Torsdag, torsdag, torsdag.. snaaart fredag!

Det er torsdag!

Og jeg gjør lekser.. Jeg kommer ikke helt over det, at jeg faktisk har lekser. Vi skal ha prøveeksamen på nyåret og alle disse måtene å regne på må sitte under huden.

Jeg må ikke blande momsen, for den er forskjellig fra mat, transport og annet. Jeg må virkelig lære meg prosentregninger, hvordan jeg finner prosenten. Der tuller jeg.. Og avanse må sitte! Jeg glemmer meg stadig bort.

Jeg misser på hvordan jeg regner den ut, og dont get me started on påslagstall. VIL DEN NOENGANG SITTE? Jeg ANER ikke hvordan jeg regner den ut, selv om jeg leser om og om igjen..

Så nå sitter jeg altså med lekser.. Det har skjedd mye i de siste dagene, og det har vært morsomt. Fått tak i noe som jeg tror vil glede noen til jul. Har også fått en cd som jeg har ønsket meg, og jeg skal virkelig nyte noen dager nå med barnefri.

Jeg går fortsatt ned, og siden i sommer har jeg nå gått ned 10,5 kg. :D Apekatten har altså sett at over 10 kg er borte, det er rart. Jeg håper på hvertfall 7 kg til. Og det går sakte, men sikkert selv om jeg skeier ut innimellom.
Klærne sitter bare bedre og bedre, og jeg har fått så mange komplimenter de siste dagene at jeg blir helt ør. Folk jeg ikke har sett siden i fjor omtrent, får jo helt sjokk. Det er jo veldig moro da.

En stakkars søt snill dame som bare ville høre hvordan det gikk med meg, fikk masse gruff. Det var litt dumt, men hun spurte hvordan det gikk med meg / oss, og jeg spurte, vil du virkelig vite det? Ja, sa hun, og hun skjønte nok hva som kom.
Da jeg var ferdig med å snakke så bare måpte hun. Hun har jeg snakket med mange ganger, og vi brukte henne i forbindelse med begravelsen, men vi har ikke snakket-snakket, men vi har hatt en veldig fin tone når vi har snakket om vær og vind. Føler jeg kjenner henne...
Så nå fikk hun svaret... Hun visste ingenting om seperasjonen, og alt som har skjedd. Jeg ante virkelig ikke hva som gikk av meg, men jeg vet hun tåler det, og hun spurte fordi hun virkelig ville vite det.
Det var litt godt å få sagt det..
Hun har opplevd mye selv, og det var godt å få vite at den måten jeg reagerte på ikke var negativ, men helt normalt. Og kanskje t.o.m. sunt.. Jeg som har følt meg så naken, og følt at jeg har mistet kontakten med virkeligheten innimellom. Men så ser jeg at dette trenger jeg..
Man trenger å miste litt kontakten innimellom, for å litt kontakt med seg selv og kjenner etter hva man vil.

Jeg kjenner at jeg endelig kommer dit. Det har vært en lang kamp, men nå tror jeg det skal roe seg litt. Ting begynner å falle på plass, og jeg er ikke redd for å være aleine. Jeg nyter virkelig tiden aleine, og jeg føler jeg endelig har landa der.

I morgen er det altså fredag, og jeg må bare gjøre ferdig en oppgave og lese økonomiboka mi, så er jeg klar for helgen.. *stønn*
Har blitt vurdert, og fikk veldig mye positiv tilbakemelding. Han som vurderte meg mente jeg kunne gjøre det bra innen dette faget. Nå håper jeg bare jeg kan få jobb også da.
Note to self:
Ikke hopp på det første og beste! ( det gjelder det meste, Heidi-mor)