Grått nytt hår alle sammen

Så er det snart 2010. Merkelig, absurd, rart, godt, vondt og alle andre ord som dukker opp. Jeg føler meg uendelig gammel, og samtidig så skrekkelig ung.

Det er ved slike års skifter at jeg føler jeg må ta en opprensking, og legge visse ting bak meg, igjen. Bytte ut noe av det gamle, resirkulere andre ting og fylle på med masse håp om at dette lar seg gjøre. At en ny Heidi kan møte 2010.

Kvelden skal tilbringes med svigerfamilien og etterhvert en liten tur til en vennine som har en sammenkomst, så skal vi tilbake til svigers for å være sammen litt inn i det nye året.

Jeg derimot, må bruke litt tid innimellom der for å nettopp hente meg litt inn. Det vanskeligste med et nytt år er at minstemann ikke er her, og avstanden mellom oss blir større, samtidig har han aldri vært så nære som nå.
Tusen tanker kretser rundt om hvor han er, hvordan han har det og hvordan dette nye året blir uten han i det.

Vakre minstemann.
Igjen skulle du vært her.. Men det er du ikke. Alt som har skjedd dette året har du ikke vært en del av. Se storesøstrene dine lære seg å svømme. Flytte tilbake til mammas hjemby, møtt lille hunde-Sara. Det rare er at dette hadde ikke skjedd om du var her, så hvordan ville det virkelig blitt.
Jentene ville kanskje hatt mor og far under samme tak. Hvor ville vi bodde, hva ville vi gjort..
Men nå er du ikke her. Enda en gang så er du ikke her, når du skulle det.
Jeg skal se på stjernene og ønske at jeg fikk seg deg igjen, holde deg, lukte på deg, se de vakre blå øynene dine og se deg smile... Ønsker visshet om at du hører meg og vet hvor glad jeg er i deg og hvor mye jeg savner deg. Akkurat nå i dette øyeblikk, når verden går over i en ny tid, så tviholder jeg på deg og er helt bunnløst glad i deg.

Mamma.