Jeg snublet omkring i svarteste natten
Da tente du stjernen med lys ifra deg
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
Da du viste du tenkte på meg
Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme
Du så vel at jorda var naken og kald
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall
Himmel på jord
En glede så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet et sted
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Jeg er'ke alene her jeg bor...
Jeg har ikke lett på youtube, så kanskje den ligger der. Maria Arredondo synger den så fint.
Nå er jeg midt i kakebaking. Klokka er snart halv fire, og jeg har ikke rukket å dusje enda. Jentene kommer til kl 18, og jeg-er-stressa.
Ville bare dele en sang ++, og ønske alle en riktig god jul om jeg ikke er innom før den tid.
Tankene mine kretser stadig rundt denne lille gutten som skulle vært her nå. Og ikke bare min lille gutt, men mange andres små gutter og jenter. Spesielt er det to små gutter og en liten jente spesielt.
De skulle vært her nå, og gledet seg til jul.
Jeg burde følt meg velsignet og lykkelig over å ha fått oppleve den gleden det er å ha et lite frø i magen som vokser seg stor og sterk. Kjenne alle spark, og små hikk. Vite at når denne lille krabaten kommer ut i verden så er alle sorger glemt, og alle ubehageligheter "verdt" det. Jeg er kanskje ekstra heldig som har fått oppleve dette hele tre ganger. Noen får jo ikke oppleve det i det hele tatt.
Så hvorfor føler jeg meg ikke heldig? Kanskje jeg er utakknemlig, men jeg synes ikke mange av de tingene minstemann, jeg og jentene gikk gjennom for å få oppleve det mirakelet det er å få et barn inn i familien var verdt det. Jeg sitter tilbake som en skadeskutt fugl som ikke kommer seg på vingene.
Det eneste jeg virkelig har ønsket meg siden jeg var liten var å få være mamma, og få barna jeg har ønsket meg. Jeg fikk barna jeg ønsket meg, men.. Jeg hadde virkelig ikke tenkt så langt som at en av de kunne bli borte fra meg.
Vel, nok en jul uten minstemann, sammen med mange smilende barn og voksne, både med og uten voksende mage. Bare gi meg den lille tåmodigheten, og ikke forvent et stort smil, glede og latter. La meg få en liten stund til å hente meg inn, når alt blir for mye. For jeg prøver.. Jeg prøver virkelig å føle meg så heldig som jeg sikkert burde være.
Jeg ble mamma til tre vakre småtroll, og jeg ønsker virkelig å glede meg over de alle sammen. Uansett hvor de er. <3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Juleklem til deg Heidi.
Himmel på jord er verkeleg ein nydeleg sang!
Barn og jul heng saman på ein måte som er umogleg å sjå vekk fra. Jula i fjor var ikkje berre enkel syntes eg, etter at vi mista den vesle jenta i magen så alt for tidleg, jula i år er annleis, no sit vi her, velsigna med eit lite barn til, vi har tre barn i huset og gleder oss stort, likevel, det er eit sår i hjartet. Korleis det hadde vore å måtte gå gjennom jula utan ein av desse tre som vi har fått oppleve her på jorda tør eg ikkje eingong å tenke på. Du er heldig som har dine to flotte jenter her, men du ber samtidig på den største sorg, og den kjem nok godt fram i dette som er barna si høgtid. Du skulle hatt ein snart 4 år gamal gut som hadde lært mange nye vers på julesongane i år, ein liten kar som heldt tellinga på adventskalenderen og fekk stjerner i augene etter kvart som dagen nærma seg. Klart du vil smile for alt det gode og fine som du har saman med jentene, apekatten, familie og vener, men sorga og tårene for han som mangler er ein like naturleg del av jula. Sender deg mange gode klammar Heidi
Klem
Gry
Så nydelig du skriver om dine følelser og hvor trist ting kan være da egentlig alt skal være så fint.
Jeg ønsker deg en fredelig jul og at du finner roen i all virr varren som julen bringer med seg.
Julehilsen fra Mariann
Kjære Heidi!
Jeg har ikke skrevet ofte til deg, men jeg leser hvert innlegg fra deg. Jeg har aldri mistet et barn og kan ikke forestille meg hvor vanskelig det må være å gå videre i livet uten det kjæreste man har.
Det er klart du er glad for jentene du har hos deg, men det er også klart at savnet over minstemann vil bli ekstra sterkt i sånne "gledens" stunder.
Jeg ville benytte anledningen og ønske deg og dine en god jul. Ta en dag av gangen, gled deg over de små øyeblikkene og ikke ha dårlig samvittighet for de tunge stundene som kommer innimellom. Det skal være rom for det også!
Håper også at 2010 byr på færre tunge dager og at livet igjen vil se litt lysere ut der fremme.
Klem fra en annen Heidi
Legg inn en kommentar