tirsdag 16. september 2008

Welcome to disturbia


Denne hører jeg selvsagt på..

Livet mitt er så tragikomisk, jeg må stadig ta meg i å le av meg selv..

Det er som den rene såpeserie, men jeg ønsker ikke å ha hovedrollen!!

Jeg har hatt noen dates i denne singeltilværelsen min, og brøkdeler av de historiene kunne jeg sikkert skrevet en noen vitser om. Det er bare en vits alt sammen likevel..

Jeg gidder ikke engang å heve et øyenbryn når jeg skal på en date lenger, for ingenting sjokkerer. Nå har jeg en som ikke tar nei for et nei, men til stadig sender meldinger igjen og igjen. Han er mye eldre enn meg, så jeg hadde kanskje forventet noe mer enn dette, men neida.

Jeg tror nok ikke mannen for meg er den typen som faktisk treffer folk over nettet eller spør litt fremmede om en date. Så jeg da vet jeg ikke helt hvor jeg skal lete.
Så ergo, så leter jeg ikke..
Denne mannen jeg skal ha får jammen finne meg! *fnise* Ikke at det blir så lett når jeg helst holder meg hjemme, på skolen eller på trening. Og når jeg en sjelden gang er ute er det med jentevenner, evnt er jeg ute aleine med musikk i ørene, så han får ikke sagt så mye.

Men jeg ser mange blikk.. Og jeg får ofte et smil, et langt blikk, eller en veldig kort samtale om et eller annet pga de spør om noe. Men det skjer ikke noe mer..

Snart er det skole, og da går noen timer med til det.
Om ikke lenge så starter det opp noe som jeg har savnet. Så jeg håper ting legger seg til rette så jeg får gjort det ofte nok. Heldigvis er det når jeg har barna, så blir det kanskje litt mer penger, men det er dessto hyggeligere.

Får kanskje besøk i helgen, og det er deilig. Godt å vite at noen stiller oppe akkurat nå.. For det er ting rundt meg som jeg ikke helt takler.

Kompisen min skal ha en lang ferie, og han gav meg noen hjemmelekser til han var tilbake. Det krever så mye av meg, og barna tar sitt ( som jeg gjerne gir også ) så kanskje like greit at jeg er aleine evnt sammen med noen som ikke vil noe mer enn å være venner.

Heidi tramper videre på sin egen måte, men jeg ler støtt av de håpløse mannfolka. Ikke rart at de er single som de holder på.. *fnise*

2 kommentarer:

mokki sa...

gurimalla så flott du er heidi. ikke rart du får lange blikk...
mannfolk ja.. de er noen rare dyr....

Alexy sa...

Du er virkelig flott, Heidi! 36 kg står det respekt av!

Håper du har det bra etter at det ble slutt mellom deg og apekatten. Mannen i ditt liv kommer til å dukke opp, når du minst forventer det. ;)

Masse klemmer!