Jeg tenker, og tenker

når jeg burde lese og lese..

Vel, jeg leser også, det er ikke det, men jeg leser alt annet enn skolebøkene. Jeg er nå på bok nr 25 om sagaen om isfolket. Den er spennende, men det hender den ikke fenger helt. Da sliter jeg med å følge med.. Heike i bøkene nå gjør at jeg liker det igjen, så da går det unna.

Jeg tenker på flytting, kjærligheten, hund, barna, fremtiden, jobb og i det hele tatt. Det er så mye å tenke på..

Minstemann er stadig i tankene mine, men det varierer veldig hva jeg tenker på. Noen ganger kan det være at jeg savner å kjenne den myke huden hans, og få en klissete lank som lager fingermerker på den hvite toppen min. Andre ganger lurer jeg på hvordan han ville sett ut nå, hva han ville likt, hva han ville sagt.. Det er mye å tenke på.

Jeg prøver å ta mine valg som gjelder mitt liv, men det er jammen vanskelig. Jeg vil jo ikke ta valg som bare gagner meg, det er noe som ligger i meg som sier at jeg vil ha en til og ta hensyn til, og da mener jeg ikke barna.

Forrige uke, det vil si himmelspretten, da inntok jeg store mengder med forte-tabletter pga en slitsom tannverk. Det verket så jeg ble gal.. Jeg hadde nettopp vært hos tannlegen og fått vite at jeg hadde en sprekk i en tann. Det ville tannlegen ikke gjøre noe med, for det kan ikke fikses. Den må evnt trekkes om den begynner å gjøre vondt. Vel, den gjorde jo litt vondt. Det var derfor jeg var der, men det var helt klart til å leve med. Bare en liten murring.. Siden jeg alt var der, fikk jeg en ny fylling i tanna ved siden av og alt var såre vel.
Trodde jeg..

Dagen etter gjorde det mer vondt, ikke rart siden tannlege hadde pirket borti der. Men jeg hadde fått beskjed om at det ville gjøre litt vondt, pga den nye fyllingen.
Dette var onsdagen før himmelspretten. Onsdag kveld ble det så mye vondere at jeg trodde jeg skulle bli gal. Alt gjorde vondt.. Hele tiden..

Dagen etterpå, torsdagen begynte mitt store inntak av forte, men det gav ikke en bulk i smertene engang. Når torsdagkveld kom var jeg på randen til å myrde, og grine. Noe jeg forsøkte til stadighet, det vil si, myrde meg selv, og grine over min manglende viljestyrke.

Fredagmorgen ringte jeg tannlegen igjen, og fikk en time. Strømmen gikk selvsagt, så jeg ble sittende på venterommet og vente. Ikke tale om at jeg gikk hjem nå.. Så der satt jeg og kastet opp?!? Nice!
Når omsider strømmen kom på igjen, så ble det min tur.

Nye bilder viste at joda, det var en sprekk der, men det skulle ikke gjøre vondt. Nei, jeg hører dere sier det, men DET GJØR VONDT. Ergo, det måtte åpnes. Og der satt det en hissig liten infeksjon under en gammel fylling. Det var selvfølgelig ikke mulig å se på bilder. !!!

Det morsomte her, eller ja.. Morsomt og morsomt, pga min hissige betennelse, så fungerte ikke bedøvelsen, så den åpningen, og rensingen i en tann som jeg ikke engang klarte å ta på, måtte bores i!!! Tannlegen sa at tanna må trekkes, men det gjorde de ikke når det var så vondt, så vi får bare bore i den.. Grynt..

Dette er nå altså halvannen uke siden, og i morgen er det tid for meg å trekke den. Endelig..

Jeg fikk satt i smertelindrende pellets, og en midlertidig fylling, og den er helt klart til å leve med, men den må ut nå. Sukk. Ikke bare koster dette meg enda flere kroner, men også verdifull tid. Jeg måtte vente en viss tid til betennelsen var borte, og jeg kan trekke den smertefritt. Ikke at det kommer til å bli så smertefritt etterpå. Trakk en visdomstann i fjor sommer, og det var vondt lenge.

Så to dager før eksamen, skal min tann ut, og jeg er aleine med barna. *bader i selvmedlidenhet*

Men ja, tilbake til tenking.. Hmmmm.. skyte meg nå eller seinere? ;)