Jeg kjenner meg som en liten fugl *fnise* Vel jeg bæsjer riktig nok ikke i hodet på folk, eller spiser frø fra bakken, men jeg kjenner meg lett og ledig.
Mer harmonisk enn på lenge! Jeg har prøvd å eliminere alt som kan gjøre meg dyster, og det funker. Jeg tar nå diverse kosttilskudd, jeg har kuttet ut noe annet som kan gi humørsvingninger..
Jeg tenner lys på kvelden, gjerne duftlys som skal roe ned. Vasker meg med såpe som skal være beroligende. I det hele tatt !!
Jeg går jo til kompisen min. Jeg har prøvd tre ganger med akupunktur, og det funker veldig bra. Skal absolutt fortsette en stund til..
Jeg trener for å kunne bli sliten til kvelden, og sovne med engang, men også for å hjelpe kroppen med å lege seg selv.
Og dette med at jeg klatrer.. Jeg er sosial og trives sammen med mennnesker.
Det er ekstra trygt å være sammen med noen som jeg er trygge på, og jeg føler jeg kan si hva jeg vil..
Dette var meg i går, før jeg skulle ut. Jeg synes plutselig jeg så veldig stor ut. Jaja.
Heidi har en god dag, og jeg gjør alt jeg kan for å beholde den god. Det kommer dager hvor jeg bare gråter over min egen elendighet, og savner minstemann så hjertet kan gå i stykker, men de kommer sjeldnere og er ikke så tunge lenger.
Jeg håper ikke de skal slutte helt, for de gir meg en fred etterpå. Når du har grått og grått, så er det så deilig å bare krype sammen med datteren i senga feks, og bare lukte på håret hennes, eller stryke henne på ryggen. Minstemann er ikke her, men jentene er det!
De fortjener den beste mamman som finnes..
2 kommentarer:
Skjønne jenter du har! Ser bare superkoselig ut med bollebaking! Ble litt inspirert - kanskje det blir boller i ettermiddag!! Er i hvert fall stor stas her og når det er baking og mini kan være med! Du har jo gått ned utrolig mye i vekt!! Er veldig imponert. Det må kreve enormt med viljestyrke. Gi meg litt av den da... Ha en god tirsdag:)
Kjære Heidi...
Jeg nyter fortsatt å sitte her å lese hva du skriver. Jeg er veldig glad på dine vegne! Hvor godt kan det ikke være å føle det du nå føler?
Bare du kan kjenne på den følelsen, men for meg som har fulgt deg så lenge så kan jeg virkelig forestille meg lettelsen over å være "over vannet" igjen.
Å ha det så tungt og mørkt så lenge som du har hatt det, det sliter ut ett hvert menneske. Du har gått igjennom så mange vonde faser nå, at det å kunne komme ovenpå nå må føles enormt bra!
Er så flott å lese hva du skriver, se de flotte bildene du legger ut. Du har en så munter klang i alt du skriver, selv om det dype alvoret støtt skinner gjennom. For det er så mye alvor gjemt bak alt i deg.
Vi som følger deg rir på denne bølgen av lykke sammen med deg, men vit også at vi er her for deg om du skulle falle av i ny og ne. Og det tror jeg du vet! :-)
Du har prestert så utrolig mye i ditt unge liv, du Heidi. Du skal være så stolt over deg selv, på alle måter!
Følger deg trofast...
*Klem*
Legg inn en kommentar