdag 22. februar 2011

Et lite besøk

Jeg orker ikke alltd å ta turen innom, da jeg har erfart at bloggen ofte blir brukt mot sin hensikt.

Dagene flyyyr avgårde og det er nok å ta tak i. På hjemmefronten er det endel oppussing som gjør at man ikke alltid har overskudd. Etter at vålking klåsetten var på plass, ble gangen oppe neste prosjekt.
Alt er revet  av undertegnede. Skulle opprinnelig legge tapet, men det blir plater der (også). Nye dører er innkjøpt, og skapet som skal stå der er nå malt. ( og fått nye knotter) Samt en hylle har fått nytt strøk.
Neeeesten hele taket er lagt, så da gjenstår det å bytte de nevnte dørene, sette opp karmer til de, legge plater på veggene, legge gulv og få opp noen lamper.

Midt oppi dette prosjektet (skal man helst leve litt, men også) rydde rommene til jentene. De har fått nye senger som ikke har kommet!! Men de skal monteres, og få nye lamper og litt diverse stæsj. De trenger en oppmuntring. De skal nå få hver sin køyeseng, med sofa. Det er mye som skal kjøpes inn, men vi tar berømte skippertak når vi kan.

Gangen nede og det elektriske er neste prosjekt. Så håper jeg å få malt huset og begynt på badet i første etasje. Den tid den sorg.

Mulig vi trenger enda mer kapital enn det som er tilgjengelig nå, men igjen, den tid den sorg.

Utenom alle prosjekter og styr så skjer det helt andre ting på det mer private plan. Jentene har blitt så store nå, så jeg ønsker ikke å dele for mye, men det er tungt.

Det evige morshjerte klandrer seg selv for alt som har skjedd, men det er samtidig godt å høre at ting kunne vært verre. Det kunne vel alltid vært verre. Nå er engang ting som de er, og jeg håper vi kan vokse på det og blir sterkere som familie.

Jeg er altså tilstedet og jeg lever. Skal begynne å jobbe 80% i mars, og det kan bli utfordrende og litt tungt. Nå skjer det veldig mye og Heidi tar store kvantesprang i hva hun skal forholde seg til og læringskurven er bratt. Nå snakker jeg ikke bare om jobben nei ;-)

Er livet verdt å leve? Hvordan ville du levd med alternativet? Heidi fortsetter videre!

9 kommentarer:

Anonym sa...

Stå på...som du alltid gjør.. For hva er egentlig alternativet? Ikke bedre hvertfall.
Kanskje prøve å bare være tilstede, og ikke bare tilstede i tankene..Det er faktisk stor forskjell, og nyttig - jeg øver meg hver dag:-)

Høres kjekt ut med forandringer i heimen!

Ha en fin kveld:-)
en annen Heidi...

Anonym sa...

Stor klem til deg, jeg er innom daglig for å se hvordan du har det, og du er i mine tanker. dette fordi du er en sterk kvinne og du får meg til å se på mitt eget liv med takknemlighet.


klem fra NordNorge

Kine sa...

Kjære heidi...

Du skal vite at jeg tenker veldig ofte på deg og din skjebne. I disse dager er du i tankene mine hver dag, og ofte tar jeg meg i å se opp mot himmelen, og snakke med Minstemann. Ja jeg gjør det, prater høyt, trøster og spør. Skjønner at dagene nå mot mai er vanskelige for deg, og jeg vet at du vil falle litt, for å bruke dine egne ord.

En stor, stor klem til deg, jeg tenker mye på deg og din vakre sønn <3

Anonym sa...

Hei Heidi

Lenge sidan du har skrive her, men har lyst å skrive nokre ord her likevel no. Har tenkt mykje på Minstemann den siste tida. No er min lille Elias 19. mnd. 19. mnd var alt din Minstemann fekk, og eg får vondt i hjartet av at du ikkje fekk behalde han lenger. Tanken på å kunne miste eit barn på denne alderen er heilt umogleg. Likevel veit eg jo så godt at ein ikkje veit kva livet kan bringe. Eg vert iallefall veldig takknemmleg for det eg har. Minstemann har satt spor...

Klem fra Gry

Kine sa...

Gratulerer med dagen <3

Anonym sa...

Hvordan går det med deg? Håper du har det bra, og at du snart kommer med et lite livstegn.

Klem

Anonym sa...

Hei

Er innom her fortsatt.. håper dere har det greit. Tenker på deg og Minstemann!

Heidi

Anonym sa...

hvordan går det med deg?

Heidi Cecilie Løken sa...

Hvordan går det med deg, Heidi. Tenker ofte på deg og minstemann.