Lenge siden sist..

Og jeg kommer bare for en snarvisitt.

Ting er litt kaotisk, og jeg venter på et svar. Et svar som enten er godt eller dårlig. Jeg prøver å leve som normalt i denne tiden, men jeg takker min lykkestjerne at jeg har barnefri nå denne uka så jeg kan reagere som jeg gjør.

Jeg savner apekatten, og hans gode ord og klemmer.

Jeg skal om ikke lenge på et møte med skolen min, og da får jeg tenkt på noe annet. Det er veldig deilig, for jeg lider slik jeg har det nå.
Jeg får flere tilbud om ting å gjøre, men jeg vil bare krype ned i dyna mi og ikke stå opp igjen.

Hehe.. Dette skulle være en lystig blogg, og jeg ville dette skulle være starten på noe nytt, men det ble ikke det, så jeg kunne spart meg hele bloggen.
Egentlig..

Jentene har det bra, men hvor bra kan de ha det når jeg ikke har det så bra? Det vet jeg ikke, men jeg prøver hvertfall. Jeg prøver å sette den denne brikken sammen med den andre, og etterhvert blir dette hjertet mitt, dette livet mitt kanskje helt?
Eller kanskje det aldri blir helt igjen?
Det er kanskje å forvente for mye akkurat nå.. Men det skal få ta den tiden det tar!

Jeg har all tid i verden, og jeg er ikke redd for å bruke den. HA! Tenk, jeg er ung, ikke så verst å verken snakke med eller se på, og jeg er snill som dagen er lang. En eller annen gang så skjer det gode ting med snille jenter!

apekatten <3