En uke til skolestart

Ikke at jeg har noen form for nedtelling altså, jentene er så flinke så. Litt krangling dem imellom, men ellers greit. De er flinke til å aktivisere seg selv.

Akkurat nå regner det. Vi sitter inne med hver vår bok (egentlig). Jeg skulle bare sjekke nettbanken ;)
 
Det kjennes på hele kroppen at det nærmer seg den 30. august. Vel, først må jeg gjennom min bursdag. Stønn. Etter minstemann sin død har bursdagen min blitt et mareritt. Jeg vil bare være i fred og jeg har ikke lyst på gaver. Jeg vil ikke feire den på noe måte. Det skal være mørkt og kaldt den dagen. Jeg hater å kjenne hvordan dagene flyr og livet forsvinner som sand mellom fingrene mine uten at jeg kan ta tak i det.
Jeg håper på noen gode nyheter, og jeg håper inderlig det kommer snart. Trenger en liten opptur.

I mitt hodet er jeg fortsatt 25 år og trebarnsmor, mens i virkeligheten er jeg snart 28 og "bare" tobarnsmor.  Hvor ble det av de årene mellom? Det første året etter at minstemann døde er som en eneste stor tåke. Mye svart. I perioder var alt svart, nå finnes det hvertfall ulike sjatteringer av grått. Jeg husker jeg ville sove, men jeg fikk ikke sove. Evig jag og mas etter å få sove. Jeg prøvde alle virkemidler. Håpeløst virket det som. Det eneste jeg ville var å sove..

Ikke spør meg om år nr 2 for da gikk alt så forbaska fort. Det raste avgårde. Sitter her nå 3 år etterpå og
skjønner ingenting. Heldigvis er flere enige om at sommeren har gått fort. Så det er ikke bare meg ;)

Enkelte har spurt om en ønskeliste, så den skal dere få lide dere igjennom. Velger å ikke skrive eder og galle der, for den skal bare happy schnappy. Ta det for det den er..

Venter veldig spent på nyheter som sagt, og håper jeg har noe fint å fortelle om ikke lenge. På gjensyn.