Denne julen

har jeg lært mange ting.

• Jeg kan steke ribbe om jeg må.. Det var ikke min feil at den var så mager, så den ble litt tørr. Men svoren var helt klart en tier! 
• Jeg har fått bestilt bøker fra biblioteket, og de rakk å komme fram! 
• Jeg er en racer på hurtig-rengjøring.
• Jeg er velsignet med en fin-fin familie som gir god stemning og har høy trivselsfaktor selv når man ikke fortjener det. 
• Jeg har fått den kuleste kaffekanna ever, til tross for at jeg ikke drikker kaffe selv. 
• Jeg har en verdens fineste kjæreste <3
• Jeg har virkelig lært at julen er til for barna. Barna var fine, omsorgsfulle og veldig takknemlige. Selv om de ikke fikk alt på ønskelista så fikk de det som stod øverst, nemlig ski. To så glade barn har jeg ikke sett på lenge.
• Prøver å lære meg å nyte nuet <3

( I bakgrunnen så skimtes det evige trappe-prosjektet. Sukk hjerte, men brist ikke. Det blir bra til slutt, lover! )

Heidi på kontoret! Tok siste innspurt før julen, men det blir lange dager i romjula. Jaja, jeg kjeder meg hvertfall ikke. :D

 Jentene hadde nyyyydelig kjoler! elendig kamera, så bær over med meg..

To av de fineste <3

Hjerte mitt

ligger under snøen, under bakken, langt nede i den kalde jorda.

Jeg blir aldri hel uten deg her sammen med meg. Sammen med oss, hvor du hører hjemme. Vondt vondt vondt. Så inderlig lei av å ha vondt. Hvorfor?

Det er jul nå og det skulle bare vært glede og forventning. En adventskalender mangler på hylla, et lite luciabarn i tog, en liten pepperkake-baker, krokete dorullnisser som er laget av flittige hender i barnehagen. En forkjøla liten gutt på fanget mens mamma leser bok. En varm, sprell levende og smilende lyshåret gutt. Men du er ikke her.

Det jeg har gjort for deg nå er å pynte til jul. Jeg kan bare sette ned lys, og legge ved en liten reindyrbamse og en nisse fra søstrene dine. Hjerte mitt henger på steinen og sier så tydelig den bare kan "Elsker deg".

Besøk meg i drømmene mine for du er så inderlig savnet.

Julebord

Det er det det er. Altså, helgen skal handle om et julebord med jobben. Gleder meg.

Skulle bare ønske jeg var tynnere, blidere, enklere? og penere. Alt som man egentlig ikke kan endre på. Men det blir vel bra lell.

Aner ikke om jeg har gått ned noe eller ikke, for jeg har hatt veie-angst den siste tiden. Jeg har tatt meg kraftig sammen og gått ned noen kilo, så gått opp igjen, så tatt meg kraftig sammen og gått ned, så gått opp igjen. Bare snakk om 5-7 kg hver gang, men det merkes. Så nå skal jeg ta meg kraftig sammen (IGJEN!!) og gå ned noen kilo, og prøve å bli der. Taktikken er å ikke veie seg, men heller se an formen. S får jeg se etter jul om jeg går på vekta.
Veie seg etter jul er vel uansett ikke noe sjakktrekk, men jeg har i grunnen aldri gått opp i vekt under jula. Etegildet som mange snakker om har vi aldri hatt. Mye pga dårlig råd, og vi har rett og slett ikke hatt den tradisjonen tror jeg.

Men sånn er nå det..

Ellers er fredagstaco fortært og jeg er straks klar for seng. Nesten alle julegaver er kjøpt så da kan jeg endelig puste litt ut. :)

Ha en fin førjulstid!

Har en flott

svigerinne.

Hun er sterk, der jeg er svak, hun er uredd, når jeg bare vil gjemme meg. Hun våger ting jeg ikke kan. Hun har vært min heltinne i mange stunder og jeg elsker de lange "samtalene" mine med henne. De foregår bare i mitt hodet, men det holder engelsken min i sjakk. Ja, jeg er gal. Vi snakker over telefon også.. altså.. *kremt*

Min svigerinne er nemlig amerikansk, og hun bor -som du gjettet- i USA, med min bror og deres to sønner.
Til hennes ergelse leser jeg ikke bøker, men søppel. Så dermed blir hun nok 'lykkelig' over å få vite at jeg har begynte på enda en Margit Sandemo-serie, nemlig Trollruner.

Kommet halvveis i første bok, og i ekte Margit Sandemo-stil så er det alver og underjordiske, i skjønn forening. Så beklager min kjære heltinne, du er en bedre HSoersdal enn jeg noen gang vil være, men bøkene mine får du aldri.

<3 <3 <3 <3 do not forget the hearts <3 <3 <3 <3
:D

It only hurts

when I'm breathing..

Dette skal ikke bli et depp innlegg, men et syteinnlegg. Jeg er nemlig stappe dedd i desa, og det verker i ansiktet. Det begynte på tirsdag med hode/ansiktsvondt utover dagen på jobb. Lett vondt på kvelden. Onsdagen startet med vond nakke, som saaaakte krøp oppover og til slutt var jeg helt skutt av vondt i hodet. Spesielt panna. Måtte bare ta to tabletter og legge meg på sofan på kontoret i et kvarter eller så. Det var veldig stille der da, takk og lov, så det gikk uten problemer.
I dag er jeg rett og slett hjemme. Tenkte å rusle en liten tur med hundene, og prøve å få skuldrene ned på et akseptabelt nivå. Hodepinen er nok uunngåelig, men jeg tar det med ro. Må seile pent gjennom stormen. Kan nok trygt si jeg har noe bihule-greier...

I dag er jentene hos sin far og skal være der i helgen. Veldig smart å ha torsdager som pappa-dag for det gir mye mer ro å ha langhelger hos sin far, enn å komme hjem en kveld, så tilbake. Siden det hadde vært casen om vi hadde onsdag som pappa-dag. 
Men det er jo helt opptil hver og en enkelt.

Denne serien lyser opp mine hverdag for tiden.
Jeg holder på med mange andre serier, men denne blir utgitt hver tredje uke så det går unna. Fikk også med meg en hel pose med bøker fra en tur jeg hadde for en stund siden. Massssse Margit Sandemo. Ekte husmorsporno i kjent stil, men akk så befriende. Slippe å tenke et sekund.

Kan anbefale Amerika serien. =)

I min verden betyr torsdager ofte helg, men jeg skal nok trå til litt i morgen så jeg blir ferdig med enkelte oppgaver. Om jeg bare hadde fått rota meg til å få fiksa ekstern påloggingen. Jaja, en dag av gangen.
Skal sjekke litt jobbmail, så ut for å lufte hode og tanker. Det var -15 i dag tidlig, og det ser ikke ut til at det blir varmere med det første.

It only hurts when I'm breathing

Heidi ler

og har hatt det gøy. Det er man ikke bortskjemt med.
Fredagen ble veldig bra. Lo masse, og det var utrolig trivelige folk på besøk. :)

På lørdag tok jeg toget "innover" og traff igjen en skolekamerat fra den gangen jeg gikk skolen i voksen alder. Det var over halvannet år siden vi så hverandre sist, men praten og tonen var der med en gang. Veldig godt.

Spiste god middag ute, shoppa litt,  før vi tilbrakte mesteparten av kvelden i hver vår sofa med pledd, snop og noen glass hvitvin. Veldig kos.

Søndag ble tid for tenning av lys på graven, og en god middag før jeg og apekatten satte nesa hjemover. Han var så snill at han hentet meg i snøværet. Før jeg fikk kommet meg under dyna var vi en tur hos min kjære kusine og ektemann. Der ble hyggelig prat. Med meg hjem fikk en stor sekk med klær. Det var spesielt to tykke jakker der som falt veldig i smak. Den jeg kjøpte ny til yngstejenta har allerede blitt litt snau. :/
++ andre fine klesplagg.

Nå pleier jeg en lei forkjølelse mens jeg løper rundt å jakter etter min mors katt. Den skulle vi passe mens hun var bortreist en tid, men har ikke vist seg. Ikke siden i går formiddag. Hmmm. De graver og bråker her i gata, og han er skrekkelig redd for biler/anleggsmaskiner o.l. så ikke rart om han ikke kommer tilbake. Får gå noen ekstra runder når de har avsluttet for dagen.

*host* Så var det den forkjølelsen ja, den har å forsvinne asap. Dette har jeg ikke tid til.

Venter spent på en telefon, så jeg kan få avtalt et møte. Da skal ting bli mye lysere etterhvert.
Ha en fin mandag, her skal jentene og jeg benkre oss foran tven og se jakten på kjærligheten i kveld. <3

Ønskeliste

Atter en gang tid for ønskeliste..

Her kommer listen:

• Støvsuger! 
• En frredfull jul
•  Parfyme, you know the drill. Sjekk i skapet og finn chanel'n, kjære ;-)
• Rettetang med buede kanter og keramiske plater.
• Elektrisk tannbørste
•  Lange smykker, eller korte for den del. Ørepynt er også bra.
• Sølvringer,men for å styre unna ubehagelige øyeblikk med ringe-esker, er det greit at andre enn apekatten kjøper dette.. 
• Ulike gavekort, spesielt på interiør.
• Lysekrone over spisebordet, her kommer gavekortet inn?
• Ferdig innredet bad *sukker henført*
• Bøker fra Herbjørg Wassmo - "hundre år" og evnt en samlebok med ulike historier bla. "huset med glassverandaen" osv.
• Ski! Jeg vil så gjerne ut i marka.  

 Denne blir muligens redigert, så følg med!

red: 26. November.

Leke sosial

I kveld skal jeg leke sosial, men før den tid må jeg leke husmor og frisør og ansatt (må muligens ned en liten tur på jobb) og det som verre er..

Var forresten hos frisøren i går, og litt på sparket lurte hun på om hun ikke kunne prøve seg med rettetanga og lage litt krøller på meg. Plutselig fikk Heidi krøller, og det er man ikke bortskjemt med. Kunne dog ikke bestemme meg for om jeg så ut som jeg var seksti år -og dermed "så godt ut", eller om det var tøft og "ungdommelig". Etter en time eller så falt alt litt mer på plass, og jeg kunne nyte mange fine krøller.
Så nå ønsker jeg meg rettetang til jul, med buede kanter selvsagt :D Forsøk på foto-shoot....

(De to første bildene viser litt hvordan stueveggen blir. Inspirert av sinnasnekker'n så røpla jeg hele veggen for plater og tapet, og fant kjempefin grov tømmer. Nå skal den renses enda mer og etterhvert beises. Jeg satser på å få gjort det ut på nyåret tenker jeg. Må bestemme meg om den blir lys eller mørk først.)

Jeg liker ikke kamera på htc'n. Det er skikkelig kjipt, og jeg vurderer å få kjøpt meg et godt kompakt kamera. Evnt bli flinkere til å få låne speilreflekskamera.
Jeg ser jo ultrakjedelig ut med grått og svart, men jeg har brukt smykke og skjerf altså...

Kjenner meg dårlig igjen i bildene.. Sukk. Kiloene synes veldig godt i ansiktet.MEN, i dag depper jeg ikke over det. I dag skal jeg leke!

If I could, I would..

Where are you this moment
Only in my dreams
You're missing, but you're always
a heartbeat from me.

I'm lost now without you.
I don't know where you are.
I keep watching,
I keep hoping,
but time keeps us apart.

Is there a way I can find you?
Is there a sign I should know?
Is there a road I could follow,
to bring you back home?

Winter lies before me,
Now you're so far away
In the darkness of my dreaming
The light of you will stay

If I could be close beside you,
If I could be where you are,
If I could reach out and touch you,
And bring you back home.
 

enya - if I could be where you are

Farlig!

(Lånte dette bildet.. )

Veldig veldig farlig!!

lørdag!

Da var et stk treningsøkt over, og jeg er støl i magen.

Nå skal magen fylles med god mat og uanstendig mengde med smågodis. Selvfølgelig med film på tven og en armkrok å krype inn i.

I morgen er det langtur med barn, hunder og en apekatt ;-)

God helg!

Wear sunscreen!

Store fine jenter <3

Tiden bare flyr og flyr, og jeg tar meg i å ønske at oktober kom om igjen. Ikke klar for snø og kulde, men føler det er så sutrete av meg å si sånt.
Jeg har jo delvis valgt å bli boende her i Norge, så da får man tåle det.

I disse dager har jeg endelig fått eget kontor. Kontor med dør! Ene veggen derimot er laget av glass, så jeg kan se ut til resepsjonen. Det er veldig greit. Trives veldig med plassen min. Håper å få inn en to seterssofa der til uka. :D

Jeg får ofte spørsmål om hvordan det går med meg, delvis for jeg er så utrolig sløv til å oppdatere. ( jeg holder da liv i bloggen... Det må jeg si) og delvis for jeg sier ikke så mye når jeg først oppdaterer den.

Jeg føler ikke for å utlevere for mye, annet enn savn og sorger egentlig. Det er helt flott for meg at ikke alle vet hvor jeg bor/jobber, jobber med, hvor jeg trener osv.

Så hvordan er det å være Heidi om dagen, jo det er helt greit. Verken mer eller mindre. Jobben mestrer jeg godt, håper jeg. Får bare hyggelige tilbakemeldinger. Kollegaene er flotte og det er bare godt på jobb. Det er godt hjemme også. Apekatten har vist seg å ha mange sider, men når så mange av de er positive så gjør det jobben lettere. Tror ikke jeg har opplevd å ha en så god kjæreste. Det tok sin tid å få alt på plass, og det var mye gråt og tenners gnissel. Det er tungt å ha fortiden henger over seg når man bare skulle nyte hverandre og ha det godt. Nå er det heldigvis et avsluttet kapittel.

Vi flyttet omsider sammen for et halvt år siden, etter to år som kjærester. Jeg er blitt ønsket velkommen i familien på alle måter, og har veldig flotte svigerforeldre. De forstår at det har vært mange tunge stunder,og det er godt.

Nå tusler dagene seg nærmere nok en bursdag uten bursdagsbarn, kake, ballonger og glede. Der det skulle vært glede er det sorg. Enkelte dager ser jeg meg i speilet og jeg lurer på hvordan alt ble som det ble. Hva skjedde egentlig? Hvem er du som stirrer tilbake på meg? Hvorfor gjør det så vondt?
Sorgen er tung å ta tak i, men det går da framover. Håper jeg.

Det har på mange vis vært dobbelsorg, for jeg har hatt det vanskelig med min far. Dette er ikke rette stedet eller tiden for å ta opp ting, for han kan ikke si sin sak / forsvare seg, men det er tungt å føle seg sviktet. Jeg er dypt og inderlige såret over hans oppførsel og det gjør vondt å tenke at jeg aldri har betydd noe for en som skal være min pappa. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort galt, og jeg har rast og vært sint, men også grått og vært dønn fortvilet. Nå har jeg ikke snakket med han på snart to år, og egentlig har det kommet til et punkt hvor jeg føler meg helt ferdig. Jeg er nødt til å leve mitt eget liv, men det vil alltid være en tanke om at jeg ikke var god nok. Hva var galt med meg som gjorde at han ikke kunne være der for meg, være glad i meg.. Har jeg virkelig gjort noe så galt at jeg fortjener å ikke høre noe fra han? Det er sikkert mye roligere i hans liv nå, uten at jeg ringer og forstyrrer idyllen. Men det er trist.

På mange vis starter et helt nytt kapittel i mitt liv, og det gleder jeg meg over. Hvilke gode ting er det som gjenstår mon tro? Tenk på alt jeg kan se fram til. Bare "livet" vet hvordan alt ender.. På et blunk kan alt være over.

Jeg har det hvertfall veldig bra. Tak over hodet, jeg jobber så godt jeg kan med både hus, barn og jobb. Jeg har en fantastisk kjæreste som stiller opp i tykt og tynt, og han uttrykker sterkt at jeg er ønsket og elsket, og gjør livet bedre å leve bare ved å være meg og være til. Det gjør så inderlig godt bare det.
To av de flotteste jentene i verden som om noen år kommer til å gjøre meg helt søvnløs av bekymring. De gir av hele seg, og har tross alt kommet greit gjennom alt. Selv om de har dype sår inni seg som med tiden vil bli bedre. Det tok hardt på å miste lillebror, og se at foreldrene skiller seg.

Kanskje jeg høres skrytete ut, kanskje andre blir misunnet av hvordan jeg har det, men døm ingen før du har gått mine sko. Jeg har lært meg på den harde måten at jeg ikke misunner noen. Jeg unner de fleste alt godt,og gleder meg på deres vegne. Vet veldig godt hvor fort boblen kan briste.

"Don’t waste your time on jealousy; sometimes you’re ahead, sometimes
you’re behind…the race is long, and in the end, it’s only with
yourself."
-Baz Luhrman

Noen ganger kan bare han få sagt det.

Øyne kan smile...

DDE

Noen ganger kan bare DDE få sagt det. 

Only girl in the world

Det synger Rihanna, og den har satt seg fast på hjernen.

Enten den eller "her kommer vinter'n" med jokke, de går på rundgang akkurat i dag.

Det er fredag, og da sier vi det er helg. Jeg jobber normalt ikke fredager, så da bruker jeg dagen til å rydde, pusle litt rundt, dra til byen/ butikken osv. Nyter den med andre ord ;-)
Fredagen i dag nytes som alle andre, men denne gangen har jeg to små som tusler rundt sammen med meg. Fikk satt de små slavene til å ta ut av oppvaskmaskinen og støvsuge litt, så skulle rommene ryddes litt og tv-stua som er deres domene være respektabel før de fikk ukepenger og en tur til butikken. De får 20 kr per oppgave. Så i dag ble potten 40 kr på de hver. Helt greit synes jeg. Som oftest blir det bare annenhver helg, for når de er hos pappan sin er det han som styrer med lørdagsgodt og hvordan han gjør det er opptil han.
Jeg derimot vil gjerne at de skal gjøre _noe_.

De klager ikke hvertfall, og gjør de ikke oppgaven blir det ikke penger, så de kan fint velge å la være. Men. ;-)

Poenget mitt var hvertfall at fredager bruker jeg aldri ha jentene, men siden de ikke har sfo på fredager og det er høstferien så får jeg noen fine timer med de før far henter de igjen.
Akkurat nå spiser de litt av godteriet som er innkjøpt og ser på alvin. En fin pause etter en så god innsats synes jeg.

Hittil har jeg fått lest ferdig en bok, strøket noen klær og pakket til de skal dra. Ryddet litt, og vasket litt her og der. Har også fått sjansen til å lese litt "angstlektyre" og der får jeg jammen i meg noen overraskelser.

Jeg ble tilbudt plass ved en angstmestringsgruppe. Så i den forbindelse fikk jeg endel informasjon om hva jeg kunne vente meg ved det 20 uker lange "kurset". De driver eksponeringsterapi hvor man skal helst daglig, eller annenhver dag utsette seg for de ulike situasjonene som gir angst/ plager da om du vil.
Jeg skulle da også sette opp ulike mål.. De førte opp noen eksempler på de ulike situasjonene og de ulike målene:
Situasjonene :
Dra til byen alene
Ta ordet i et familieselskap
Stå i kø på kjøpesenter
Si i fra til noen når jeg er uenig
Gå på kafé alene
Være hjemme alene
Utføre en form for fysisk trening / trim

Målene:
Dra til byen og handle
Si nei når noen ber om noe og jeg ikke orker å stille opp
Ta toget/reise alene for å besøke noen som bor lengre unna
Gå på kino
Invitere venner hjem eller besøke venner

Det er her problemet kommer. Jeg har gjort alle de ulike situasjonene og jeg kan fint gjøre alle målene. Det er da ikke noe problem for meg å verken stå i kø, gå til butikken eller dra til venner. Så jeg blir litt oppgitt, eller skal jeg si overrasket. Er det dette jeg skal gjøre så kommer jeg til å bestå dette kurset med glans.

Jeg blir usikker på om diagnosen er riktig også, siden jeg er så utypisk. Ikke en eneste del av informasjonen jeg har fått kan jeg kjenne meg igjen i, unntatt da selve reaksjonen. Da er kanskje ikke et slikt kurs for meg, siden jeg fint kan gjøre alle de tingene.
Ikke har jeg problemer med å ringe, besøke fremmede ( om jeg må av en eller annen grunn) eller gjøre annet som dette kurset forbinder med angst.

Hmmm. Heldigvis kommer min godeste P (psykologen) tilbake på mandag og da skal jeg snakke med henne. Mener hun virkelig at jeg får noe ut av det kurset så skal jeg selvsagt gjøre det. Det er jo bare eksempler, men hvordan skal jeg eksponere meg for noe som kommer sjelden, men hardt og som jeg ikke vet hvorfor eller hvordan starter? Kanskje jeg ikke er så gal som jeg tror. ?

Fredag jo

Og jeg har jobbet en kort dag. Men ble jeg ferdig?

Måte ile hjem for å ta i mot barn etter skolen ( de har ikke sfo på fredager) og dermed ble jeg ikke ferdig, men det finnes en ny dag.
Fikk juksa meg til å gjøre endel her hjemme, sendt noen mailer og litt sånn. Det får holde for nå går jeg inn i helgemodus.

Det var så utrolig mye som skulle fikses i dag,og jeg orker ikke stresse. Da går alt i stå. Det er jo fortsatt endel nytt for meg, så stress er farlig. Da gjør Heidi dumme feil.

Det orker ikke Heidi. Dumme feil før helgen = veldig dumt. Så sånn er det.

I helgen skal garderoben min til pers! Yes, endelig! Trenger å få revet opp gulvet, spadd (?) ut den gamle isolasjonen og legge inn ny, slenge på gulvplatene, sette opp stenderverk og isolere før veggplatene skal på. Litt lister, en god del maling og vips.  Heidi ( og apekatten) får skap!

Akkurat nå står de trådhyllene mine "all over the place", og det skal bli godt å få tilbake soverommet. Jeg er nødt til å ha det rent, ryddig og mye plass på soverommet. Nå står det to store skap der som ødelegger alt, pluss to trådhyller og en kommode *gal* + en ubrukelig lampe!
Neste trinn, eller forhåpentligvis i forbindelse med skapbyggingen kommer det opp en soveromsdør også! Woohoo, en dør hadde vært flott.

Det er ikke lenge siden vi endelig fikk skikkelig vann, så jommen blir man takknemlig for slike ting.

Vann, godt lys ( har levd i mørke i enkelte deler av huset pga elektriker -apekatten) og ikke minst en dør er noe som står høyt på Heidis-behov-for-trivsel-liste.

Snaaart håper jeg å kunne være eier av et nytt (midlertidig) kjøkken, så vi kan se hvilke behov vi har og hva som skjer videre. Mulig vi smeller ned en vegg, og da er det greit at vi ikke har kjøpt dyrt og flott kjøkken. Nå trenger vi virkelig skap-plass, så noe må gjøres. Jeg hadde håpet på en åpen løsning inn til spisestua så de blir litt mer integrert.

Bad står også høyt på lista, men det blir ikke i vinter. Jeg må bare glemme det. Jeg hadde uansett håpet å få ryddet rommet som var apekattens gamle soverom aka roterommet. Men mye står på om garderoben blir ferdig. Der inne står nemlig en nydelig gammel stol som jeg vil ha på soverommet til å henge klær på pynte opp? :D

En annen farge på det som er soverommet nå, som tidligere var et gammelt gjesterom, står også høyt på lista.

Jaggu begynner ikke den lista og bli lang a gitt.

En ting av gangen!

Pga tidsnød på kvelden har jeg vært nødt til å løpe meg en tur på morningen får å rekke alt. Kl seks er jeg oppe før fuglene med en hund, Sara, og beveger oss litt, mens gubbene (apekatten og hunden Otto) ligger hjemme og purker. Otto var ivirig de første dagene, men nå får jeg han ikke ut av senga. Han bare fnyser og går og legger seg, så da kan han ha det så godt. Sara derimot har satt veldig stor pris på en ekstra tur. Det er godt for mor og hund.


Så da var det endelig helg, og lørdagen skal brukes til å innta litt vin og beina høyt. Ha en flott helg!

Coldplay--modus

Men ikke bare dem.. 

This aint a love song - med scouting for girls er fin.

I've been lost, I've been losing
I've been tired, I'm all hurt and confusion
I've been mad, I'm the kind of (wo)man that I'm not
I'm going down, I'll be coming back fighting
I may be scared and a little bit frightened
But I'll be back, I'll be coming back to life

Coldplay favorittene er de som tydeligvis alle andre liker i følge spotify: Fix you, Talk, Lost og Clocks. Spesielt Talk har en spesiell plass i hjerte. Rart hvordan musikk kan sette ord på følelser man selv ikke har gitt et navn.
Musikken hjelper mye, men jeg må være varsom med hva jeg hører på. Enkelte sanger er bare ikke oppbyggende, og det har ingenting med teksten å gjøre alltid. Jeg kan få mye godt ut av de fæleste sanger, men det er følelsen jeg sitter igjen med som betyr noe. Rart det der. 

 Skulle ønske det fantes en sang om hvordan jeg føler meg nå, for det er jammen en synkende båt jeg sitter i. Egentlig tenker jeg sterkt og vakkert mange ganger, og andre ganger er jeg centimeter fra å bare legge meg rett ned på gulvet. Hvorfor egentlig trekke pusten en gang til?  Har blitt så vant til å ha en så nedstemt tankegang at jeg blir nærmest sjokkert når noe positivt dukker opp. Feks, jeg kan tenke de utroligste stygge ting om kroppen min. Ja, den blir visst bare tjukkere og tjukkere, og det er vanskelig å finne en utvei. Så isteden for å tenke at jeg faktisk kan gå, jeg kan løpe, jeg kan bøye meg og ta i bakken med hele håndflata med strake bein, så tenker jeg alt jeg ikke kan. Det er nok slik for veldig mange, men hvorfor skal alltid tankene gå negativ retning? Jeg styrer jo hva jeg selv tenker. Hvordan tar jeg tak i tankene? Hvorfor godtar jeg at jeg skal tenke så stygt om meg selv. Jeg gjør jo ikke det om andre. Jeg er rett og slett rasist. Jeg gjør forskjell på andre og meg. Jeg kan skrive en avhandling på hvor feil det er, men løsning? Nei, jeg kan fortelle den når jeg finner den.

Jeg husker da en tid hvor det ikke var sånn. Jeg var stortsett glad, og buttet det i mot så tørket jeg tårene og gikk videre.
Nå har jeg et så grunnleggende feil syn på meg selv, og det sitter så inderlig hardt også. Akkurat som et hardt skall rundt mitt indre. Ingen gode kommentarer skal få slippe inn. For TENK om jeg faktisk hørte på det. Det ville vært en stor tabbe. Jeg kunne faktisk blitt litt glad? Men hvordan ble det slik da?
Det må ha kommet så snikende at jeg ikke la merke til det engang?
Men det er ingen tvil om at jeg er depreimert. Egentlig bekrefter alt jeg tenker den tanken, eller den diagnosen.
Men jeg kan jo ikke gi opp.. Men guri så vanskelig det er. Psykologen sa det ville bli en humpete tur, så jeg får stole på at sikkerhetsbeltet holder.

Når har jeg tygget ferdig på fortiden, for så å kunne ta tak i nåtiden og den absolutt vanskeligste- fremtiden. Den er så bygget opp av håp og tanker og så mange gode ting at den kan ikke romme mer. For den er bygget på et håp. Håp er farlig. Det må jo bare slå feil. Et håp om at alt vil bli bra. En dag.

Jeg vil leve som klokka. Den går bare framover. Men jeg vil samtidig nå fram til døra. (ref: den eldste gåten ever. Hvem går og går, men kommer aldri fram til døren? Jo, klokka. )

Det må komme en dag hvor frykten for det ukjente er mindre enn det som har alt skjedd. Jeg mener, det kan vel ikke bli verre? Er disse tankene et sunnhetstegn eller burde jeg bli redd?


Får avslutte med Nickelback -If today was your last day. Mammas favoritt.

tid for noen bilder

Bloggen blir så trist med side opp og side ned med tekst.
Personlig trives jeg veldig godt med å lese blogger som har litt luft rundt seg, og noen bilder. Men det er ikke alltid like lett å leve etter det selv.

Her kommer hvertfall noen. Htc har ikke godt kamera, så man får bare prøve å lide seg gjennom det.

Stua skal bli lilla! Altså, ikke veggene.. Hvert år (høst) sikler jeg flere liter etter å kunne kjøpe lilla, men det blir til at jeg venter til advent. Jeg får bare nyte herligheten noen uker før alt skal bli rødt plutselig. Det kan jeg ikke ha noe av, så i år har jeg kjøpt inn lilla stæsj mye tidligere!


Det startet med at jeg fikk lilla lys i ulike lillatoner og små lilla te-lysestaker fra en god vennine. Da gikk jeg raskt i gang med å få tak i flere lysestaker, kubbelys og noen duker. Nå er det lys overalt!
Bildene kommer:

Neimen, sett på maken. Jommen kom det ikke et fantastisk flott av undertegnede også. Selvfølgelig hadde jeg på meg lilla,så da fikk det gå. Nyt ;-)

Fare for utlevering

Men bloggen er med på godt og vondt. Det har kanskje vært mye av det vonde i det siste (les: alltid), men jeg håper det har glimtet noe lykke undervei?

Uansett, jeg forstår mye mer nå enn jeg gjorde før. Det er bra. Sånn er det i livet, man skal faktisk lære litt på veien.

Jeg har gått til en poliklinikk hvor de behandler pasienter ( hvertfall psykolgen jeg har fått) som har opplevd traumatiske ting i livet sitt. Jeg må bare innse at det jeg har opplevd er traumatisk. Det er på lik linje med å oppleve overgrep, krig, stor nød og hvahardu. Er det en trøst i alt sammen? Ja, kanskje litt..

Jeg har altså gått hit regelmessig i en tid for å bli kartlagt og se videre utredning evnt behandling. Foreløpig kommer diagnosene på løpende snor. Det er vel slik som når man leser legebøker?
Noe kjenner jeg meg igjen i, andre ting ikke.

Det jeg tenkte å nevne nå er tabubelagt. Det er også den diagnosen pskyologen er mest fortrolig med, nå må jeg bli det. *Tar sats* Jeg har angst. Var ikke dette noe nytt sier du? Nei, det var ikke noe nytt for meg heller. Plagene har hatt et navn lenge i mitt hode, men nå kan jeg endelig finne ut hva jeg kan gjøre.

Panikkartet angst med påfølgende depresjon ( her blir det litt høna og egget, hva kom egentlig først? ) med tvangstanker. Ojoj, nå ble det straks verre.
Et raskt google-søk viser jo de merkeligste OCD tilstander, hvor man vasker hender ørtifjørti ganger, kan ikke gå på streker, ja i det hele tatt. Det har jeg altså ikke. Huden på hendene er like myk som en barnerumpe. Det er tankene jeg sliter med.
Katasrofetanker. Hva kan skje meg? Når skal det skje? Det har skapt en fryktelig ond sprial som gjør at jeg ikke klarer å se hva som er realistiske tanker og hva som er ulogiske, eller hvilke jeg rett og slett ikke kan gjøre noe med. Det er en lang vei å gå.

Jeg sliter med mange følelser på en gang, med tankekjør som gjør meg helt svimmel som resulterer ( kanskje omvendt) i en depresjon.

Jeg er nok deprimert. Jeg finner liten eller ingen glede i ting jeg opplevde som hyggelige før. Det ser jeg sliter mer på meg enn annet.

Ikke bare det!! Jeg har jo også post-traumatisk stress syndrom. Sorgen jeg trodde var mindre/bedre/ lettere er her i full blomst. Det er tungt, men jeg kan ikke lenger la være å se den store rosa elefanten (nå må du jo tro jeg er gal ) som svever rundt i rommet/hodet som kalles sorg. Men jevne og ujevne mellomrom stikker det til med full styrke og jeg har min fulle hyre med å pakke det vekk.
Nå skal jeg endelig få løsnet litt på det da, håper jeg.

Alt kan behandles, jeg er ikke gal.

Jeg trenger forståelse. Jeg trenger å senke skuldrene. Jeg trenger ikke være redd. Livet blir ikke borte, det er ikke bortkastet. Det er vondt å tenke på at årene har gått nå og jeg er forsatt ufattelig skrekkslagen. Det er greit. Følelser er med meg på godt og vondt. Jeg får hjelp. Dette går bra.

Kjære vakre minstemann. Lite visste jeg hva som skulle komme da jeg den 9. mai 2005 satt på badet og tittet storøyd på en testpinne som fortalte meg at et liv hadde startet. Et nytt liv både for meg og deg. Du hadde blitt til! Dette var bare starten på den lange reisen.
Du vokste og ble stor, jeg hørte hjertelyd tidlig, kjente spark seint, for den dumme morkaka tok støtene. Snart ble du så stor at jeg fint kjente alt av ommøbleringer. Du vokste mer, og kommoden fylte seg med klær og nødvendigheter. Du skulle komme snart. Du vokste deg faktisk så stor at legene ble redd du/jeg ville få det vanskelig ved fødsel. Fostervannet minsket raskt, men du hadde det bra.
25 Januar kom du i ekte supermann stil, og du var her. Jeg luktet deg, klemte deg, stelte deg, levde for deg og søstrene dine når alt annet buttet i mot.
Ekteskapet sang på siste verset, men du var her. Det ville bli bra.
Nå er du ikke her. Mamma er sliten nå. Jeg er lei for at jeg har skuffet, feilet, men jeg klarte ikke å beholde deg, skjerme deg fra det som var vondt. Nå har jeg det vondt for oss begge.
Men det blir bra. Jeg lover, det blir bra.

Savnet deg i går, savner deg i dag og jeg vil savne deg i morgen. <3
klem fra mamma.

Pes

Dette er sangen jeg hører på og hva gjør jeg? Jo, jeg rydder.

Har egentlig ikke fått kastet så mye enda,men totalt er det rundt 5 søppelsekker. Det har tatt tid da. Fra ca mai til nå :s  Nå må jeg bare få kastet det.

Nå skal gulvene få smake på moppen, og så skal denne frøkna i butikken for å handle. Jeg har til gode å se en mann vaske og rydde på sin fridag, men men. Jeg er en ekte kjærring så jeg får vel vaske litt på min fridag.

I dag har jeg gjort slike ting som ville gjort svigemor glad. Støvsuget bak sofan. Guri for et pes.

Hmmm, hva spiser man til middag da? Mat, ja.. Men hva. Jeg har noen kyllingfiléer i kjøleskapet. Frese de opp sammen med litt grilla kylling og lage en god kremsaus kanskje? Apekatten liker helst poteter framfor ris, så da blir han nok glad i dag.

Utrolig tanketomt innlegg, men en helt vanlig dag i Heidi-Heimen. Jeg har mye jeg går og tenker på, men det er bare ikke rette tiden.

En halv dag

med jobb så er det helg.

Har barna denne helgen, og vet ikke helt hva vi skal finne på. Hmm..


Blir nok det vanlige med en gåtur, kanskje jentene kan sykle til "hytta" om det er pent vær. De trenger mer trening på sykkel. Selve lørdagskvelden blir brukt på en reunion med barneskolen. Traff flere av dem for to år siden på reunion med ungdomsskolen. Det triste i mine øyne er at dette var tjue kilo siden. :/ Så det er en tjukk Heidi som skal treffe barneskolen denne gangen.
jaja..

Jobben går fint hvertfall, og tiden flyyyr, så rekker ikke å kjede meg så mye.. enda... ;)

Nå er det middag, så trening og så skal vi nyte en liten kjærestekveld uten barn. <3

3 år

Ja, nå er datoen her..

Føler egentlig alt og ingenting.Her er noen bilder fra tiden da han var fullt og helt sammen med oss.Beklager om det er noe du har sett før, men det kommer naturlig nok ikke nye. Aldri nye bilder av minstemann.

Så sitter man her

Det er langt fra stille her for musikken tyter ut av høyttalerne. Min gode fine favorittmusikk renner ut og vasker hele sjela.

Det står lys på bordet sammen med en stor skål godis og en halvliter cola. Jeg har ikke sagt et eneste pip på flere timer annet enn å snakke galskap med bikkja. Som forøvrig ligger i en krøll ved føttene mine og passer på meg. Til tross for at det er mye musikk, er det helt stille likevel.

Hvorfor kan ikke den stillheten vare litt lenger?

Dette er hvertfall noen av de tingene jeg har gjort i dag her hjemme...

Frøknene har fått wallstickers fra sprell.no. De er veldig fine og de var kjempe enkle å sette opp. Kalendern skal ned fra eldste sitt rom. Hver av lampene har også fått en liten øyenstikker eller sommerfugl på seg. Jeg ble hvertfall fornøyd, så får vi bare se på reaksjonen til frøknene når de kommer hjem. Disse var ikke så barnslige som mange av de andre jeg har sett. De kuleste jeg fant var dobbelt så dyre som disse, så det utgikk. Men lurer på å ha noe sånt på soverommet. Et eller annet klissete over senga vil nok sette prikken over i'n. Tror apekatten vil like det ;-)

Tøflene er det absolutte beviset at høsten er kommet :(

Da var det over

for denne gang..

På fredag, på selve dagen min dro vi ut for å spise. Fikk flotte røde roser og en pen sølvring. Dette var også dagen da den nye telefon min kom. HTC desire. Veldig fornøyd og med masse apps som er morsomme å fikle med. Apekatten er veldig misunnelig, og kommer til å kjøpe en til seg selv ganske snart. Lørdag var det slæffen hele dagen egentlig, kan ikke huske å ha gjort så mye annet enn å leie film og spise godis.Apekatten derimot rev hele rommet som skal bli mitt skap. ( ja, et helt ROM!!  Så alt inventaret ligger ute på gårdsplassen)
Søndag var det bursdagsfeiring hos svigers siden vi holder på i hagen og i huset så står alt på hue. Alle trærne som stod i hagen ligger nå på gårdsplassen, sammen med inventaret. Så hos svigers spiste vi kake og jeg fikk gaver :D

Jobbe jobbe jobbe

Den 1. begynner jeg for fullt, og det blir spennende. Får eget kontor og greier vøtt ;-)

Treningen er i gang den, og jeg veksler mellom å trene mye styrke og mye kondisjon. Har ikke trent styrke siden fredag og håper å få det til i dag eller i morgen., I kveld skal vi svømme, så om jeg gjør det så tar jeg treningen i morgen. Skulle vært en tur på den forrige jobben også, men rekker ikke alt.

Barnefri til helgen, og jeg skal etter planen på cowboy-fest. Apekatten skal sykle Birken og utdrikkningslag, så helgen bare flyr. Til uka igjen er det mange ting som står på planen, så jeg smører meg med store mengder tålmodighetskrem og holder tunga i rett munn.

Nuh skal jeg føne håret ( som har blitt betraktelig mye kortere siden sist :o  tok en bursdagssnauings av håret og ble veldig fornøyd med en oppklippete og mørkere variant.  ) og gjøre meg i stand til en liten tur på kontoret. Så det var det..

*pustermedmagen* og hører på lovekiller med Darin

Stakkars

Kjære skrøplige blogg.

Du er utsultet på nytt stoff, og det er ikke så mye mer å hente i dag heller, men litt skal jeg alltids klare.

Barna er sendt ut på tur, og jeg skal på skolen for å snakke med rektor. Håper å kunne få en sfo plass til begge jentene, så jeg står friere med tanke på jobb. Venter i dag ( som andre dager) på en spennende tlf, men jeg ser helt klart at noe er på vei ( yeah, right *kremt* poooositive tanker nå.. )
For _egentlig_ har jeg fått jobb. Det hadde du ikke trodd nei! :)
Men spørsmålet er om jeg får sfo plass og når jeg kan få begynt. Planen var mandag, men det ser litt mørkt ut. Kontoret mitt er ikke helt ferdig, og det sitter noen andre der nå. Så det hadde blitt trangt om plassen kan man si. Men snaaaaart !!

Om noen dager er jeg blitt 82 år!! Eller 28 som andre sier. Alderen er et tall, mantra.

Trener som en helt og jobber med vekta, men legger den litt på hylla nå. Når man spekulerer i hvor mye kalorier det er i et bringebær så skjønner selv jeg at man er litt på bær-tur. Høhø.
Jeg har alt fått noe av det som står på ønskelista, men venter til over helgen med å fortelle hva.

Da er det bare å ta fatt på dagen!

Ønskeliste

1. Sko! Penger til sko, gavekort egentlig alt som har med sko å gjøre. Trenger et par pene lave sko som jeg kan bruke på jobb, og et par knæsje høye støvletter. Kanskje litt hæl og litt klikke-klakk. 
2. Frisørtime, spatime, egentlig alt mulig-time. 
3. Parfyme. Det trengs ikke på noe som helst måte, men forfengeligheten lenge leve. Jeg kan klare meg til jul vel og merke, men har man lyst har man lov. 
4. Lamineringsmaskin og lommer i ulike str. 
5. Bøker aka husmorsporno aka margit sandemo o.l. 
6. Ny mobiltelefon. Denne skulle vært høyere opp på lista, men det virker umulig så den havner her nede. 
7. Sist, men ikke minst. Hvordan huske på gode tilbakemeldinger og holde fast på fine komplimenter. Det virker ikke som det vil sitte gitt.

En uke til skolestart

Ikke at jeg har noen form for nedtelling altså, jentene er så flinke så. Litt krangling dem imellom, men ellers greit. De er flinke til å aktivisere seg selv.

Akkurat nå regner det. Vi sitter inne med hver vår bok (egentlig). Jeg skulle bare sjekke nettbanken ;)
 
Det kjennes på hele kroppen at det nærmer seg den 30. august. Vel, først må jeg gjennom min bursdag. Stønn. Etter minstemann sin død har bursdagen min blitt et mareritt. Jeg vil bare være i fred og jeg har ikke lyst på gaver. Jeg vil ikke feire den på noe måte. Det skal være mørkt og kaldt den dagen. Jeg hater å kjenne hvordan dagene flyr og livet forsvinner som sand mellom fingrene mine uten at jeg kan ta tak i det.
Jeg håper på noen gode nyheter, og jeg håper inderlig det kommer snart. Trenger en liten opptur.

I mitt hodet er jeg fortsatt 25 år og trebarnsmor, mens i virkeligheten er jeg snart 28 og "bare" tobarnsmor.  Hvor ble det av de årene mellom? Det første året etter at minstemann døde er som en eneste stor tåke. Mye svart. I perioder var alt svart, nå finnes det hvertfall ulike sjatteringer av grått. Jeg husker jeg ville sove, men jeg fikk ikke sove. Evig jag og mas etter å få sove. Jeg prøvde alle virkemidler. Håpeløst virket det som. Det eneste jeg ville var å sove..

Ikke spør meg om år nr 2 for da gikk alt så forbaska fort. Det raste avgårde. Sitter her nå 3 år etterpå og
skjønner ingenting. Heldigvis er flere enige om at sommeren har gått fort. Så det er ikke bare meg ;)

Enkelte har spurt om en ønskeliste, så den skal dere få lide dere igjennom. Velger å ikke skrive eder og galle der, for den skal bare happy schnappy. Ta det for det den er..

Venter veldig spent på nyheter som sagt, og håper jeg har noe fint å fortelle om ikke lenge. På gjensyn.

Turen gikk til Sverige!

som nevnt tidligere så skulle jeg og eldstejenta ta oss en tur bare for oss. Valget ble Gøteborg, Sverige og det var en flott tur.

Her følger noen bilder..
To dager på  Liseberg, men _mye_ kø, men vi fikk kjørt det som frøkna kunne ta. Det var det viktigste.

Her på vei til Gøteborg med buss, da deler av togsporet var under konstruksjon. Frøkna slenger seg rett ut på senga etter en lang dag på Liseberg.

 

,

 

                                            Her er vi på siste turen med Lisebergbanen

Vi var også innom Universeum, og der hadde de mange mange fisker og ulike greier som frøkna kunne leke med.. 

 

Når det ble oppdaget et veldig fint badekar på hotellrommet var det belønningen etter en lang dag med mye kø.

Det ble en veldig hyggelig tur med mye god mat, såre muskler, en lettere lommebok, og sist men ikke minst et savn etter minstemann. Så mange søte små barn som skulle kjøre setter i gang mange tanker.

Frøkna fikk bestemme alt vi gjorde og denne makten/ gleden vokste hun veldig på. Neste gang er det minstejenta sin tur.