Wear sunscreen!

Store fine jenter <3

Tiden bare flyr og flyr, og jeg tar meg i å ønske at oktober kom om igjen. Ikke klar for snø og kulde, men føler det er så sutrete av meg å si sånt.
Jeg har jo delvis valgt å bli boende her i Norge, så da får man tåle det.

I disse dager har jeg endelig fått eget kontor. Kontor med dør! Ene veggen derimot er laget av glass, så jeg kan se ut til resepsjonen. Det er veldig greit. Trives veldig med plassen min. Håper å få inn en to seterssofa der til uka. :D

Jeg får ofte spørsmål om hvordan det går med meg, delvis for jeg er så utrolig sløv til å oppdatere. ( jeg holder da liv i bloggen... Det må jeg si) og delvis for jeg sier ikke så mye når jeg først oppdaterer den.

Jeg føler ikke for å utlevere for mye, annet enn savn og sorger egentlig. Det er helt flott for meg at ikke alle vet hvor jeg bor/jobber, jobber med, hvor jeg trener osv.

Så hvordan er det å være Heidi om dagen, jo det er helt greit. Verken mer eller mindre. Jobben mestrer jeg godt, håper jeg. Får bare hyggelige tilbakemeldinger. Kollegaene er flotte og det er bare godt på jobb. Det er godt hjemme også. Apekatten har vist seg å ha mange sider, men når så mange av de er positive så gjør det jobben lettere. Tror ikke jeg har opplevd å ha en så god kjæreste. Det tok sin tid å få alt på plass, og det var mye gråt og tenners gnissel. Det er tungt å ha fortiden henger over seg når man bare skulle nyte hverandre og ha det godt. Nå er det heldigvis et avsluttet kapittel.

Vi flyttet omsider sammen for et halvt år siden, etter to år som kjærester. Jeg er blitt ønsket velkommen i familien på alle måter, og har veldig flotte svigerforeldre. De forstår at det har vært mange tunge stunder,og det er godt.

Nå tusler dagene seg nærmere nok en bursdag uten bursdagsbarn, kake, ballonger og glede. Der det skulle vært glede er det sorg. Enkelte dager ser jeg meg i speilet og jeg lurer på hvordan alt ble som det ble. Hva skjedde egentlig? Hvem er du som stirrer tilbake på meg? Hvorfor gjør det så vondt?
Sorgen er tung å ta tak i, men det går da framover. Håper jeg.

Det har på mange vis vært dobbelsorg, for jeg har hatt det vanskelig med min far. Dette er ikke rette stedet eller tiden for å ta opp ting, for han kan ikke si sin sak / forsvare seg, men det er tungt å føle seg sviktet. Jeg er dypt og inderlige såret over hans oppførsel og det gjør vondt å tenke at jeg aldri har betydd noe for en som skal være min pappa. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort galt, og jeg har rast og vært sint, men også grått og vært dønn fortvilet. Nå har jeg ikke snakket med han på snart to år, og egentlig har det kommet til et punkt hvor jeg føler meg helt ferdig. Jeg er nødt til å leve mitt eget liv, men det vil alltid være en tanke om at jeg ikke var god nok. Hva var galt med meg som gjorde at han ikke kunne være der for meg, være glad i meg.. Har jeg virkelig gjort noe så galt at jeg fortjener å ikke høre noe fra han? Det er sikkert mye roligere i hans liv nå, uten at jeg ringer og forstyrrer idyllen. Men det er trist.

På mange vis starter et helt nytt kapittel i mitt liv, og det gleder jeg meg over. Hvilke gode ting er det som gjenstår mon tro? Tenk på alt jeg kan se fram til. Bare "livet" vet hvordan alt ender.. På et blunk kan alt være over.

Jeg har det hvertfall veldig bra. Tak over hodet, jeg jobber så godt jeg kan med både hus, barn og jobb. Jeg har en fantastisk kjæreste som stiller opp i tykt og tynt, og han uttrykker sterkt at jeg er ønsket og elsket, og gjør livet bedre å leve bare ved å være meg og være til. Det gjør så inderlig godt bare det.
To av de flotteste jentene i verden som om noen år kommer til å gjøre meg helt søvnløs av bekymring. De gir av hele seg, og har tross alt kommet greit gjennom alt. Selv om de har dype sår inni seg som med tiden vil bli bedre. Det tok hardt på å miste lillebror, og se at foreldrene skiller seg.

Kanskje jeg høres skrytete ut, kanskje andre blir misunnet av hvordan jeg har det, men døm ingen før du har gått mine sko. Jeg har lært meg på den harde måten at jeg ikke misunner noen. Jeg unner de fleste alt godt,og gleder meg på deres vegne. Vet veldig godt hvor fort boblen kan briste.

"Don’t waste your time on jealousy; sometimes you’re ahead, sometimes
you’re behind…the race is long, and in the end, it’s only with
yourself."
-Baz Luhrman

Noen ganger kan bare han få sagt det.