tirsdag 30. desember 2008

Julen så langt.. And I am still alive..

Denne hører jeg på. Er hjemme for å pakke og samle sammen noen ting. Så drar vi til apekatten i morgen, og feirer en mini julaften. Det blir hyggelig..

Jeg tenker mye, og jeg kjenner jeg er veldig såret. Jeg stoler ikke på apekatten, og jeg er stadig redd for at han igjen skal si at dette ikke vil funke. Slik det er nå kan det vel umulig funke.. sukk.. Jeg spenner meg, og skuldrene sitter omtrent opp under ørene. Julen har vært vond mye sykdom, men også vondt i hodet og spente muskler.
Spøkelsene fra fortiden svever over oss, men han later som han ikke ser dem. Jeg kan umulig bety så mye for han, siden hans vilje til å ordne opp ikke er til stede. Han sitter med hendene i fanget og aner virkelig ikke hva han skal gjøre.
Vel, jeg kan ikke hjelpe han. Hvert øyeblikk nå så får jeg høre det.. At noe skurrer, at det ikke føles helt riktig.. Elns.

Her kommer hvertfall noen bilder av julen så langt.

enjoy! Siden jeg ikke hadde jentene så glimrer de med sitt fravær, men det kommer flere etterhvert!

Nissejentene..

Jeg fikk riskrem på jobben før jul! Masse sukker på.. ( min mørke hemmelighet er at jeg har sukker på omtrent "alt". Ikke rart i at jeg ble tjukk..)

Eldste fikk prikketest rett før jul, og vi fant ut at apekattens hund mest sannsynelig har gjort datteren immun. Så nå reagerer hun ikke på hund lenger, men er blitt skrekkelig alergisk mot midd. *sukk*

Rett etter legebesøket fikk datteren hull i ørene! Det var julegaven i år..

Koser med pusen til en vennine..

Juletreet til apekatten! Egenhendig satt opp og pyntet. Han skal få ti poeng for at han forsøket hvertfall... hihi..

BILDET FRA FAME! Her kommer det mye omtalte bildet.. Det er ganske stort, og er over 80 cm høyt, og rundt 45 cm bredt.
Jeg tok et bildet av det, etter at apekatten hengte det opp, så man skulle få se det skikkelig. Det er veldig fint..
De har retusjert armen min, og dempet fargene litt, så det blir litt drømmeaktig.

På et øyeblikk er jeg der i studioet, og klemmer han inntil meg. Kjenner den lille kroppen i fanget mitt.. Savner han så veldig.

Dette er bildet som jeg kopierte til alle sammen til jul. Det er far som løfter han opp, og jeg synes det var så fint for alle de andre så lå han på gulvet. Dette fikk han et helt annet blikk på.. veldig fint!

Meg og apekatten...

Meg.. Vi venter på noen pizzaer som jeg og en vennine skulle fortære. Apekatten kjørte meg, og mens vi ventet så kjedet vi oss litt.. hihi

The monkey..

En sovende ape-gutt. Han ble veldig sint når jeg tok bildet, men det husket han ikke i ettertid.

kraizy dåg! Han ser helt gæren ut, men er egentlig ganske snill.. Jeg bare måtte ta bilde av han.

Følte meg som sagt endel dårlig denne jula.. Så sofan og en god pute var greit å ha.


Jeg har følt meg som en tenåring, for jeg begynt med en ny rense-serie for ansiktet, men nå etter nesten tre uker ser jeg at det var verdt det. Jeg har ikke EN kvise! Woohoo.. Bare nevner det, siden _jeg_ ser dem.. *kremt*

Dette diktet skrev jeg i fjor.. Satt og leste igjennom noen gamle tiden etterpå-innlegg.

Min lille englegutt
Kan du telle alle sandkornene?
Det er antall tårer jeg vil gråte..
Kan du se alle stjernene?
Det er alle gangene jeg vil tenke på deg..
Kan du se hvor stort universet er?
Det er tomrommet i hjertet mitt..
Kan du føle min kjærlighet der du er?
For du er så høyt elsket.

Min lille englegutt
Jeg skulle ønske du var her..
Med hele deg.
Hold deg nære, og la meg kjenne din kropp.
Du er borte nå, men har du det godt?

Elsker deg nå og for alltid,
din mamma..

9 kommentarer:

Anonym sa...

guuud for et nydelig bilde av deg og minstemann...

så fort jeg så det begynte tårene å renne...lille vakre nydelige minstemann og hans nydelige mamma...

Anonym sa...

Utrolig flotte bilder av deg og englegutten din!!

Jeg har fulgt med på bloggen din siden du begynte med minstemann-bloggen. Jeg har ikke kommentert noe før, men du skriver utrolig godt. Jeg kan både le og gråte når jeg leser innleggene dine.
Jeg beundrer deg for styrken du viser både psykisk og fysisk. Helt utrolig at du har tatt av sååå mange kilo.
En annen ville kanskje bare låst seg inne for å trøstespise....
Go Heidi!!!

Klem fra Thess

Anonym sa...

Så nydelige de bildene var!!

Carrera

Anonym sa...

Bildet av deg med minstamann er så utrolig vakkert - en så uttrykksfull og fint.

Hjertet gjorde et hopp da jeg så det

Stavanger

Anonym sa...

Nydelige bilde av deg og gutten din.

Anonym sa...

Kjekt å sjå bilder fra jula di Heidi, og endeleg har Famebilda kome. Dei var jammen fine, det av Minstemann aleine var veldig fint, og det av dykk saman var heilt nydeleg... draumeaktig ja, og det føles vel litt som ein draum vil eg tru, det er så alt for lenge sidan du har fått knuge den lille kroppen inn til din. Glad for at du no har dette vakre minnet iallefall.

No er det snart på tide å seie ha det til 2008. Eg håper 2009 vert eit veldig bra år for deg Heidi

Klem
Gry

Kine sa...

Så utrolig vakkert bilde av deg og Minstemann! Han uttrykker litt sånn "hold meg Mamma", og det lyser kjerlighet av deg...

Og det av han alene, bare så vakkert, og samtidig så vondt å se..

Ellers takk for titten av mange flotte bilder av dere!


Masse godt nyttår til deg og dine, Heidi.

Følger deg tett så lenge du skriver her!


God klem sendes til dere der i kulda :-)

Anonym sa...

Det var ett utrolig nydelig bilde av dere to, ble helt rørt!
-M-

Anonym sa...

For et utrolig vakkert bilde av deg og den skjønneste guttene med de nydelige øynene.

Klump i halsen av å lese ordene dine under det.

Klem fra Nordland