Jeg og apekatten er slutt.
Jeg vil alltid være veldig glad i ham, og han vil ha en helt spesiell plass i hjertet mitt for all den støtte han har gitt meg gjennom denne tunge tiden.
Kanskje engang i fremtiden, så blir det han og meg igjen?
Akkurat nå prøver jeg bare å bli hel igjen..
Minstemann tok med seg en enormt stor bit av hjertet mitt, og jeg må innse at ingen kan fylle dette hullet. Kanskje det aldri blir bra igjen, men jeg må lære meg å leve med det.
Det er så tungt, og ganske vondt å være aleine. Om det var en ting jeg følte jeg fortjente nå så var det å kunne være en del av et team. Være en partner, en kjæreste.. Noen som er gode mot meg, og som jeg vil være god mot. Men slik er det ikke alltid.
Nå skal jeg bruke tid på meg selv, og det er helt greit. Eller ikke greit, men jeg må.
Jeg har et hav av tårer og de kommer når de finner det for godt. Kanskje jeg bare har såvidt rispet borti sorgen etter minstemann?
Men Heidi tar på seg vernesko, og skal trampe videre. Noe har skjedd med meg, så jeg er ikke den samme. Kanskje jeg aldri vil bli den samme igjen? Jeg må prøve å se framover.
Jeg har begynt på skolen, og det er flott. Selv om jeg føler jeg burde gjøre mer..
Jeg leker med tanken om å begynne å jobbe litt, evnt ta noe mer kurs. Det var så flott og skulle bruke mye tid samme med apekatten, men nå bør jeg fylle tiden med noe annet. Jeg trener mye, men..
Ha en flott helg, alle som leser. Jeg skal krølle meg sammen med et pledd og en haug med bøker.
Jeg er nedi minus 36 kg nå.. Det går saktere, men det går.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Kjære vakre Heidi...
Så trist å lese at du atter en gang skal kjenne motgang. Jeg hadde et stort håp om at du nå skulle få roe deg ned, å få sørge over Minstemann i litt lettere omgivelser. Sammen med en du er glad i og som vil deg vel.
Alt skal visstnok ha en mening..? Kanskje det dukker opp noen som tar pusten fra deg, og som er bare akkurat perfekt til bare deg? Noe må det jo være, for slik som jeg "kjenner" deg, så må det garantert være en der ute som bare til deg?
Som du sier, du er snill som dagen er lang, og du er så absolutt et fantastisk menneske både innvendig og utvendig! Du er skjønn! :-)
Jeg ønsker deg en fin helg, tross alt. Kos deg under pleddet, les bøker, og gjør hva du vil. Plei deg selv og bare nyt tiden med deg selv. For jeg _vet_ at lykken finner deg, i form av en fantastisk mann som du blir sammen med :-)
Men jeg beklager også på dine vegne at dette med apekatten ikke gikk. Tror du er veldig glad i han...
En varm fredagsklem fra Kine...
Du fortjener mye bedre enn apekatten.. Synes han har nådd opp til navnet sitt opptil flere ganger! Stå på Heidi, det er flere fisk i havet (min bror er singel vettu *blunke*).
Ønsker deg en strålende helg og se fremover.
Takk for de fine ordene, Kine. <3
Hehe, MissM. Han vet hvor han kan finne meg!!
:p
Bare hyggelig, Heidi!
Du har hele livet foran deg, og det skal du nyte for hva det er verdt.
Den som får deg er heldig!
Klem igjen..
uff. dette fortjente du ikke heidi.
hadde håpet at du hadde nådd din grense for motgang nå.
lykke må jo snu seg etter deg også.
jeg håper og tror det.
det kommer nok en som ser den flotte kvinnen du er bak sorgen, som beundrer deg for ditt mot, som kan gi deg den trygghet og kjærlighet som du trenger.
klem
Kjære Heidi
Nok ein gong går livet deg imot, og nok ein gong må du på med verneskoa som du sjølv seier. Skulle ønske det var din tur å få medgang over lengre tid snart. Livet ditt vil aldri bli det same som før Minstemann måtte reise frå deg, men om du enn må bere den sorga med deg fortjener du så indeleg at resten skulle gå bra. Må forresten gi ein liten applaus for vektnedgangen din. Der viser du verkeleg at du tek kontrollen over deg sjølv og ditt. Lysare dagar skal kome Heidi. Det er eg sikker på.
Klem fra Gry
Legg inn en kommentar