torsdag, er torsdag

og sånn er det..

I dag er dagen vi skal på kino. Det er ikke noe vi gjør ofte, så det er stooor stas. Det blir kanskje en is etterpå. Hvem vet..

Dagene går, og snart er det juni alt. Jeg blir litt satt ut hvor fort tiden går mange ganger, samtidig står jeg noen ganger så fast at jeg ikke vet hvordan jeg skal hanske med den neste timen.

Minstefrøkna har noe framvisning i morgen på skolen, og det er alltid hyggelig. Heldigvis har jeg tid og mulighet. Hun har fått noen nye klær, og hun er så stolt. Det er en fryd å kjøpe til dem, for de blir så utrolig glade. Vi skal stelle litt hår og sånt, så blir hun riktig så fin.

Jeg leser og leser, når jeg har tid. Og det er spennende, virkelig spennende. Jeg kan vel på en måte si jeg leser om andres tragedier, og dermed virker min egen så liten i forhold. Dessuten får man et så stort perspektiv. Det er faktisk snakk om et helt liv vi skal være her på jorda, og hva er da en bekymring?

Tiden vil vise hva som skjer mellom meg og apekatten. Det har nok forundret noen at vi ikke skal flytte sammen ( siden jeg har fått endel spørsmål ) Men nå er det engang sånn.. Jeg kan ikke helt se for meg at vi kommer til å flytte sammen heller.
Selv om jeg skal være midt i et forhold, så føler jeg meg helt aleine. Så absolutt mutters aleine.. Kanskje jeg alltid har hatt det sånn, uten at jeg har "oppdaget" det?

Kanskje barna tok så mye tid at jeg ikke har kjent på den følelsen?

nuh kommer barna hjem, og tiden vil fly fram til legging..