onsdag erre vel..

og dagen tikker mot sin slutt snart.

Barna er på vei hjem, og da blir det litt mat, før vi gyver løs på lekser..

Denne hører jeg på.. Mulig jeg har lagt den ut før.


Jeg har trent i dag, og ble der brått i flere timer. Hm.. Det er så godt å ha et sted hvor jeg kan være meg selv, klage litt, le litt, gråte litt.. Det er blitt som mitt andre hjem.
Fikk nålpute behandling i dag, og jeg føler meg veldig bra. Virkningen er så bra allerede fra første stund. Det er så merkelig..

Jeg er rolig, og tankene mine er krystallklare. Sitter nå med to nåler i øret som skal få sitte der så lenge de vil. Jeg bruker mye tid på å ikke tenke.. Det er bra.

Jeg tenker ikke i det hele tatt. Apekatten er som blåst ut av hodet mitt, og det er merkelig. Jeg bretter opp armene og tørker tårene, og går videre.
Det er bare godt akkurat nå..

Når jeg stod opp på morningen i dag, så ville jeg ikke våkne, og nå kan jeg ikke skjønne hva som gikk av meg! Livet er jo flott og godt, og jeg kommer til å få det helt fint.

Jeg har to vakre jenter som jeg blir så glad av å tenke på er mine. Jeg har venner som bryr seg, og jeg har alt avtalt lunsjdater og finne-på-noe-kvelder med flere.
Det gjelder å få avstand på ting, og reflektere..

Nå begynner en ny tid, nemlig Heidi tid! Jeg gleder meg til å ta fatt på det.

Nå har jeg jo også fått tilbud om å få en hund, og da ble jeg litt overrasket siden det er noe jeg har tenkt mye på i det siste.
Det er veldig mye som skal legges til rette, men jeg kan hvertfall leke med tanken. En hund er et kjempe ansvar, og jeg vet hva det vil si.
Men jeg kan tenke på det enn så lenge..

Så ondagen er ganske grei hittil, men det er kvelden det kommer, og da kommer tankene. Jeg bare prøver å la være å tenke. Jeg kan ikke annet..