tjaaa..

I dag har jeg hatt en føle-seg-som-nålpute-time. Det var ikke verst.. Jeg føler meg mye bedre. Siden jeg startet med akupunktur, har jeg følt meg stadig bedre. Ja, jeg kunne kanskje ha følt meg bedre likevel, eller det er andre årsaker til det, men jeg velger å tro at det har hjulpet pga det.

Siste gangen jeg hadde et "anfall" om jeg kan kalle det, det. Det var i januar. Det var uka før minstemann skulle fylt tre år. Da lå jeg mer eller mindre rett ut i en uke i senga, med nedrulla gardiner. Hva som skjedde de ukene der er for meg en gåte, og jeg er glad det er en stund siden.

Nå vil jeg se framover. Noen ganger kan jeg føle meg nede, men det varer heldigvis ikke i uker av gangen. Jeg føler jeg har fått mye fint å se fram i mot, selv om det er noen grå skyer i livet mitt fremdeles.

Noen ganger kan jeg bli så utrolig sint at jeg koker! Jeg raser opp og ned over kroppen til minstemann som ikke ville fungerer som den skulle. Den skulle sette i gang og lage kreft liksom, hva er det for noe tull!! Ikke klarer jeg for mitt bare liv å legge fra meg ansvaret heller. Jeg skulle gjort noe, ikke spør hva, men jeg skulle ha stoppet det, og jeg klarte det ikke.

Jeg bar han i magen, og fødte han, og burde være den som beskytter han for alt vondt, men det klarte jeg ikke..

Jeg tror det blir sunt for meg å få meg en hund, om jeg får si det. Ikke at den skal erstatte noen på noe vis, men jeg liker tanken på at det er noen som trenger meg, og blir ubeskrivelig glad for å se akkurat _meg_ når jeg kommer hjem.

Jeg vet ikke hva som vil finne seg rundt neste hjørne her i livet, så jeg må ta de valgene som passer her og nå.

Ellers i dag er barna i bursdag.. :)

Jeg har dermed brukt unødvendig mye tid foran pcen, og lekt meg med gården min på farm town. Makan til opplegg! Noen ufornuftig må jeg vel kaste bort tiden min på også, og ikke bare pakke.
Det er omtrent ikke noe mer å pakke heller, for nå er alt nesten tomt her. Bare det vi trenger hver dag står igjen. Til helgen skal nemlig første lasset kjøres, og da forsvinner kjøkkenbordet, en stol, et skap, noen møbler på rommet til jentene, og noen leker. Men det må gjøres!

Helgen etter der så går resten med i dragsuget, og jeg er offisielt flyttet. Ikke at dere vil merke noe til det, men for meg blir utsikten noe anderledes.