I går kveld

koset jeg meg veldig..

Ny bok fra Legdebarna-serien, litt snop og brus, og selvsagt tente lys <3
.

Turkis er virkelig min farge. Jeg liker den veldig godt.. Nå har jeg så mye som passer til turkis, og så mange ting som er turkis at jeg synes det er blir for vanskelig og omfattende til å bytte..
Jeg har selvsagt mye som går til alt, som svart, sølv og hvitt. Men den turkise fargen er noe som går igjen.
Jeg liker også den klare rød fargen som brukes til jul. Det er en den eneste tiden på året hvor alt som er turkis havner i skapet. 

Turkis pute og søte store-lille vofsen..  Dagens kosestund i sofan. <3

En stjerne skinner i natt

vel, de gjorde vel det i natt..

Jeg kommer tilbake til hvorfor jeg skrev akkurat den overskriften..

Først vil jeg si vi hadde det veldig fint i går på svømmingen. Det helt store nå er at minste hopper fra kanten på dypet, og må svømme flere tak inn til kanten igjen for å komme opp. Det er stort..
La meg tidlig i går, for natt til i går var veldig urolig og preget av pip fra hunden. Jaja

Okay, så var det sangen..

Jeg har lagt ned masse forskjellig sanger på spotifyen min, og i min iver har jeg laget flere spillelister. Den nye nå er en julesang-liste. Hører ikke på den enda, men snaaaart kaaaaanskje. Jeg er egentlig ikke noe jule-menneske, men i år kjenner jeg at jeg gleder meg litt. Jeg skal jo ha jentene! Men uansett..
Jeg fant flere fine sanger, og det er spesielt den "en stjerne som skinner i natt" som er spesiell. Jeg skulle legge den i julesanglista, men den havnet i den jeg hører på til daglig.. Så når jeg startet å spille den lista igjen, så spilte den sangen plutselig, Akkurat da kom det et minne over meg.. Akkurat som sist jeg hørt den i fjor, og i forfjor.

Jeg hørte den like etter minstemann ble født. Han hadde sovnet på brystet mitt sovende, mett, tørr og varm. Helt absolutt baby-fornøyd. Jeg husker jeg kjente meg så komplett lykkelig! Tenk her satt jeg.. Med tre flotte barn.. De ER her, og min / vår lange vandring er over.. Tre svangerskap er over, og fødsler og alt har gått greit. Kunne jeg være så heldig? ( tydeligvis ikke.. ) Ekteskapet var katastrofe, økonomien likeså, men jeg var tvers igjennom lykkelig og takknemlig for mine barn.
Jeg vet sangen er for/til Jesus, men for meg vil den alltid være for minstemann, og det som kunne ha vært..

Den er best spilt av Oslo Gospel choir synes jeg, og den ligger her. 

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn,
og hører klokkene kime 
nå ringes julen inn.

Englene synger høyt i kor, 
synger om fred på vår jord,
verden var aldri helt forlatt,
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover,
nå er guds himmel nær,
vår lange vandring er over,
stjernen har stanset her.

Englene synger høyt i kor, 
synger om fred på vår jord,
verden var aldri helt forlatt,
en stjerne skinner i natt

-Mellomspill-

Englene synger høyt i kor, 
synger om fred på vår jord,
verden var aldri helt forlatt,
en stjerne skinner i natt

Se himmelen ligger og hviler,
på jordens gule strå.
Vi står rundt krybben og smiler,
for vi er fremme nå.
Her kan vi drømme om den fred,
som vi skal eie en gang,

for dette barn har himmelen med

og jorden fylles med sang.

Svømmedagen!

I dag er det onsdag *opplyser*
Og den er blitt til svømmedagen! Jentene går på svømming, men jeg liker å være med når de svømmer. Så da gjør vi det på onsdager, og jeg kan få muligheten til å se hvordan framgangen er..
Det er far som kjører de på kurset, så jeg får ikke sett de der. Skal bli med på avslutningen da!
Heldigvis kom de på samme kurs, så vi har sluppet to forskjellige tider.

I vinter ( " i  fjor")  tok vi turen til den lokale svømmehallen her, en gang vi var på besøk hos apekatten. Da hadde minste slike egg på ryggen og armringer. Hun dukket aldri under, og holdt seg helst slik at vannet kom maks til brystet.
Eldste brukte armringer, og kunne svømme litt mer, men helst ikke under vann.
Faktisk, den aller første gangen vi var i denne hallen, så satt eldste på kanten inntil de siste ti minuttene. Da fikk vi knapt henne opp av vannet. Neste gang vi besøkte apekatten, så tok vi turen dit igjen, og det ble bedre..

Men disse armringene og egga forble sittende på kroppen til tross for oppmuntring og ros fra mor. Jeg begynte å gi litt opp.. Når vi nærmet oss mai måned, og da måtte drastiske tiltak til. Jeg kjøpte dykkermaske til eldste, og når hun skjønte hun kunne SE under vann så var det gjort..
Ikke kunne hun ha på ringene heller, for da kom hun ikke under. \o/ Endelig

Det var én som kastet ringene, nå gjaldt det bare å få den andre til å bli med. Eldste kunne til nød dykke under litt, om hun lukket øynene og holdt for nesa, men minste ville overhodet ikke det. Total nekt..
Jaja, får gi henne litt mer tid da.

Så kom august, og hallen var åpen igjen. Nå var det ingen bønn. Mor nektet/glemte armeringer, og minste fikk gå uten. I et svakt øyeblikk spurte jeg henne om hun ville holde mine svømmebriller på seg og bare SE under vann. Det var jo så morsomt, og så mye spennende der. som ehh.. Fliser ? *lokke lokke lokke*

Hun tok brillene *spenning* holdt de foran øya, og bøyde hodet ned i vannet i totalt TO sekunder, maks, og løftet hodet igjen.. "Jeg så masse rart! " *sjokk og vantro* " DET VAR MORSOMT"  :o
Mor pingvinløper til skranken og får tak i et par briller som er gjenglemt, og bare på den ene lille timen så går de to sekundene til flere sekunder under vann. Hun blåser perfekt ut gjennom nesa, og tar det veldig  naturlig..

Når vi tropper opp i denne hallen nå, har alle badehetter (viktig) og svømmerbriller! Vi ser ut som DEN sporty gjengen *fniser*

Det koster litt, men det er verdt det. Jeg har ingen tro på den lille undervisningen som gis på skolen, så om vi skal få svømmedyktige barn er man nødt til å trå til.. Over en lang periode.. Enda kan jeg ikke stole på de i vannet, men de kan hoppe fra dypet, og ta seg inn til kanten. Svømme flere meter, men ikke helt trygge enda.
Ting Tar Tid,og jeg er glad jeg tar den tiden.

Også har jeg gått med frøkna hver morgen siden jeg begynte å snakke om det.. Det er utrolig deilig, og kan virkelig anbefales. Man våkner, og får frisk luft.. Bare det å gå der og se tåka som ligger over vannet, se gakk gakkene, solen som kommer opp og speiler segi vannet. Det er utrolig flott stemming. Eneste lyden som høres er lokale som banner over isen som har begynt å legge seg på rutene.
I dag så vi ( jeg og hund. I den grad hun så eller tenkte noe som helst over det)  faktisk at en sølepytt hadde frøset... Det er jammen vinteren blitt!

Bursdagen er over..

for denne gang..

Hadde barnebursdag i går,og på kvelden var det for voksne. Nå er jeg litt sliten, og det er mye som skal tas tak i. Jeg har fått trent, og skal få luftet hunden en lang tur mens jentene drar på svømming. Det trengs.. Etterpå er det bare å brette opp armene og begynne med klesvask, oppvask etc..

Noen ganger tror jeg at det endelig skal løsne litt, men så skjer det alltid noe som gjør at jeg ramler litt sammen igjen. Dette begynner jeg å bli mektig lei.. Jeg ser fram i mot barnefri-helgen med glede. Jeg elsker jentene mine, men nå vil jeg bare krølle meg under dyna med en god bok. På bare én dag fikk jeg 2 avslag på jobb. Jeg kjenner meg så frustrert.. Nå i helgen har jeg ikke sjekket Nav. no en eneste gang..

Når jeg ikke engang blir kalt inn til intervju så svir ikke disse avslagene så mye, men det er tross alt jobber jeg er overkvalifiserte til å ha. Så noe ligger nok i det også, men likevel da!!!.. Skjer det ikke noe snart, så vet jeg ikke hva jeg gjør.


Nå er jeg lei, lei, lei.. Ikke løsner noe annet heller. Jeg sitter her _alene_ selv om jeg har mange mennesker rundt meg. Det gir meg ingen grunn til å være sur og grinete heller, så man må bare "ta seg sammen". Det er jeg mektig lei..

Jeg har en Tom Petty and the heartbreakers-søndag.

Well I started out down a dirty road
Started out all alone
And the sun went down as I crossed the hill
The town lit up the world got still

Im learning to fly but I aint got wings
Comin down is the hardest thing

Well the good old days may not return
And the rocks might melt, and the sea may burn

Im learning to fly but I aint got wings
Comin down is the hardest thing

Well some say life will beat you down
Break your heart, steal your crown
So I started out for God knows where
But I guess Ill know when I get there

Im learning to fly around the clouds
But what goes up must come down

Im learning to fly but I aint got wings
Comin down is the hardest thing
Im learning to fly around the clouds
But what goes up must come down

Im learning to fly
Im learning to fly

Hurra hurra!

I dag er altså eldstefrøkna blitt hele 9 år!

Her er hun for ca 3 år siden... 

Dette er fra vårparten i fjor..

 

Og her er 17.mai. 

Tenk at jeg har en som er 9 år.. Det slår meg like hardt hvert år. Hva blir det neste?

Jeg har en tynn skorpe rundt hele meg, og mitt indre. Veldig lite skal til før alt sammen bryter helt sammen. Det å ha to barn alene gir meg mange frustrasjoner, men også mye glede. Jeg kunne aldri vært de foruten.. Spesielt ikke eldste sitt gode lynne, humor, herlige latter.. Hun ser så tander og sårbar ut, men er tøff som bare det. Dessto høyere og farligere det ser ut, dessto mer har hun lyst til å gjøre det.Samtidig så er hun så god og emptatisk at det grenser til smertefullt å se.

For 9 år siden gikk jeg rundt med verkinger i magen, og jeg håpet at noe ville skje. Jeg våknet natt til den 23, tidlig på morningen og satt meg foran tven. Var alt for gira til å sove.. Vekket ikke far, for jeg tenkte han skulle få sove. Tok lange dusjer, og når far endelig våknet fortalte jeg at nå var det ingen tvil.. I dag skulle frøkna vår komme.

Det drøyde, og rakk.. Men rundt 16.30 på ettermiddagen var det som om noen skrudde en bryter over, og verkingen ble ganske så vond. Jeg jamret meg der jeg stod, og ringte fødeavdelingen. Hun tok tiden, da jeg fikk en rie mens jeg ringte. Det var bare å komme inn nå..

Fikk pakket siste tingene, tok med litt snacks, og do inn. Var der ca til 17.30. La til registering, og ble målt til 4 cm. 4 gode cm.. Ble lagt på en fødestue rundt 18. I den største dobbelsenga jeg har sett ble jeg liggende til rundt 20. Jeg prøvde lystgass, men jeg ville helst bare bli liggende i fred og puste.. Like over 20, tok de vannet.. Og mistanken de hadde var korrekt. Misfarget forstervann, og at babyen var litt stresset. Ble lagt i fødestolen, og 20.35 så lille jenta dagens lys..

Ikke store krypen på 3 kg, 47 cm lang, og 35 cm rundt hodet, men helt utrolig. Jeg var blitt mamma!

9 år etterpå er det ikke mange ting som minner om den lille babyen jeg engang fikk, men hun er det likevel.

Mammas lille jente er 9 år!

Jeg lever!

Men bare såvidt..

Hatt en periode med sykdom her nå, og ble hastig innlagt på sykehuset i går. Jeg kunne dra seinere på dagen.. Det var pes og mas, og jeg brukte hele kvelden i går på å ligge rett ut. Dagen i dag er litt bedre..

Jeg orker ikke gå i detaljer, men det var vondt, vondt, vondt, og jeg trodde nesten min siste time var kommet. Midt oppi dette hadde jeg matforgiftning, så jeg var ikke rent uvel heller. sukkerogstønnerlitt.

Vi var innover på mandag, og fikk en titt på grava. Det er kommet totalt 4 små barnegraver rundt han nå. Veldig trist, og vondt. Jeg skulle så ønske at så mange hadde sluppet å måtte besøke en slik liten grav. Bare det å se det lille hullet som kista har laget gjør at jeg får helt vondt....

Jeg fikk kjøpt drakter til HalloVenn som jentene skal være med på. Det høres morsomt ut med et anderledes opplegg, istedenfor den normale "skumle" greiene. Det er far som tar de dit, men jeg har hvertfall kjøpt drakter. Så nå har vi en prinsesse i rødt, og en sjørøver. Må huske å ta bilder!

Og her er årsaken til min vondt. Hvertfall delvis den.. Sukk, en kropp som fungerer?  ja takk.. 

DNA

DNA er noe rare greier..

Min mor satt i dyp konsentrasjon  på sofa og nappet noen hår. (beklager indiskresjonen, mor)  Så fikk hun et prakteksemplar med en liten hårsekk. Hun titter på meg og sier at
"Heidi tenk.. At i dette lille hårstrået så finnes all mitt DNA"
Da sier jeg
" Da får du passe veldig godt på det hårstrået"

syke drømmer

Jeg må bare skrive den mens jeg fortsatt husker den..

Mulig det er to drømmer som blir til en, men jeg vet ikke..

Det hele begynte med at jeg skulle ut med min venninne, heretter kalt V på fredag, noe jeg skal i virkeligheten også. Jeg skulle bare stikke hjem til apekatten en tur. Apekatten var riktig nok ikke der, for han var hos meg av alle ting. Han satt der sammen med V, og drakk og skravlet.

Jeg gikk altså til apekatten, som så helt ut som pikerommet hjemme hos mor. Der satt jeg foran mitt gamle pc-bord og skulle fikse noe på nettet. Jeg pløyde og sådde, matet fisker og jeg vet ikke hva. Jeg chattet på nettet, og var veldig opptatt. Jeg husker jeg sjekket mobilen flere ganger, tilfelle apekatten eller V sendte en melding. Men det gjorde de altså ikke..

Til slutt bare våknet jeg opp på tastaturet med tunga hengende ut, og jeg hadde avtrykk i ansiktet. Mens jeg lå der hadde jeg drømt at jeg hadde vært i byen og lett etter apekatten og V. Jeg hadde tråkket rundt.. Jeg hadde endte opp hos politiet og avla forklaring fordi jeg hadde blitt utsatt for voldteksforsøk. Jeg var helt ødelagt mentalt, og hadde mistet nøkler og alt. Politiet skulle kjøre meg hjem, men jeg hadde ingen nøkler. Og ingen nummer til husverten heller, så jeg kunne fått kommet meg inn. Apekatten og V var sporløst forsvunnet.. så våknet jeg i drømmen.

Altså, jeg drømte det, mens jeg lå på tastaturet og sov, i drømmen min altså.

Så da jeg hadde våknet opp fra tastaturet, så sjekket jeg tlf. Ingen hadde ringt, ingen meldinger, ingenting.. Jeg bestemte meg for å gå hjem og var oppskaket etter den drømmen.

Kommer hjem, og åpner døren.. Venter å se apekatten og V i het omfavnelse, men da våkner jeg..

Freeeeeaky altså.. *knegg*

Noe sier meg at jeg på ingen måte kommer til å bli sanndrømt her. ;-)

Klar for senga nå

skal bare lufte vofsen.  Denne har jeg på hjernen. tik tok!

Tok meg en tur på senteret nå seint i kveld, og tok en spinningstime + litt styrke på overkroppen. Kjenner jeg har trent nå, så nå skal jeg bare krype i køya. Har gått tur i dag, men disse dagene hvor jeg har trent også så kjenner jeg at jeg er sliten i kroppen. En go-sliten..

Sitter her i en stor reklamegenser som jeg har fått av apekatten, og savner han litt. Har jo nesten ikke sett han i dag, siden han svømte før jeg dro på senteret, også tok han over ungene og la de når jeg dro ned.

Fine, fine apekatten..


Nå skal jeg bare finne den senga da..

søndagstur

Dagen startet med en tur til en hytte i nærheten.. Der satt vi i lavoen og spiste frokost, og drakk kakao. Så utrolig hyggelig..

Min mor ble med, og apekatten, to hunder, meg og jentene. Herlig <3 Alle sammen er trøtte, og ser ut som vi nettopp har stått opp ( noe som er sannheten )

 

 

 

Det regnet litt, men helt klart til å leve med. Ble omtrent ikke fuktig engang.

Nå venter vi på at fårikålen til apekatten skal bli ferdig, så skal vi spise der, og etterpå er det svømming for jentene.

Dagene går og går.

Også har jeg blitt brunette igjen..

 

Så var det lørdag blitt

og det er helt greit.

Jentene kom på ettermiddagen og i kveld skal vi kose oss med pizza. Skal mekke noe greier..

I kveld etter at de har lagt seg, skal jeg farge håret. Jeg skal gå tilbake til brunette looken min. Nå er jeg litt lei dette røde/ blonde greiene. En ting som har vært hyggelig er at jeg har matchet apekatten *fnise*
Men nuh er det nok..

Jeg var med en vennine som skulle ut i kveld, og dermed trengte noe å ha på seg. Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg var veldig tilfreds. Nesten litt lettet.. Ikke pga jeg ikke skulle ut, ikke noe med barna, men tvers gjennom glad. Det var så deilig å bare være meg litt, og skravle med vennina mi. Jeg tror nesten jeg bare strålte litt.. Veldig rar følelse.
Jeg startet dagen med en laaang tur med voffen, så jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for å være vekk et par timer. Det kan ha mye med saken å gjøre..

Jeg har sluttet og lukte jobb. Jaja, sånn var det.. Min tur kommer vel.
Er hun ikke fin da? Jeg vet det er enten eller med slike pølsehunder. Enten liker man de, eller så gjør man ikke det..
Jeg liker henne, og vi nyter tiden sammen. <3

Ja, glemte..

At nå kan bare vinteren komme!

Har kjøpt vinterstøvler til jentene, og dresser / yttertøy er i boks!

:D

Taco-kveld!

I dag ble det tur til Tigerstaden, og det var hyggelig. Snakket så godt med apekatten i bilen, mens frøkna sov.

Fikk unnagjort det vi skulle der, og ventet på at mr monekyboy skulle bli ferdig med sitt møte. Kjøpte litt god mat, og spiste den på veien hjem..

Slapp av barnet, og har nå barnefri! Skulle hatt det i går, men far ville heller ha de i dag, og gjerne litt utover i morgen. Da sier jeg ikke nei, for jeg får mulighet til å spinne litt. Jeg kunne nok tatt de med, for de liker å være på treningssenteret. :)

Nå skulle jeg bare fikse et par ting her hjemme, så skulle apekatten mekke taco til meg. :D

Jeg kjører veldig safe når jeg spiser taco, men lurer veldig på hvordan andre gjør det.. Gi gjerne tips!

Ha en fortreffelig fredag, det skal jeg.

<3

Hurra!

Det er marsipan-tid..

Jada, jada, jada.. STOR dødssynd å spise de før i desember, men du og du så godt.. <3

Her er en tatt alt.. *plystre*

Dagen i dag begynte som alle andre, nemlig med en tur. Jeg kan ikke få sagt hvor deilig det er å rusle så tidlig om morningen. Jeg angrer som en hund hver gang, for vannet her er så trolsk og fin, også har jeg glemt tlf hjemme hver gang. *grynt*

Det er tåke over vannet, og greiner som henger ned over vannet. Det flyter gakk-gakker overalt som sover.. De er så fine. Denne vinteren skal jeg også mate de litt ekstra. Stakkars gakk-gakkene.

Trener i kveld, jeg er i rute.. :D

I morgen blir det tur til hovedstaden.

Også har jeg fått spotify <3

Lukter jeg en jobb på vei? *krysser fingrene*

Onsdag alt!

Tiden flyr i vei som kjent..

Vel, det ble en liten morgen-tur i dag. Den ble litt lengre enn i går, men ingen klaget ;-)
Denne gangen var bekledningen til ho mor mer anstendig. Selv om det ble beige jakke og grå bukser :o  *shhhh* Ikke si noe.

Noen fra bloggen har funnet meg på facebook. Jeg er der.. Skulle du adde meg, så husk da at jeg sjelden vet hva leserne heter, så gi et lite pip i såfall hvem dere er. Ref. nick o.l.

Dagen i dag har blitt brukt på fint lite konstruktivt. Sovnet ikke i går før seint pga foreldremøte, og tur til vennine, så ble jeg sittende etterpå å skravle med apekatten. Når han gikk måtte jeg ha litt ro-ned-Heidi-tid.
Har begynt på en ny bok som heter Storm i en Tekopp. Den er veldig søt.. Jeg liker helt klart slike romantiske klisseklass bøker. <3

I dag blir det lapskaus *opplyser* Kjøper to poser lapskausblanding på rema for slikk og ingenting. Har kjøttpølser fra i går, og en skinkeboks. Mixer alt sammen,og vips. Veldig godt ( og ikke minst billig ) Alt går på sparebluss da det ser ut til at pengene renner fortere ut enn inn. Noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, men men..
Det er jo enkel matematikk! Og ikke som matematikken til eldste. Den var så komplisert at selv ikke matte-læreren skjønte det. Herlig!

Vel, på tide å møte resten av dagen.. Krysse fingre for at jeg får sove til kvelden! 

Så var det

blitt et stykke inn i Oktober alt.

Jaja..

Gikk en liten rask tur med frøkna på morningen, og det var deilig. Nå sover hun som bare den.. Tror jeg skal gjøre det i morgen også.
Note to self: Sjekk håret før du går ut.. Fikk så mange rare blikk, og et lite øyekast på håret i det jeg kom hjem sa hvorfor. Hihi.

Picture this: Crocs, grå joggebukse, oransje ullkjole, ullfrakk ( som ikke rakk over kjolen ) og et totalt bustete hår. JADA.
Det var bare meningen at hun skulle få tissa litt, men jeg endte opp med å gå en liten tur. ;-)

Gjentagelse i morgen..

Helgen ble tilbrakt sammen med apekatten. Laget mye god mat, gikk tur med hundene, svømte på lørdag, shoppa litt med svigemor ( fikk tak i en ny bukse, råbillig.! ) spiste formiddagsmat med svigers, trente, var ute på lørdag ( bitteliten svipp. Mange sier det er så dyrt å gå ut, men jeg brukte ikke en krone. Det sier at man ikke bør bruke penger for å ha det moro, eller drikke for den del. Forrige helg brukte jeg knapt en hundrelapp ute.. ) Ja, i det hele tatt.. Gjort endel greier.

Har byttet sånn lysrør-sak på badet, HELT selv. Veldig stolt av det.. Hele greia truet med å ramle ned, men det gikk! \o/

Har fått ryddet litt på rommet til jentene, og fått unna litt. Nå ligger det hvertfall i esker på toppen av skapet, og ikke utover.. Jentene fikk beskjed om å rydde i lille skapet, og få inn bøkene der. ( bøker framme er så støvsamler. For to frøkner som ikke tåler midd, og en av de som sliter med husstøv allergi, kan man ikke ha sånt.. ) Flater som er lette å gjøre rent er bra! Men nå ligger alt utover gulvet, så man kan ikke gå der. Barna, de barna..

Har fått vasket endel tøy ( guri så spennende da gitt.. ) og fikk ødelagt vaskemaskinen. Sukk.. Noe må det være. Den kan brukes, men døra er i ferd med å ramle (?) av! Det ernte tull engang..

Og for mindre enn 5 min siden så ble jeg helt satt ut når de spilte " I dont want to miss a thing" på radioen. Den sangen er så altfor altfor fin, og gjør altfor altfor vondt å høre på..

En helt enkel fredag

Og jeg fikk roser av min kjære mor..

Det er alltid hyggelig! Mens jeg like godt tok bilder av de, så tok jeg bilder av kjøkkenvinduet. Der står det ganske mange orkidéer. Jeg elsker dem.. Det er ikke de dyreste, men de blomstrer stadig, og jeg kan flytte de overalt i leiligheten. De som blomstrer havner gjerne ved siden av tven, så jeg kan beundre de hele tiden.
Jeg ser at jeg burde ha strøket duken, men så langt har jeg ikke kommet.. :) 

Her er de alle sammen.. Om de viser tegn til å visne med stilken, så klipper jeg den, om ikke så lar jeg den være. Den nederst til venstre som er i blomst med hvite blomster, fikk jeg av apekattens foreldre til jul i fjor. Den er veldig villig.. 

 

Lille voffsen lever farlig med å ligge med nesa i rompa til apekatten ;)

Mange spør meg

hva er det riktige å si til noen som har mistet et barn..

Vel, det er ikke mange ting man kan si galt, det verste er vel å ikke si noe som helst..

Jeg kan gi noen tips til hva man bør helt klart styre unna, og hvorfor. Kanskje jeg tråkker på noen tær, men jeg kan love at jeg husker sjelden hvem som har sagt hva. Jeg husker bare ordene. Det er noe man bør ta med seg videre. Ordene har stor makt!

1. Jeg vet hvordan du har det for jeg mistet min kjære hund/ undulat/ gullfisk osv. 
- Denne tror jeg ikke må forklares, men jeg velger å gjøre det. Man skal _aldri_ under noen omstendigheter sammenligne dyr og mennesker. ALDRI. Og lurer du på hvorfor, så bruker jeg ikke mer tid på deg. ;) Hardt og brutalt..
Her kommer en til :
2. Jeg vet hvordan du har det for jeg mistet min kjære gamle tante Erna, Bestemor på 84 e.l.
- Igjen, sammenligning er ikke bra.. Jeg skal ikke si at det var ikke var vondt å miste min kjære mormor, for å ikke snakke om morfar. Men det kan virkelig ikke sammenlignes. Dessuten handler det litt om at min sorg, ikke skal konkurrere med din sorg. Din sorg er din private. Man kan aldri virkelig vite hvordan den andre har det.. Mange tar det forskjellig, helt etter hvilken dag det er, årstid, generelt humør o.l.
Denne er litt sår:
3. Jeg synes du er tøff, jeg ville aldri ha taklet det..
- Ville du ikke? Virkelig? Om du har mann og flere barn som trenger deg, så ville du rett og slett ikke taklet det? Vi mennesker er skrudd sammen på en utrolig måte. Vi fortrenger store deler av det ubehagelige, for å rett og slett takle det. Er du en av de få som er allerede på tynn is, så er det nok stor fare for at du faller gjennom. Men det skjer de færreste.. Jeg kan trygt si at jeg har "taklet" dette dårlig.. Rett og slett forferdelig.. Jeg har hatt dager hvor jeg har trodd at jeg ikke ville klare det. Men jeg er her. To år etterpå er jeg her.. Jeg trodde aldri jeg ville "takle" det.. Men hadde jeg noe valg? Dessuten er takle et dumt ord. Styr unna..
4. Du kan jo få flere barn, så dette går nok bra.
Om denne trenger noen forklaring, så er jeg trist på dine vegne.. INGEN kan erstatte den som er tapt. ALDRI. Om dette var mulig, ville det vært en medisinsk sensasjon..

Dette er topp 4 om hva man bør styre unna. Jeg kunne skrevet en hel avhandling på hvert punkt, men lar det være..

Okay, La oss si du sa noe som fikk den andre til å gråte.. Er det galt? Om du synes det er skrekkelig forferdelig at den andre gråter, så styr unna. Si minst mulig, spe på med standard fraser som
- Jeg kan ikke vite hvordan du har det..
- Dette var fryktelig trist, jeg er så lei meg..
- Beklager så mye for ditt tap

Styr unna muligheten til å trøste..
- Du er ung, dette klarer du
- Du kan få flere barn ( denne er ALLTID feil.. )

- Du har de andre barna å tenke på.. ( ja, legg mer stein til byrden.. Jeg synes jeg "takler" dette dårlig, så jeg trenger mer dårlig samvittighet for at jeg kanskje ikke "takler" barna.. )
- Tiden leger alle sår

Tenk hvilken setting du er i.. Har du bare to minutter, så ikke spør og grav. Man føler man ikke kan svare i utgangsdøren på butikken, og da tror du kanskje at alt går bra, siden man sier alt går bra. Men det føles feil på flere punkter å skulle gre ut om tilstanden der og da.

Ja, jeg kan smile, le, leke sosial, snakke om vær og vind, bekymre meg for barna, for regninger, for alt.. Men inni meg har jeg en stor-liten  klump som hele tiden minner meg om sitt nærvær. Den heter sorg, og er ikke alltid like lett å takle.. Så når dagen er tung.. Barna bare vil krangle med meg, og sikkert hatt en dårlig dag på skolen, regningene truer med sitt nærvær, man har hodepine, middagen lager seg ikke selv, ikke forsvinner oppvasken heller, så dukker ofte denne stor-lille klumpen opp og melder seg. Den blir alltid den lille dråpen(?) som fyller begeret. Den lille ekstra knekken i hverdagen som man skal komme seg gjennom.

Om noen virkelig med hele sin tyngde, full tro og overbevisning kan fortelle meg at alt vil gå BRA, så fortell meg det. For det er akkurat det jeg trenger å høre..

Hvis ikke, så bare vær deg selv og  la oss snakke om minstemann når det føles naturlig, ikke bli redd om jeg gråter, ikke tenk noe over det om jeg ikke gråter heller.  Egentlig kan man gjøre få feil, men tenk over det to ganger før du sier noe. Alt som trengs er et lite øyeblikk, for man skal vite at ordene har stor makt.


Lille vakre minstemann..