overskrifter er verst..

Der vet jeg aldri hva jeg skal skrive. Hehe.

Gårsdagens middag.

Sjekk smøret i bakgrunn. hihi. Jeg kjøpte denne for jeg brukte det i kaka. Vanligvis bruker jeg Vita Hjertego, eller rapsoljebaserte produkter.

I dag skal jeg gå tur, igjen.. Det er bare å komme seg ut for å trampe. :)

I går la frøkna seg det eneste stedet hun kunne tenkt seg å ligge. Nemlig midt i sola. Dette er en hund som ELSKER solen, varm dyne, snike seg under pleddet jeg tuller rundt meg på kvelden.. Lille raringen. Nesten så jeg glemmer hun er der, så jeg er redd jeg skal sitte på henne eller noe annet.




Jeg ser at hun ser på meg, men hun rikker seg ikke av flekken. Vanligvis ville hun ha posert. En god og slapp hund dette, etter en lang tur. Da er jeg lykkelig :)


Det er veldig greit å bare skrive om jippjapp ting. Kanskje ikke så spennende for en som leser? Ser det går i det samme..
Men jeg kjenner jeg gruer meg til vinteren. Jeg har brukt mye tid og krefter på å komme meg til hektene. Nå kan jeg endelig høste fruktene av det. Jeg har gått noen blindveier, men det virker som det går framover. Jeg har selvsagt mine dager, men det er nettopp blitt dager. Ikke måneder. Så nå gruer jeg meg litt til vinteren, for å se om det skal gi meg en ny knekk. Jeg har jentene i år, men jeg vet ikke om det gjør ting lettere. Vi får se..

Jeg kjenner hvertfall at jeg kan holde fokus på jentene når jeg sammen med de. Jeg har overskudd til det lille ekstra.. Det ser jeg på jentene også,spesielt hun yngste. Hun skal teste ALLE grenser, minst. Men jeg har nå muligheten og overskuddet til å holde ut litt til, telle til ti, og gi en klem. Vi leser hver kveld, men før var det et skikkelig ork. Jeg ville helst bare at barna skulle legge seg uten for mye fjas, så jeg kunne sutre på sofan foran pcen. Jaja..

Tror lille hundefrøken har gjort mye der. For hun tvinger meg ut, selv om jeg ikke orker, og vi ender opp med å gå litt lenger enn vi hadde tenkt. Nå er det blitt en vane. Den friske kjølige luften på morningen gir meg en oppkvikker, før jeg skal vekke barn.

Jeg er takknemlig for gode mennesker jeg har i livet mitt. Mennesker som tilfører meg noe, slik som jeg håper jeg kan tilføre andre noe. Lille hunden som bare er blid og glad, og skulle helst sovet i senga mi på nattan. Lille matvrak som gråter sårt når jeg har lukket badedøra for å gå på do i fred. <3

Og de to vakre jentene mine som begynner å bli så store. Jøjemeg, de flytter snart ut! okay, det er å ta litt i.. Men etter de begynte på skolen har det sagt VOSJ når det gjelder tid. Det gjør også at jeg faller mer og mer til ro med å ikke skulle ha flere barn. Jeg behøver ikke pushe grensene for hva jeg orker og klarer. Det er blitt sånn at tenker jeg på barn, så tenker jeg automatisk at jeg skal få de alene. Det er jo feil, siden man alltid må være to. Men tanken inni meg er at jeg ikke orker å være aleine med flere, så da blir det stopp. Ingen kan gi meg den garantien for at det vil vare, så da lar jeg vær.

Nå ble det kanskje litt mer innhold? Ikke bare meningsløse bilder og svada-svar.

En ting jeg gleder meg til høsten er at jeg kan tenne lys. Jeg slokker nesten alt av lys på kvelden, unntatt en leselampe. Nå skal det bli koselig med noen tente lys. Man får holde fokus på det positive.