For det er ikke jobb i morgen, det er begravelse. Man får ta det for det, det er.. Nemlig sørgelig og vondt, men høyst nødvendig. Lurer veldig på min egen reaksjon, siden det er første jeg er i en begravelse siden minstemann.
Siden vi ikke brukte et kapell, så er vanskelig å tro at jeg finner mange likhetstrekk, men likevel er målet det samme. Man skal ta farvel. Det er alltid tungt å høre at et elsket menneske er gått bort, og jeg kjenner jeg gruer meg veldig til å ta farvel med min mor når den tid kommer.
Mamma er for meg så utrolig sårbar, men samtidig den sterkeste jeg kjenner. Hun er min orden, for hun gir meg ro der jeg bare ser kaos. Hun er ofte mitt lys, der jeg bare ser svarte natten. Jeg føler meg veldig heldig og priviligert som kan ha et så godt forhold til min mor. Og jeg håper jeg forstår verdien av det også. Hun trøstet når andre såret. Min far har jeg veldig vondt av på mange måter, men jeg tror ikke han kan forstå hvordan han har skuffet meg. Gang på gang, men heldigvis har jeg hatt mamma der. Trøstende, selv om jeg var veldig sint og skuffet.
Siden hun er den neste i rekken, selv om jeg håper det er fryktelig lenge til at hun skal bli borte, så gjør man seg noen tanker. Hun kan irritere vettet av meg, ( ja, jeg har noe igjen ) samtidig aner jeg ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Hjelpes meg, jeg er 30 år om noen år, men jeg kan ikke miste mamma!
Jeg har gjort meg mange tanker om mange ting den siste tiden, men kan ikke si jeg blir noe klokere. Heldigvis er jeg smart nok til å skjønne når man kan trenge litt hjelp, så det har jeg gjort. Håper jeg får en ny "kamerat" etterhvert som jeg kan lufte mine mange rare tanker og ideer med.
Så får jeg styrke meg mentalt i kveld for å være forberedet på det som skjer i morgen. Det blir tungt, men godt på samme vis.
Her kommer mine finke-oppdateringer: Det ble ikke så lenge som jeg hadde trodd, for jeg har oppdaget et smutthull!
1. Jeg er flink til å spise sjokolade
2. Jeg er flink til å drikke vann
3. Jeg er flink til å skru av tven. ( litt usikker på denne, men den får stå )
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar