Denne dagen var min, og bare min.. Men så ble lille frøkna tufs i går, så jeg holdt henne hjemme i dag. Denne hører jeg på.
Hun våknet derimot rundt 8 og var i perlehumør!
Mormor overnattet, så hun fikk en stund med henne, før mor omsider dro seg ut av sengen. Denne helgen har vært litt ødelagt, med lite søvn, så det var godt å sove litt.
klokka er nå snart ett, og vi har lekt frisør, sett på tv, spist kinderegg ( jada ) , satt sammen en helt håpløs leke derifra, perlet, leket med dukker og fjernet alle nuppene på en genser ( ikke spør ). Mor sitter med nytt smykke laget av plastdyr, og et nytt armebånd. Nå skal vi straks pusle et puslespill, og spise litt lunsj.
Jeg kan konkludere med at frøkna er i farta og ser ingen grunn til å holde henne hjemme i morgen også.
Akkurat den frøkna der kan bli syk, men jeg tror ikke hun har vært hjemme mer enn en dag eller så noen gang. Hun har noenganger blitt syk på en fredagettermiddag, og kasta opp en dag i helgen, men gjerne alltid vært fit for fight på mandag. Det er helt utrolig..
Den ene er omtrent kronisk forkjøla, mens den andre var knapt syk når hun hadde vannkopper.
Jeg utsetter treningen til i kveld, og da blir det en spinningsrunde før jeg og noen venniner drar ut på en café. Gleder meg!
Må forresten fortelle en liten ting.. Jeg har hatt en totalt håpløs orkidé som knekker når omsider blomstene springer ut. :<
Men den har nå vært ganske fin likevel, bare jeg har støttet den opp litt. Det som derimot skjedde nå, var at den stod for nære et lys. Så alle knoppene ble svidd og totalt ødelagt.
Jeg ser på det som hevn.. Vil du ikke blomstre skikkelig, så får du jammen bli brent! mohahaha! Mor føler seg litt ond, men det var gøøør godt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hei!
Det er godt å lese innleggene dine! Godt å se at nå er hovedregelen at du har hodet over vannet. Visst hender det at noe dukker deg under igjen, men nå er det unntakene. Ikke slik det var før, da du var mest under vann, og bare fikk akkurat nok luft til å overleve.
Og - du ser så flott ut!
Klem fra Biola
Hei Heidi
Synes bare at jeg må gi meg tilkjenne og si at jeg følger bloggen din. Det har gjort stort inntrykk å lese innelggene dine og å få et lite innblikk i livet ditt og om tanker rundt et liv som ikke ble helt slik man skulle håpe og tro. At du samtidig ser framover er beundringsverdig. Tusen takk for at du skriver så åpent og fint. Det setter jammen ting litt i perspektiv her jeg sitter med mann og to friske barn og av og til irriterer meggrenseløst over bittesmå detaljer....
Klem
Legg inn en kommentar