Et lite besøk

Jeg orker ikke alltd å ta turen innom, da jeg har erfart at bloggen ofte blir brukt mot sin hensikt.

Dagene flyyyr avgårde og det er nok å ta tak i. På hjemmefronten er det endel oppussing som gjør at man ikke alltid har overskudd. Etter at vålking klåsetten var på plass, ble gangen oppe neste prosjekt.
Alt er revet  av undertegnede. Skulle opprinnelig legge tapet, men det blir plater der (også). Nye dører er innkjøpt, og skapet som skal stå der er nå malt. ( og fått nye knotter) Samt en hylle har fått nytt strøk.
Neeeesten hele taket er lagt, så da gjenstår det å bytte de nevnte dørene, sette opp karmer til de, legge plater på veggene, legge gulv og få opp noen lamper.

Midt oppi dette prosjektet (skal man helst leve litt, men også) rydde rommene til jentene. De har fått nye senger som ikke har kommet!! Men de skal monteres, og få nye lamper og litt diverse stæsj. De trenger en oppmuntring. De skal nå få hver sin køyeseng, med sofa. Det er mye som skal kjøpes inn, men vi tar berømte skippertak når vi kan.

Gangen nede og det elektriske er neste prosjekt. Så håper jeg å få malt huset og begynt på badet i første etasje. Den tid den sorg.

Mulig vi trenger enda mer kapital enn det som er tilgjengelig nå, men igjen, den tid den sorg.

Utenom alle prosjekter og styr så skjer det helt andre ting på det mer private plan. Jentene har blitt så store nå, så jeg ønsker ikke å dele for mye, men det er tungt.

Det evige morshjerte klandrer seg selv for alt som har skjedd, men det er samtidig godt å høre at ting kunne vært verre. Det kunne vel alltid vært verre. Nå er engang ting som de er, og jeg håper vi kan vokse på det og blir sterkere som familie.

Jeg er altså tilstedet og jeg lever. Skal begynne å jobbe 80% i mars, og det kan bli utfordrende og litt tungt. Nå skjer det veldig mye og Heidi tar store kvantesprang i hva hun skal forholde seg til og læringskurven er bratt. Nå snakker jeg ikke bare om jobben nei ;-)

Er livet verdt å leve? Hvordan ville du levd med alternativet? Heidi fortsetter videre!

Denne dagen har også en ende..

Som alle andre dager.

Lille kjære minstemannen min.

Du skulle blitt fem år i dag. Store-lillegutten min ville blitt så stor. Lillebror ville vært irriterende, masete, morsom, inderlig elsket og er nå dypt savnet.

Minuttene snegler seg fram til tidspunktet hvor jeg fikk holde deg for første gang for fem år siden. Lille-store supermann på over 4 kg. Du har det vel godt nå håper jeg. Jeg kan ikke få besøkt graven din, orker ikke enda en bursdag foran en kald stein.

Savner deg så inderlig. <3

klem fra mamma

Minstemann fylte 1 år, og var allerede veldig syk. Nå startet sykdommen, og den vil etterhvert bli erstattet av  mange år med sorg og savn. Ufattelig..

Love me when I am wrong

3 doors down kan få sagt det. 

There’s another world inside of me that you may never see,
There’s secrets in this life I can’t hide.
Well, somewhere in this darkness, there’s a light that I can’t find
Well, maybe its to far away, maybe I’m just blind
Maybe I’m just blind,

Chorus

So hold me when I’m here,
Love me when I’m wrong,
Hold me when I’m scared,
And love me when I’m gone.

Everything I am,
And everything in me,
Wants to be the one you wanted me to be.
I’ll never let you down,
Even if I could,
Give up everything,
If only for your good,

So hold me when I’m here,
Love me when I’m wrong,
Hold me when I’m scared,
You won’t always be there,
So love me when I’m gone.
So love me when I’m gone

Refrain

When your education x-ray cannot see under my skin,
I won’t tell you a damn thing that I could not tell my friends.
Now roaming through this darkness,
I’m alive but I’m alone,
Part of me is fighting this but part of me is gone.

Chorus

So hold me when I’m here,
Love me when I’m wrong,
Hold me when I’m scared,
And love me when I’m gone.

Everything I am,
And everything in me,
Wants to be the one you wanted me to be.
I’ll never let you down,
Even if I could,
Give up everything,
If only for your good,

So hold me when I’m here,
Love me when I’m wrong,
Hold me when I’m scared,
You won’t always be there,
So love me when I’m gone.

Maybe I’m just blind.

Ta deg sammen nå, Heidi.  Jentene kommer snart og du har masse å gjøre..

Heidi henger etter for halv pris! Endelig i natt sov jeg, men som jeg drømmer da. Eller har mareritt kan man si. Fæle grusomme ting.. Blir helt svett.

I kveld er det taco. Får vel feire at vekten tipper litt nedover igjen. Det er tilbake på mandag, om jeg kjenner meg selv rett. Hei, og hå!

Det er lørdag

:)

Nyter en stille rolig morgen/ ettermiddag etter en god frokost. Har helt greie dager egentlig, men nettene er lange og tunge.

I natt våknet jeg av jeg gråt. Jeg gråt så stille, så stille, akkurat som om jeg var redd for å våkne av meg selv. Var helt ødelagt i hodet når jeg våknet kl 10. Da har jeg sovet nesten tolv timer i strekk, annet enn den lille våken-perioden min når jeg gråt.

Så hvorfor gråt jeg sier du? Nei, si det.. Det er en lammende følelse som gjør at jeg ikke får puste. Jeg kan ikke fatte ei heller forstå at minstemann ikke kommer tilbake. Kanskje rart når det har gått så lang tid.Men sorg er veldig fysisk. Det kjennes i hele kroppen som en fysisk plage. Den gjør at jeg ikke får puste, den gir smerter i magen, hodet, lammende følelse i beina så jeg ikke orker å gå. En rastløshet som gjør at jeg ikke får sove eller finner ro.

Ikke kan jeg "ta meg sammen" heller..

Ikke bare et lite hjertesukk, men mye frustrasjon renner ut av meg i dag. Skal det aldri ta slutt?

Jeg spiser for mye, jeg spiser for lite, jeg går lange turer, jeg ligger på sofan, jeg gråter, jeg er sint, jeg smiler og ler. Jeg rydder alt jeg kan og orker, jeg er passiv og sliten, jeg flykter inn i jobb, jeg skulker og er hjemme.

Så mange absolutter, og mange rake motsettinger. Finne indre ro og balanse, Heidi. Senk skuldrene, pust med magen.


*hypeventilerer videre denne stille og rolige lørdagen*

2011

Det skjedde mye i fjor, og det skjer vel enda mer i 2011. ( Får man håpe?)

Veldig mange innlegg rundt omkring som setter seg litt fast i halsen min, men jeg skal nok tåle det. Sitter her litt sliten etter en lang skitur i går og en lang dag/kveld. Sånn er det vel for de fleste vil jeg tro. Jeg hadde et ønske om å være helt alene egentlig, men det ble veldig hyggelig sammen med andre også.

Nyttårsforsettene står i kø. Dette året her ( som alle andre? ) skal jeg heller ikke begynne å røyke. Ellers er det en kort liste gitt..


Kjære vakre minstemann.
Nok et år hvor jeg ikke fikk gjort det jeg skulle,. Nok et år har gått og enda et år fra jeg sist holdt deg i mine armer. Min vakre skjønne engel.
Jeg prøver.. Jeg prøver å senke skuldre, jeg prøver å nyte nuet.

Teller du år blir livet kort,
teller du dager, går livet fort,
teller du timer, varer livet en stund,
men lengst varer livet
om du nyter hvert sekund.

Denne julen

har jeg lært mange ting.

• Jeg kan steke ribbe om jeg må.. Det var ikke min feil at den var så mager, så den ble litt tørr. Men svoren var helt klart en tier! 
• Jeg har fått bestilt bøker fra biblioteket, og de rakk å komme fram! 
• Jeg er en racer på hurtig-rengjøring.
• Jeg er velsignet med en fin-fin familie som gir god stemning og har høy trivselsfaktor selv når man ikke fortjener det. 
• Jeg har fått den kuleste kaffekanna ever, til tross for at jeg ikke drikker kaffe selv. 
• Jeg har en verdens fineste kjæreste <3
• Jeg har virkelig lært at julen er til for barna. Barna var fine, omsorgsfulle og veldig takknemlige. Selv om de ikke fikk alt på ønskelista så fikk de det som stod øverst, nemlig ski. To så glade barn har jeg ikke sett på lenge.
• Prøver å lære meg å nyte nuet <3

( I bakgrunnen så skimtes det evige trappe-prosjektet. Sukk hjerte, men brist ikke. Det blir bra til slutt, lover! )

Heidi på kontoret! Tok siste innspurt før julen, men det blir lange dager i romjula. Jaja, jeg kjeder meg hvertfall ikke. :D

 Jentene hadde nyyyydelig kjoler! elendig kamera, så bær over med meg..

To av de fineste <3

Hjerte mitt

ligger under snøen, under bakken, langt nede i den kalde jorda.

Jeg blir aldri hel uten deg her sammen med meg. Sammen med oss, hvor du hører hjemme. Vondt vondt vondt. Så inderlig lei av å ha vondt. Hvorfor?

Det er jul nå og det skulle bare vært glede og forventning. En adventskalender mangler på hylla, et lite luciabarn i tog, en liten pepperkake-baker, krokete dorullnisser som er laget av flittige hender i barnehagen. En forkjøla liten gutt på fanget mens mamma leser bok. En varm, sprell levende og smilende lyshåret gutt. Men du er ikke her.

Det jeg har gjort for deg nå er å pynte til jul. Jeg kan bare sette ned lys, og legge ved en liten reindyrbamse og en nisse fra søstrene dine. Hjerte mitt henger på steinen og sier så tydelig den bare kan "Elsker deg".

Besøk meg i drømmene mine for du er så inderlig savnet.

Julebord

Det er det det er. Altså, helgen skal handle om et julebord med jobben. Gleder meg.

Skulle bare ønske jeg var tynnere, blidere, enklere? og penere. Alt som man egentlig ikke kan endre på. Men det blir vel bra lell.

Aner ikke om jeg har gått ned noe eller ikke, for jeg har hatt veie-angst den siste tiden. Jeg har tatt meg kraftig sammen og gått ned noen kilo, så gått opp igjen, så tatt meg kraftig sammen og gått ned, så gått opp igjen. Bare snakk om 5-7 kg hver gang, men det merkes. Så nå skal jeg ta meg kraftig sammen (IGJEN!!) og gå ned noen kilo, og prøve å bli der. Taktikken er å ikke veie seg, men heller se an formen. S får jeg se etter jul om jeg går på vekta.
Veie seg etter jul er vel uansett ikke noe sjakktrekk, men jeg har i grunnen aldri gått opp i vekt under jula. Etegildet som mange snakker om har vi aldri hatt. Mye pga dårlig råd, og vi har rett og slett ikke hatt den tradisjonen tror jeg.

Men sånn er nå det..

Ellers er fredagstaco fortært og jeg er straks klar for seng. Nesten alle julegaver er kjøpt så da kan jeg endelig puste litt ut. :)

Ha en fin førjulstid!

Har en flott

svigerinne.

Hun er sterk, der jeg er svak, hun er uredd, når jeg bare vil gjemme meg. Hun våger ting jeg ikke kan. Hun har vært min heltinne i mange stunder og jeg elsker de lange "samtalene" mine med henne. De foregår bare i mitt hodet, men det holder engelsken min i sjakk. Ja, jeg er gal. Vi snakker over telefon også.. altså.. *kremt*

Min svigerinne er nemlig amerikansk, og hun bor -som du gjettet- i USA, med min bror og deres to sønner.
Til hennes ergelse leser jeg ikke bøker, men søppel. Så dermed blir hun nok 'lykkelig' over å få vite at jeg har begynte på enda en Margit Sandemo-serie, nemlig Trollruner.

Kommet halvveis i første bok, og i ekte Margit Sandemo-stil så er det alver og underjordiske, i skjønn forening. Så beklager min kjære heltinne, du er en bedre HSoersdal enn jeg noen gang vil være, men bøkene mine får du aldri.

<3 <3 <3 <3 do not forget the hearts <3 <3 <3 <3
:D

It only hurts

when I'm breathing..

Dette skal ikke bli et depp innlegg, men et syteinnlegg. Jeg er nemlig stappe dedd i desa, og det verker i ansiktet. Det begynte på tirsdag med hode/ansiktsvondt utover dagen på jobb. Lett vondt på kvelden. Onsdagen startet med vond nakke, som saaaakte krøp oppover og til slutt var jeg helt skutt av vondt i hodet. Spesielt panna. Måtte bare ta to tabletter og legge meg på sofan på kontoret i et kvarter eller så. Det var veldig stille der da, takk og lov, så det gikk uten problemer.
I dag er jeg rett og slett hjemme. Tenkte å rusle en liten tur med hundene, og prøve å få skuldrene ned på et akseptabelt nivå. Hodepinen er nok uunngåelig, men jeg tar det med ro. Må seile pent gjennom stormen. Kan nok trygt si jeg har noe bihule-greier...

I dag er jentene hos sin far og skal være der i helgen. Veldig smart å ha torsdager som pappa-dag for det gir mye mer ro å ha langhelger hos sin far, enn å komme hjem en kveld, så tilbake. Siden det hadde vært casen om vi hadde onsdag som pappa-dag. 
Men det er jo helt opptil hver og en enkelt.

Denne serien lyser opp mine hverdag for tiden.
Jeg holder på med mange andre serier, men denne blir utgitt hver tredje uke så det går unna. Fikk også med meg en hel pose med bøker fra en tur jeg hadde for en stund siden. Massssse Margit Sandemo. Ekte husmorsporno i kjent stil, men akk så befriende. Slippe å tenke et sekund.

Kan anbefale Amerika serien. =)

I min verden betyr torsdager ofte helg, men jeg skal nok trå til litt i morgen så jeg blir ferdig med enkelte oppgaver. Om jeg bare hadde fått rota meg til å få fiksa ekstern påloggingen. Jaja, en dag av gangen.
Skal sjekke litt jobbmail, så ut for å lufte hode og tanker. Det var -15 i dag tidlig, og det ser ikke ut til at det blir varmere med det første.

It only hurts when I'm breathing

Heidi ler

og har hatt det gøy. Det er man ikke bortskjemt med.
Fredagen ble veldig bra. Lo masse, og det var utrolig trivelige folk på besøk. :)

På lørdag tok jeg toget "innover" og traff igjen en skolekamerat fra den gangen jeg gikk skolen i voksen alder. Det var over halvannet år siden vi så hverandre sist, men praten og tonen var der med en gang. Veldig godt.

Spiste god middag ute, shoppa litt,  før vi tilbrakte mesteparten av kvelden i hver vår sofa med pledd, snop og noen glass hvitvin. Veldig kos.

Søndag ble tid for tenning av lys på graven, og en god middag før jeg og apekatten satte nesa hjemover. Han var så snill at han hentet meg i snøværet. Før jeg fikk kommet meg under dyna var vi en tur hos min kjære kusine og ektemann. Der ble hyggelig prat. Med meg hjem fikk en stor sekk med klær. Det var spesielt to tykke jakker der som falt veldig i smak. Den jeg kjøpte ny til yngstejenta har allerede blitt litt snau. :/
++ andre fine klesplagg.

Nå pleier jeg en lei forkjølelse mens jeg løper rundt å jakter etter min mors katt. Den skulle vi passe mens hun var bortreist en tid, men har ikke vist seg. Ikke siden i går formiddag. Hmmm. De graver og bråker her i gata, og han er skrekkelig redd for biler/anleggsmaskiner o.l. så ikke rart om han ikke kommer tilbake. Får gå noen ekstra runder når de har avsluttet for dagen.

*host* Så var det den forkjølelsen ja, den har å forsvinne asap. Dette har jeg ikke tid til.

Venter spent på en telefon, så jeg kan få avtalt et møte. Da skal ting bli mye lysere etterhvert.
Ha en fin mandag, her skal jentene og jeg benkre oss foran tven og se jakten på kjærligheten i kveld. <3

Ønskeliste

Atter en gang tid for ønskeliste..

Her kommer listen:

• Støvsuger! 
• En frredfull jul
•  Parfyme, you know the drill. Sjekk i skapet og finn chanel'n, kjære ;-)
• Rettetang med buede kanter og keramiske plater.
• Elektrisk tannbørste
•  Lange smykker, eller korte for den del. Ørepynt er også bra.
• Sølvringer,men for å styre unna ubehagelige øyeblikk med ringe-esker, er det greit at andre enn apekatten kjøper dette.. 
• Ulike gavekort, spesielt på interiør.
• Lysekrone over spisebordet, her kommer gavekortet inn?
• Ferdig innredet bad *sukker henført*
• Bøker fra Herbjørg Wassmo - "hundre år" og evnt en samlebok med ulike historier bla. "huset med glassverandaen" osv.
• Ski! Jeg vil så gjerne ut i marka.  

 Denne blir muligens redigert, så følg med!

red: 26. November.

Leke sosial

I kveld skal jeg leke sosial, men før den tid må jeg leke husmor og frisør og ansatt (må muligens ned en liten tur på jobb) og det som verre er..

Var forresten hos frisøren i går, og litt på sparket lurte hun på om hun ikke kunne prøve seg med rettetanga og lage litt krøller på meg. Plutselig fikk Heidi krøller, og det er man ikke bortskjemt med. Kunne dog ikke bestemme meg for om jeg så ut som jeg var seksti år -og dermed "så godt ut", eller om det var tøft og "ungdommelig". Etter en time eller så falt alt litt mer på plass, og jeg kunne nyte mange fine krøller.
Så nå ønsker jeg meg rettetang til jul, med buede kanter selvsagt :D Forsøk på foto-shoot....

(De to første bildene viser litt hvordan stueveggen blir. Inspirert av sinnasnekker'n så røpla jeg hele veggen for plater og tapet, og fant kjempefin grov tømmer. Nå skal den renses enda mer og etterhvert beises. Jeg satser på å få gjort det ut på nyåret tenker jeg. Må bestemme meg om den blir lys eller mørk først.)

Jeg liker ikke kamera på htc'n. Det er skikkelig kjipt, og jeg vurderer å få kjøpt meg et godt kompakt kamera. Evnt bli flinkere til å få låne speilreflekskamera.
Jeg ser jo ultrakjedelig ut med grått og svart, men jeg har brukt smykke og skjerf altså...

Kjenner meg dårlig igjen i bildene.. Sukk. Kiloene synes veldig godt i ansiktet.MEN, i dag depper jeg ikke over det. I dag skal jeg leke!

If I could, I would..

Where are you this moment
Only in my dreams
You're missing, but you're always
a heartbeat from me.

I'm lost now without you.
I don't know where you are.
I keep watching,
I keep hoping,
but time keeps us apart.

Is there a way I can find you?
Is there a sign I should know?
Is there a road I could follow,
to bring you back home?

Winter lies before me,
Now you're so far away
In the darkness of my dreaming
The light of you will stay

If I could be close beside you,
If I could be where you are,
If I could reach out and touch you,
And bring you back home.
 

enya - if I could be where you are

Farlig!

(Lånte dette bildet.. )

Veldig veldig farlig!!

lørdag!

Da var et stk treningsøkt over, og jeg er støl i magen.

Nå skal magen fylles med god mat og uanstendig mengde med smågodis. Selvfølgelig med film på tven og en armkrok å krype inn i.

I morgen er det langtur med barn, hunder og en apekatt ;-)

God helg!

Wear sunscreen!

Store fine jenter <3

Tiden bare flyr og flyr, og jeg tar meg i å ønske at oktober kom om igjen. Ikke klar for snø og kulde, men føler det er så sutrete av meg å si sånt.
Jeg har jo delvis valgt å bli boende her i Norge, så da får man tåle det.

I disse dager har jeg endelig fått eget kontor. Kontor med dør! Ene veggen derimot er laget av glass, så jeg kan se ut til resepsjonen. Det er veldig greit. Trives veldig med plassen min. Håper å få inn en to seterssofa der til uka. :D

Jeg får ofte spørsmål om hvordan det går med meg, delvis for jeg er så utrolig sløv til å oppdatere. ( jeg holder da liv i bloggen... Det må jeg si) og delvis for jeg sier ikke så mye når jeg først oppdaterer den.

Jeg føler ikke for å utlevere for mye, annet enn savn og sorger egentlig. Det er helt flott for meg at ikke alle vet hvor jeg bor/jobber, jobber med, hvor jeg trener osv.

Så hvordan er det å være Heidi om dagen, jo det er helt greit. Verken mer eller mindre. Jobben mestrer jeg godt, håper jeg. Får bare hyggelige tilbakemeldinger. Kollegaene er flotte og det er bare godt på jobb. Det er godt hjemme også. Apekatten har vist seg å ha mange sider, men når så mange av de er positive så gjør det jobben lettere. Tror ikke jeg har opplevd å ha en så god kjæreste. Det tok sin tid å få alt på plass, og det var mye gråt og tenners gnissel. Det er tungt å ha fortiden henger over seg når man bare skulle nyte hverandre og ha det godt. Nå er det heldigvis et avsluttet kapittel.

Vi flyttet omsider sammen for et halvt år siden, etter to år som kjærester. Jeg er blitt ønsket velkommen i familien på alle måter, og har veldig flotte svigerforeldre. De forstår at det har vært mange tunge stunder,og det er godt.

Nå tusler dagene seg nærmere nok en bursdag uten bursdagsbarn, kake, ballonger og glede. Der det skulle vært glede er det sorg. Enkelte dager ser jeg meg i speilet og jeg lurer på hvordan alt ble som det ble. Hva skjedde egentlig? Hvem er du som stirrer tilbake på meg? Hvorfor gjør det så vondt?
Sorgen er tung å ta tak i, men det går da framover. Håper jeg.

Det har på mange vis vært dobbelsorg, for jeg har hatt det vanskelig med min far. Dette er ikke rette stedet eller tiden for å ta opp ting, for han kan ikke si sin sak / forsvare seg, men det er tungt å føle seg sviktet. Jeg er dypt og inderlige såret over hans oppførsel og det gjør vondt å tenke at jeg aldri har betydd noe for en som skal være min pappa. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort galt, og jeg har rast og vært sint, men også grått og vært dønn fortvilet. Nå har jeg ikke snakket med han på snart to år, og egentlig har det kommet til et punkt hvor jeg føler meg helt ferdig. Jeg er nødt til å leve mitt eget liv, men det vil alltid være en tanke om at jeg ikke var god nok. Hva var galt med meg som gjorde at han ikke kunne være der for meg, være glad i meg.. Har jeg virkelig gjort noe så galt at jeg fortjener å ikke høre noe fra han? Det er sikkert mye roligere i hans liv nå, uten at jeg ringer og forstyrrer idyllen. Men det er trist.

På mange vis starter et helt nytt kapittel i mitt liv, og det gleder jeg meg over. Hvilke gode ting er det som gjenstår mon tro? Tenk på alt jeg kan se fram til. Bare "livet" vet hvordan alt ender.. På et blunk kan alt være over.

Jeg har det hvertfall veldig bra. Tak over hodet, jeg jobber så godt jeg kan med både hus, barn og jobb. Jeg har en fantastisk kjæreste som stiller opp i tykt og tynt, og han uttrykker sterkt at jeg er ønsket og elsket, og gjør livet bedre å leve bare ved å være meg og være til. Det gjør så inderlig godt bare det.
To av de flotteste jentene i verden som om noen år kommer til å gjøre meg helt søvnløs av bekymring. De gir av hele seg, og har tross alt kommet greit gjennom alt. Selv om de har dype sår inni seg som med tiden vil bli bedre. Det tok hardt på å miste lillebror, og se at foreldrene skiller seg.

Kanskje jeg høres skrytete ut, kanskje andre blir misunnet av hvordan jeg har det, men døm ingen før du har gått mine sko. Jeg har lært meg på den harde måten at jeg ikke misunner noen. Jeg unner de fleste alt godt,og gleder meg på deres vegne. Vet veldig godt hvor fort boblen kan briste.

"Don’t waste your time on jealousy; sometimes you’re ahead, sometimes
you’re behind…the race is long, and in the end, it’s only with
yourself."
-Baz Luhrman

Noen ganger kan bare han få sagt det.

Øyne kan smile...

DDE

Noen ganger kan bare DDE få sagt det. 

Only girl in the world

Det synger Rihanna, og den har satt seg fast på hjernen.

Enten den eller "her kommer vinter'n" med jokke, de går på rundgang akkurat i dag.

Det er fredag, og da sier vi det er helg. Jeg jobber normalt ikke fredager, så da bruker jeg dagen til å rydde, pusle litt rundt, dra til byen/ butikken osv. Nyter den med andre ord ;-)
Fredagen i dag nytes som alle andre, men denne gangen har jeg to små som tusler rundt sammen med meg. Fikk satt de små slavene til å ta ut av oppvaskmaskinen og støvsuge litt, så skulle rommene ryddes litt og tv-stua som er deres domene være respektabel før de fikk ukepenger og en tur til butikken. De får 20 kr per oppgave. Så i dag ble potten 40 kr på de hver. Helt greit synes jeg. Som oftest blir det bare annenhver helg, for når de er hos pappan sin er det han som styrer med lørdagsgodt og hvordan han gjør det er opptil han.
Jeg derimot vil gjerne at de skal gjøre _noe_.

De klager ikke hvertfall, og gjør de ikke oppgaven blir det ikke penger, så de kan fint velge å la være. Men. ;-)

Poenget mitt var hvertfall at fredager bruker jeg aldri ha jentene, men siden de ikke har sfo på fredager og det er høstferien så får jeg noen fine timer med de før far henter de igjen.
Akkurat nå spiser de litt av godteriet som er innkjøpt og ser på alvin. En fin pause etter en så god innsats synes jeg.

Hittil har jeg fått lest ferdig en bok, strøket noen klær og pakket til de skal dra. Ryddet litt, og vasket litt her og der. Har også fått sjansen til å lese litt "angstlektyre" og der får jeg jammen i meg noen overraskelser.

Jeg ble tilbudt plass ved en angstmestringsgruppe. Så i den forbindelse fikk jeg endel informasjon om hva jeg kunne vente meg ved det 20 uker lange "kurset". De driver eksponeringsterapi hvor man skal helst daglig, eller annenhver dag utsette seg for de ulike situasjonene som gir angst/ plager da om du vil.
Jeg skulle da også sette opp ulike mål.. De førte opp noen eksempler på de ulike situasjonene og de ulike målene:
Situasjonene :
Dra til byen alene
Ta ordet i et familieselskap
Stå i kø på kjøpesenter
Si i fra til noen når jeg er uenig
Gå på kafé alene
Være hjemme alene
Utføre en form for fysisk trening / trim

Målene:
Dra til byen og handle
Si nei når noen ber om noe og jeg ikke orker å stille opp
Ta toget/reise alene for å besøke noen som bor lengre unna
Gå på kino
Invitere venner hjem eller besøke venner

Det er her problemet kommer. Jeg har gjort alle de ulike situasjonene og jeg kan fint gjøre alle målene. Det er da ikke noe problem for meg å verken stå i kø, gå til butikken eller dra til venner. Så jeg blir litt oppgitt, eller skal jeg si overrasket. Er det dette jeg skal gjøre så kommer jeg til å bestå dette kurset med glans.

Jeg blir usikker på om diagnosen er riktig også, siden jeg er så utypisk. Ikke en eneste del av informasjonen jeg har fått kan jeg kjenne meg igjen i, unntatt da selve reaksjonen. Da er kanskje ikke et slikt kurs for meg, siden jeg fint kan gjøre alle de tingene.
Ikke har jeg problemer med å ringe, besøke fremmede ( om jeg må av en eller annen grunn) eller gjøre annet som dette kurset forbinder med angst.

Hmmm. Heldigvis kommer min godeste P (psykologen) tilbake på mandag og da skal jeg snakke med henne. Mener hun virkelig at jeg får noe ut av det kurset så skal jeg selvsagt gjøre det. Det er jo bare eksempler, men hvordan skal jeg eksponere meg for noe som kommer sjelden, men hardt og som jeg ikke vet hvorfor eller hvordan starter? Kanskje jeg ikke er så gal som jeg tror. ?