Snø snø snø...

Det våknet vi opp til, som så mange andre her på østlandet. ( venter fortsatt på min engel.. )

Jentene var i ekstase, men når de endelig kom ut var de skjønt enige at det var kaldt, og det liker vi ikke. Snø er greit, bare det ikke blåser og er kaldt. Nå, litt utover dagen er det bare vakkert. Kanskje fordi mor har hatt en innedag i dag..

Jeg fikk handlet litt i går, så det er egentlig ingenting jeg trenger der ute i vinter landskapet. Nå skal straks barna hjem, og det er helt greit. Tror jeg ville blitt sprø / mer sprø om jeg hadde vært aleine i hele dag.

Det er bare SÅ mye selskap i tven, og jeg finner ikke alltid helt trøsten i å lese en bok alltid heller. Har forresten nettopp lest ferdig en bok, som handler om en autistisk gutt på femten år. Det er virkelig helt fantastisk å kunne lære så mye om seg selv, gjennom hans øyne. Den har sammen med en annen feelgood bok jeg har, blitt en favoritt.

Jeg leser faktisk bøker, ikke bare husmorsporno, men også romantiske klisseklass bøker, bare de ikke blir for klissete. De amerikanske kan bli litt drøye, hvertfall de som er oversatt og solgt her. Jeg leser også helt andre typer bøker også.. Nå håper jeg å kunne ta opp de klassikerne som jeg leste som tenåring.

I kveld skal jeg fortsette med innedagen min. Har ikke barnevakt, så jeg kan få klatra heller. Eller, jo.. jeg har det, men jeg hadde barnevakt i går pga skolen, og jeg vil tilbringe litt tid sammen med barna.
De små rare tassene som tusler rundt her.

Herlige Heidi-barna! <3
Tenk at jeg har to så store barn.. Jeg blir helt satt ut. Det er jammen ikke mye jeg gjør på morningen, når de skal ut. De dekker på, lager matpakke, kler på seg, grer hår, pakker sekken. Jeg bare holder et lite øye med de, så de får med seg alt, og ser så de kler på seg godt.
Operasjon- selvstendighet bærer frukter! Jeg vet da at de kan hvis de vil, og selv om jeg er i full stand til å gjøre alle disse tingene for de, så velger jeg å la dem gjøre slike ting selv. Ellers blir det litt av en kamp etterhvert tror jeg, spesielt når jeg må jobbe fullt.
Ikke at jeg gleder meg..

Eller jo, på en måte så gleder jeg meg til å komme i gang igjen, en annen del sier at jeg ikke har hastverk, og jeg trenger litt tid. Det skumle nå hadde vært å sagt at jeg var i full stand til å jobbe, også vips gå på en smell. Det vil jeg ikke..

Kompisen sier jeg er et godt stykke på vei, men det er litt igjen. Føler meg som en som trenger piller, og når pillene virker så synes de at de er friske nok til å slutte. Det hadde da vært det skumle i dette tilfellet.

Gleder meg helt vilt til bildene kommer!! Det har bare gått EN uke siden jeg var der sist.
*STØNN*

Mor må virkelig få seg en tube tålmodighetskrem!!