Deilige tirsdag..

Denne dagen har vært fin på mange måter.

Tok en sykletur til graven, og satte på lys, ryddet litt, satt noen nelliker der, og la kortet fra storesøster.



Jeg liker egentlig ikke nelliker, men akkurat disse hadde en så pen høstfarge. Og nå er det virkelig høsten.
Måtte kle meg godt når jeg syklet, for til graven så rakk jeg å bli ganske kald. Tok en laaang dusj etterpå, og hadde en liten spa-dag i dusjen.
Hårkur, og skrubbet kroppen. Etterpå smurte jeg omtrent alle kriker og kroker, før jeg kledde på meg ull undertøy, og kosebukser.

Livet er godt!

Nå etter å ha inntatt middag, og barna er parkert foran "barnevakten" så benytter jeg anledningen til å skrible ned noen ord.

Har ingen sang i dag, uten en jeg driver å nynner på. Den har en utrolig morsom sekvens inni der med våpen som blir skutt. Her kommer den..

Ha en flott tirsdag! og takk for de fine kommentarene..

Superior just wanna have fun!

Denne hører jeg på..

Dagene har vært lette og deilige! Jeg har brukt tid med en god venn, og det har vært nydelig.
Jeg kan virkelig si at jeg har vært meg selv ett hundre prosent, og jeg liker det.
Alt for lenge nå har jeg følt meg hudløs og sårbar, og jeg har grått og grått så lenge.. De siste ukene har vært så deilige.. Jeg vet med meg selv at jeg har strevd med å sette ord på det jeg føler, for det har bare vært et evig langt mørke, men nå skinner solen.
Og jeg som var redd for å gå i møte med denne mørketiden. Det er helt merkelig..

Det skjer jo ting som vipper meg av pinnen, men jeg ramler ikke helt ned. Jeg bare lar det synke litt inn, gir det noen minutter, også er jeg ferdig. Jeg orker ikke dvele i flere dager.

Jeg har slått meg helt til ro med å ikke bli sammen med noen. Nå vil jeg bare gjøre det som føles riktig der og da, og det betyr å være bare meg.



Eldste barnet har skrevet et kort til minstemann..

Det står: Til "minstemann", fra "storesøster"
" Du er snill. Du er pen. Jeg sus at du er søt. Du er værden beste "minstemann". Du e vældi søt "
Inni kortet er det et stort blått hjerte.

Slike ting kan sende meg rett i kjelleren, og jeg tar det til meg. Kjenner på det, tenker på minstemann, også må jeg bare koble det vekk. Minstemann kommer ikke tilbake igjen, og jentene trenger meg tilstedet.

Jeg har levd lenge nok i denne tåka, og nå er det nok. Superior just wanna have fun!

I`ve reached the top!

Denne nye hobbyen min er altså å KLATRE! Denne hører jeg på..
Det er kjempe gøy, og jeg likte det veldig godt. Nå er jeg så dø i armene at jeg knapt kan skrive..

Bildebevis, bare ikke blås det opp. Hehe.. Føler ikke jeg ser så lekker ut!



Denne veggen kom jeg opp. Det ser ikke så høyt ut, for jeg holde kamera litt opp og jeg er ikke 30 cm høy heller, så den viser ca 3/4 av veggen.. Unnskyldinger, unnskyldninger.. jada..


Det var som sagt veldig morsomt, og jeg er helt dø i armene. Tror nok jeg kan se langt etter den sykleturen min i morgen. Nå er det høstferie, og da får jeg vente en uke til neste gang.

Jeg har fått klatra mye bare i dag, og nå er målet å ta det klatrekortet, så jeg kan prøve meg på veggen i Oslo. Jeg fikk t.o.m. prøve meg med å sikre. Det var kjempe morsomt, men jeg var veldig nervøs. Tenk om fyren detter liksom!
Det som er kjekt er at jeg er så tung, så jeg kan lett sikre noen av de tyngre mannfolka. Hehe.. Enn så lenge hvertfall, jeg skal jo mer ned i vekt.

Instruktøren sa jeg hadde flotte hamstringmuskler! Det er de musklene som sitter bak på låret, og siden jeg ikke er av de korteste så er jeg som skapt for klatring. Jeg har sterke armer, og klarte meg veldig lenge!

Jeg er veldig veldig glad!

Jeg har også begynt med akupunktur, og sitter akkurat nuh med en nål teipet inni øret av alle ting.
Jeg håper det får den effekten jeg vil den skal ha, for det trenger jeg nå. Merker bare i dag at jeg er roligere, mer samlet i tankene, og jevnt over mindre rastløs. Det er utrolig deilig.

Så det er det som skjer hos meg for tiden! Det er jo høstferie fra skolen også, så neste uke er det ganske stille. Men jeg skal trene med sykkel, spinne og trene styrke som vanlig. Jeg skal bli i kanonform!!

men ikke så ille..

suddenly I see..

Og jeg ser klart.. *fnise* med linsene vel og merke.. Denne hører jeg på, igjen så finner sangene meg..

To skritt fram, og to tilbake, men jeg kjenner meg bedre og bedre for hver dag som går. Hver dag som jeg investere i Heidi AS.

Jeg gleder meg, og jeg koser meg over livet! Jeg har tatt meg i å le godt, og le lenge av helt små filleting. Jeg finner endelig glede i å gjøre de mest enkle ting.
En kveld aleine virker ikke så avskrekkende, men godt.

Du villle ikke likt å vite hvor redd og skremmende det har vært å skulle tenke på hva jeg skulle gjøre om jeg hadde en kveld hjemme aleine. Men nå fyller kalenderen seg, og det er ikke med menn, men nye hobbier, konserter og andre ting!
Det er plutselig ikke nok tid til å få gjort alt.. Det er helt utrolig..

Superior begynner å føle seg bra! Tvers igjennom.. Jeg har fortsatt mørke tanker, og enkelte kvelder så vil jeg helst ikke våkne igjen, men så gjør jeg det, og jeg takker min lykkestjerne at jeg er ung, ved god helse og har to vakre barn!

Jeg må være den heldigste i hele verden. Jeg har gode venner som bryr seg, og en flott mamma som stiller opp i alt. Uansett hvor mange ganger jeg snubler sås tår hun der og blåser på såret, og ber meg reise meg igjen.
Takk mamma, for du er den du er.. Jeg håper jeg kan få mange gode år sammen med deg.

Dette mørket som omslutter mine tanker er som blåst bort. Det skjedde noe på søndag, da jeg var ute med barna. Jeg har enda ikke landa helt.

Om jeg aldri får en kjæreste, så spiller det ingen rolle. Det er så mye jeg vil gjøre, og oppleve!

Livet, gjør deg klar for Heidi. For Heidi er god nok, og Heidi er klar for deg!

Med denne..


så ser jeg slik ut:



Og jeg kommer meg hit.. Aleine, uten å være avhengig av andre.. Hvertfall inntil snøen kommer..



For jeg har lyst til å huske denne lille gutten.. <3 min vakre minstemann..


Du ble tatt fra meg, men jeg skal jammen leve for oss begge! Du var og er for god for denne verden..
Elsker deg!

A bright sunshiny day!

Denne hører jeg på..

Det er en egen tilfredshet som kommer nå.. En egen jeg er aleine, men det gjør absolutt ingenting! Ikke er jeg redd for si at jeg er aleine heller..

Jeg nyter det! Det hadde jeg virkelig ikke trodd. Jeg liker besøk og ha folk rundt meg, men det å sitte aleine på kvelden med pcen eller hvor _jeg_ får bestemme hva som er på tv er sååååå nydelig.
Hvis jeg ikke vil se på tv, men heller lese en bok så er det _mitt_ valg!

Flere ganger i dag har jeg tatt meg i å smile, smile skikkelig!
Jeg har hatt beøsk av en gammel venn, og han har fått meg til å le flere ganger. Skikkelig le! Sånn ordentlig.. Ikke bare halvhjertet. Jeg er ikke helt meg selv på mange måter enda, men den lille gnisten jeg hadde før er i ferd med å komme tilbake. Det er små nyanser, små forskjeller, men de er der.

Jeg savner apekatten store deler av dagen, og vi har innimellom litt kontakt. Jeg vet at det aldri kan bli noe mellom oss igjen, og jeg burde ikke egentlig tenke på¨han et øyeblikk.
Men jeg har nå engang hatt det veldig bra sammen med han, og han har vært der i en tid hvor jeg trengte noen. Han var glad i meg på et tidspunkt som jeg virkelig trengte det, men det er nok ingenting å bygge videre på.

Nå skal Heidi elske Heidi, og bare Heidi! Jeg er knakende god på så mange måter, og jeg ønsker å bli den beste mannen min skal få. En virkelig strålende Heidi som har det godt med seg selv, og jeg kjenner jeg kommer dit.

Er helt overbevist!

Har startet med en ny hobby håper jeg, og jeg skal dele den etterhvert. Det gir meg noe å tenke på, og jeg får brukt kroppen.

Jeg skyr menn, og er takknemlig for at det ikke er noen unge tilgjengelige menn på treningen. De er der, men om de forviller seg inn i spinningstimen, så kommer de ofte ikke tilbake.
Det er ingen på skolen for meg, og jeg treffer ingen der jeg jobber. Ei heller i denne nye bobbyen min..
Det er en frihet som er helt nydelig..

Jeg har det godt! Det skal bli noe av meg! Jeg må snart kjøpe en str mindre i disse buksene også, og det er FLOTT! JEg går kanskje ikke ned i kilo, men jeg går inn i cm. Det er rent urettferdig, for jeg gjør ingenting for det annet enn å trene og spiser normalt. Jeg skeier ut også, og kan til tider være litt for glade i det søte.

Men det er ingen som gir meg stygge blikk om jeg drikker en glasscola og tar meg sjokolade. Det er jo ingen som ser meg :p
Men jeg skal bli knakende fin når jeg er ferdig. Mannen min skal få det beste, det fortjener han, og det gjør jeg også.

Ha en flott lørdag!!

Welcome to disturbia

Denne hører jeg selvsagt på..

Livet mitt er så tragikomisk, jeg må stadig ta meg i å le av meg selv..

Det er som den rene såpeserie, men jeg ønsker ikke å ha hovedrollen!!

Jeg har hatt noen dates i denne singeltilværelsen min, og brøkdeler av de historiene kunne jeg sikkert skrevet en noen vitser om. Det er bare en vits alt sammen likevel..

Jeg gidder ikke engang å heve et øyenbryn når jeg skal på en date lenger, for ingenting sjokkerer. Nå har jeg en som ikke tar nei for et nei, men til stadig sender meldinger igjen og igjen. Han er mye eldre enn meg, så jeg hadde kanskje forventet noe mer enn dette, men neida.

Jeg tror nok ikke mannen for meg er den typen som faktisk treffer folk over nettet eller spør litt fremmede om en date. Så jeg da vet jeg ikke helt hvor jeg skal lete.
Så ergo, så leter jeg ikke..
Denne mannen jeg skal ha får jammen finne meg! *fnise* Ikke at det blir så lett når jeg helst holder meg hjemme, på skolen eller på trening. Og når jeg en sjelden gang er ute er det med jentevenner, evnt er jeg ute aleine med musikk i ørene, så han får ikke sagt så mye.

Men jeg ser mange blikk.. Og jeg får ofte et smil, et langt blikk, eller en veldig kort samtale om et eller annet pga de spør om noe. Men det skjer ikke noe mer..

Snart er det skole, og da går noen timer med til det.
Om ikke lenge så starter det opp noe som jeg har savnet. Så jeg håper ting legger seg til rette så jeg får gjort det ofte nok. Heldigvis er det når jeg har barna, så blir det kanskje litt mer penger, men det er dessto hyggeligere.

Får kanskje besøk i helgen, og det er deilig. Godt å vite at noen stiller oppe akkurat nå.. For det er ting rundt meg som jeg ikke helt takler.

Kompisen min skal ha en lang ferie, og han gav meg noen hjemmelekser til han var tilbake. Det krever så mye av meg, og barna tar sitt ( som jeg gjerne gir også ) så kanskje like greit at jeg er aleine evnt sammen med noen som ikke vil noe mer enn å være venner.

Heidi tramper videre på sin egen måte, men jeg ler støtt av de håpløse mannfolka. Ikke rart at de er single som de holder på.. *fnise*

Waiting for a miracle

Denne hører jeg på..


Fortsatt en god dag! Det er så godt når tankene klarner og jeg kan se helt klart..
Hatt en fin dag med trening og jeg var ute på café med en gammel kompis. Rart hvordan vi har levd så ulike liv.. Hvordan noen få valg gjør at man kan havne så til de grader på hver sin side av skalaen.
Merkelig..

Etter det, som er nå, dro jeg hjem. Nå venter jeg på barn som skal komme etterhvert.. Så skal jeg og ene datteren på kino. Snakket om det i går, og hun ble så glad. Mye av kvelden i går gikk på å trøste for når hun er sammen med meg så savner hun far, og jeg regner med det er vice versa.

Men vi holdt fokuset på at tiden går fort, og snart skal hun dit igjen. I morgen, altså i dag, skal i bare ha det fint.
Minstefrøkna liker _ikke_ kino, og da mener jeg virkelig IKKE! Hun kunne ikke tenke seg noe verre enn å sitte i en mørk sal med høy lyd. Så hun har bestemt noe annet som hun og mor skal gjøre en annen dag.

Mine vakre små frøkner.. Jeg er utrolig heldig! Så mens jeg venter på et mirakel, så skal jeg kose meg med mine små mirakler her hjemme..

<3

En god dag!

Så dette måtte jeg bare skrive så fort jeg oppdaget det..

Dagen startet som den pleier. Jeg fikk rullet meg ut av senga, og tusla litt rundt her hjemme fram til jeg dro på trening. Hadde en runde med spinning, også skulle jeg ut etterpå..

Da jeg kom hjem, så kjente jeg det. Ungene er lagt, og jeg plutselig kjente at dette var en god dag. Jeg holdt nesten pusten for det er så lenge siden. Jeg kjente at jeg hadde ledd skikkelig i dag..
Jeg har snakket med noen bekjente og jeg har virkelig bare vært glad. I omtrent hele dag!

Ikke bare et lite øyeblikk, men HELE DAGEN!! Kan du fatte det? Kvelden jeg går i møte nå virker bare helt greit. Jeg vil lade opp litt, for det er litt hektisk de neste dagene. Og jeg GLEDER MEG!!

Jeg setter stoooort kryss i taket og bare takker for at jeg endelig fikk en virkelig GOD DAG!!

*danser som en gal rundt i stua*

All by myself..

Jeg og apekatten er slutt.

Jeg vil alltid være veldig glad i ham, og han vil ha en helt spesiell plass i hjertet mitt for all den støtte han har gitt meg gjennom denne tunge tiden.
Kanskje engang i fremtiden, så blir det han og meg igjen?
Akkurat nå prøver jeg bare å bli hel igjen..

Minstemann tok med seg en enormt stor bit av hjertet mitt, og jeg må innse at ingen kan fylle dette hullet. Kanskje det aldri blir bra igjen, men jeg må lære meg å leve med det.

Det er så tungt, og ganske vondt å være aleine. Om det var en ting jeg følte jeg fortjente nå så var det å kunne være en del av et team. Være en partner, en kjæreste.. Noen som er gode mot meg, og som jeg vil være god mot. Men slik er det ikke alltid.

Nå skal jeg bruke tid på meg selv, og det er helt greit. Eller ikke greit, men jeg må.

Jeg har et hav av tårer og de kommer når de finner det for godt. Kanskje jeg bare har såvidt rispet borti sorgen etter minstemann?

Men Heidi tar på seg vernesko, og skal trampe videre. Noe har skjedd med meg, så jeg er ikke den samme. Kanskje jeg aldri vil bli den samme igjen? Jeg må prøve å se framover.

Jeg har begynt på skolen, og det er flott. Selv om jeg føler jeg burde gjøre mer..
Jeg leker med tanken om å begynne å jobbe litt, evnt ta noe mer kurs. Det var så flott og skulle bruke mye tid samme med apekatten, men nå bør jeg fylle tiden med noe annet. Jeg trener mye, men..

Ha en flott helg, alle som leser. Jeg skal krølle meg sammen med et pledd og en haug med bøker.

Jeg er nedi minus 36 kg nå.. Det går saktere, men det går.

Lenge siden sist..

Og jeg kommer bare for en snarvisitt.

Ting er litt kaotisk, og jeg venter på et svar. Et svar som enten er godt eller dårlig. Jeg prøver å leve som normalt i denne tiden, men jeg takker min lykkestjerne at jeg har barnefri nå denne uka så jeg kan reagere som jeg gjør.

Jeg savner apekatten, og hans gode ord og klemmer.

Jeg skal om ikke lenge på et møte med skolen min, og da får jeg tenkt på noe annet. Det er veldig deilig, for jeg lider slik jeg har det nå.
Jeg får flere tilbud om ting å gjøre, men jeg vil bare krype ned i dyna mi og ikke stå opp igjen.

Hehe.. Dette skulle være en lystig blogg, og jeg ville dette skulle være starten på noe nytt, men det ble ikke det, så jeg kunne spart meg hele bloggen.
Egentlig..

Jentene har det bra, men hvor bra kan de ha det når jeg ikke har det så bra? Det vet jeg ikke, men jeg prøver hvertfall. Jeg prøver å sette den denne brikken sammen med den andre, og etterhvert blir dette hjertet mitt, dette livet mitt kanskje helt?
Eller kanskje det aldri blir helt igjen?
Det er kanskje å forvente for mye akkurat nå.. Men det skal få ta den tiden det tar!

Jeg har all tid i verden, og jeg er ikke redd for å bruke den. HA! Tenk, jeg er ung, ikke så verst å verken snakke med eller se på, og jeg er snill som dagen er lang. En eller annen gang så skjer det gode ting med snille jenter!

apekatten <3

Et liten visitt..

Hører på denne, den er nydelig!

Føler meg akkurat slik nå! Det passer hele dagen min faktisk..

For dagen i dag har vært bra på mange måter. Hadde en time med kompisen min, og det var godvondt.
Har levert mange papirer og en kvittering. Fikk inntaksbrevet i posten i dag, som sier jeg er kommet inn på skole!
Den skal NAV få i morgen..

Ting ser ut til å løsne for meg. På mange måter. På andre måter ser det ut til at jeg ikke er ferdig med å ramle lenger ned.. Kanskje jeg nå med tiden får andre ting å tenke på, og kan la dette andre bare ligge.

Jeg har fått to vakre blomster i dag, og da ble jeg veldig glad.

Dagen i dag har vært tøff, vond, vanskelig, og bra på mange vis. Men jeg lever.. Og det skal jeg gjøre helt fint framover. Jeg skal leve, for jeg er fri..

Jeg har blitt tante igjen, til en liten gutt! Hurra hurra, han kom på sin mors bursdag! Det gikk veldig fort, og jeg håper mor og barn har det bra.

A new day has come

Denne hører jeg selvfølgelig på!

En ny uke.. Nye dager! Hva kan man finne på mon tro..

Grav deg ned i tide, det er ingen skam å snu o.s.v. Tja, kanskje ikke..
Skulle ønske jeg kunne snu noen ganger, men jeg har visst dårlige bremser. Føler meg litt som en trafikkulykke. Flere kjører sakte forbi, for å se alle de grusomme detaljene. Men meg om det..

Jeg skal være litt positiv, men du verden som kjenner at det er mandag! DET ER MANDAG!
Jeg skulle ha fikset noen papirer i dag, men luften har gått litt ut av meg.
Det er en dag i morgen, er det ikke?

Som jeg skulle ønske at det var våren nå. Det føles sånn.. Det er kjølig på morning, og man kan få frostpust på kvelden. Som jeg hadde gledet meg til å få noen lysere dager i møte nå. Gjøre hele sommeren om igjen. Hva ville jeg ikke gitt for å kunne gjøre ting om igjen..
Spørsmålet er, når du vet det du vet nå, ville du ha gjort alt om igjen? Det er stor fare for at jeg ville sagt ja.
Jeg ville ha gjort alt engang til.. Bare for å få en liten glimt av noe godt.
For det har vært godt. Sommeren har vært god på mange måter.

Jeg har truffet mennesker jeg ikke trodde jeg skulle treffe, blitt glad i noen jeg ikke trodde jeg ville bli glad i, og opplevd ting jeg ikke trodde var mulig.
Det er mye apekatten sin skyld, men hvor lenge vil det vare?

Man får nyte ting så lenge man kan. Man har ingen garantier. Det viktigste er å ikke la noe tullete som stolheten komme i veien for noe.
Man har bare et liv, og man får gjøre så godt det lar seg gjøre. Noen ganger må man nøye seg med andreplassen.

Accept that some days you're the pigeon, and some days you're the statue