Som lovet..

tada!

Ny frisyre!



og bak!



Jeg har altså greid å skaffe meg den samme fargen som apekatten. Meget mystisk..

Ellers i dag har jeg vært på kino, sett på the origin of x-men elns. Det var spennende. Jeg liker den type filmer.. Litt tanketomt, spennende og grei tidsofrdriv. Jentene og jeg skal på kino i morgen. Da blir det å dele oss i to med orps og Hannah Montana.
Greit å gjøre det innimellom også.

Forrige uke hadde jeg prøveeksamen, og for å gjøre det enkelt så kjøpte jeg meg mat ute. Nå høres det ut som jeg har masse penger i hytt og gevær, men det har jeg ikke. Jeg tok meg råd til dette.
Egentlig er jeg ikke så kjedelig i matveien at jeg bare velger biffsnadder, men den jeg spiser der på denne "egons" er så god at det er lov.



Ellers i dag jeg har begynt å pakke. Mye av de viktigste tingene mine som bilder av minstemann, og hans ting pakkes ned først. Så kommer ulike serviser som jeg har fått av min mormor og mor. Til sist går alt mulig annet skrap, og da har som regel min tålmodighet gått tom, og jeg pakker ikke lenger så nøye. Jeg har tømt overdelen av skapet mitt. Der lå det mye nytt barnetøy til minstemann, og jeg hadde to store klessekker med arvetøy. Også slikt som minstemann skulle fått. Nå får altså fretex endel ting..

Jeg orker rett og slett ikke å ta vare på det. Noe som feks, et sengesett og sånt er tatt vare på. Et pledd som de brukte når de var små. Og endel av det minste babytøyet, som ikke allerede har blitt dukkeklær.

Jeg ser ikke helt for meg å få flere barn, så jeg forstår ikke helt ( og har heller ikke plass til ) å ta vare på det.
Ja, jeg vet jeg er ung.. Men jeg orker ikke tenke på det. Jeg har snart to store barn, og det er mer enn hva andre har.
Det er faktisk en stor sorg for meg at jeg ikke på nåværende tidspunkt skal ha flere også, men jeg er så lite klar for alt det "styret" med lite søvn og i det hele tatt. Med minstemann fikk jeg den barselstiden jeg ønsket meg, og han var en liten engel. ( jentene også selvsagt, men det var litt annet) Han var den jeg hadde lengtet etter, og var ubeskrivelig glad for å kunne oppleve dette en siste gang.

Nei, jeg blir så deprimert av å tenke på det at jeg ikke orker. Jeg får leve videre..

Nå skal hvertfall jeg og jentene virkelig flytte! Det har gått opp for meg at i løpet av de to siste ukene av juni skal vi bo et annet sted. :)