Ny favoritt sang!

Dette forandrer seg stadig, men dette er favoritten nå.. Denne!

Nå er innbydelsene til eldstes bursdag sendt ut, og vi kan da vente oss et selskap om halvannen ukes tid.

Dagens sykehus besøk er unnagjort, og eldstefrøkna har tatt hele ni (!) glass med blod, for å utredes. Legen mente det helt klart var _noe_, men det kan være noe så enkelt som at hun ikke tåler en ting i matveien. Frukt har vi skjønt at hun reagerer på, selv om hun kan fint drikke juice. Det er ganske merkelig, men legen kunne bekrefte nettopp det. At det er noe som skjer med frukten i det den skal bli juice. Spesielt eple og pære.

På fredag skal hun ha laktosebelastning, og jeg må nok påregne å være hjemme den dagen med henne. Det er egentlig greit, for jeg kunne trengt en dag med henne hjemme.
De er ikke så ofte syke akkurat, så de er ikke så mye hjemme rett og slett. Hun vil sikkert være litt slapp og vondt i magen, men vi skal nok finne på noe.

Ellers hadde jeg en grusom natt. Ingenting fungerte! Og jeg var nettopp hos legen i går for å fornye resepten, men det mente vi ikke var nødvendig lenger. SELVFØLGELIG!

Jeg har bare brukt det periodevis, og det er ingenting jeg har vært avhengig av. Men det har rett og slett blitt litt mye tanker. Heidi tenker ofte store og lange tanker, og da går nattesøvnen i dass.
Men det er _mitt_ problem, og jeg jobber med det.
Ellers fikk jeg streng beskjed om å ta det med ro. Jeg har ujevn puls, og veldig lavt blodtrykk. Vi skulle sjekke alle prøver, så får vi se om det er noe mer. Men enn så lenge er det _bare_ lavt blodtrykk som plager meg. Det er kanskje et luksusproblem, men i kombinasjon med at jeg har gått ned veldig i vekt, så kunne det være farlig. Det er ikke bra å gå med lavt blodtrykk, som man plages av som med svimmelhet, kvalme, slapp o.s.v , for det er en belastning for hjertet. Jeg sliter litt med smerter i brystet, og det er helt tydelig et tegn på at jeg må ta det med ro.
Jeg skal bare trene moderat, og ikke prøve å gå mer ned i vekt. Jeg som hadde håpet å ta de siste ti kiloene nå i vinter. Grrr..
Midjemålet mitt er nå normalt, og det var bare sååå deilig! Jeg er normal! Legen har ikke noe tro på bmi og sånt, erklærte herved at jeg er normalvektig, men jeg etterhvert ganske så langsiktig kan ta av ti kilo, men ikke nå.

Så sånn er det!

Jeg er veldig klar over at ting går opp og ned.. Jeg har i perioder før også vært trist og lei meg uten å egentlig ha noen grunn, og jeg har ingen tanker om at jeg bare skal være glad. Det som er problemet, eller har vært problemet er at jeg ramler helt ned i kjelleren ved de minste tingene.. Og det er så utrolig vanskelig å bruke så mye tid og krefter på å komme seg opp til et nivå hvor du fungerer. Et nivå hvor du aldri helt føler at du har det bra, du bare eksisterer..
Nå derimot har jeg ved flere anledninger, igjen, tatt meg i å smile og ha det godt. Det skjer oftere og oftere at jeg bare rett og slett er glad! Det gleder meg veldig..

Sist men ikke minst, jeg traff en lege som var med å behandla minstemann. Han hilste, men husket jo ikke hvor han kjente meg fra. Da jeg fortalte om AML-gutten fra i fjor, husket han det _Veldig_ godt. Han sa jeg så utrolig godt ut, og gledet seg over det. Jeg derimot synes ikke nødvendigvis det var _så_ hyggelig å se han igjen. Sist vi snakket sammen var tøft, og faktisk den første gangen jeg gråt foran legen.
Det husker jeg var helt vilt, for vi snakket så sakelig om minstemann, hans tilstand, og mange ting rundt, men når jeg skulle spørre om en helt enkel ting, som ikke hadde noe med minstemann å gjøre så gråt jeg som en foss!
Den pinlige stillheten hvor du sitter der, og alt du sier er helt utydelig og legen bare ser på deg med de mest forståelelsesfulle øynene ever, og du ikke kan gjøre deg forstått er GRUSOM.
Etter ørten hulk, så kunne jeg da endelig spørre om noe HELT bagatellmessig, og pinligheten nådde nye høyder.
Herlighet.. Må nesten fnise litt av det nå, men bare nesten.

sweet harmony

Lets come together..

Uken har vært lang, slitsom, full av tanker og ting, men jeg står oppreist. Det blir faktisk et lite mantra for meg.. " men jeg står faktisk på begge beina, så da må det jo gå bra "

Akkurat nå er ting litt sårt for meg, og jeg har grått mye. Jeg gleder meg til i kveld, hvor jeg bare kan være aleine etter barna er lagt. Jeg vet dette skulle være en glad-blogg, for jeg er en glad-jente, men Heidi er sliten, så utrolig sliten..

Heidi er lei av å sloss... igjen... for ting jeg vil ha.. Men ingen sloss for Heidi. Jeg begynner å bli mektig lei. Det er ikke det at jeg tror det å bli sammen med noen betyr at alle mine problemer forsvinner, min erfaring er at de da begynner faktisk.
Men jeg er lei av å kaste bort tanker og tid på noen som ikke setter pris på det. Det finnes bare en Heidi, og jeg skulle ønske noen så det og følte det samme.
Men da er det gjerne for seint.. Og hvem er det som må betale den prisen? Jo, det er meg..

Alltid meg! ( ja, jeg er urimelig og bader i selvmedlidenhet, men det-er-min-blogg-kortet blir brukt akkurat nå )

Det knyter seg i magen, så jeg er helt støl, men igjen.. jeg står oppreist.

I det jeg kom hjem i går, så fikk jeg reklame i posten. Der stod det kort og greit Kjære Heidi, nå burde jeg tenke på julegavene. Og hva mer? jo, bilder av meg og minstemann som klemmer hverandre, I REKLAMEN! Jeg trodde jeg skulle dø, tisse på meg, gråte alle tårene og besvime på engang. Det var så god vondt, at jeg ble helt satt ut. Jeg klippet ut bildene, og la noen i lommeboka.
Tenkte å bestille en visningstime, så får jeg se de igjen.. Kanskje velge ut et med meg og minstemann, det hadde vært så fint. Men nå koster disse bildene det hvite ut av øyet, så jeg må gå i tenkeboksen.

Så utrolig godt det var å se meg holde han.. Jeg ville gitt hva som helst for å kunne holde den lille rampen engang til. Min vakre lille engel.. Alt jeg kan gjøre nå er å pynte en grav, som jeg jo gjør med tungt hjerte.



spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen

skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din

tyven tyven

finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en

tyven tyven

alle er vi like
for ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest

tyven tyven

tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen

tyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt

Mandag mandag!

og for en god mandag det er!

Jeg kjenner meg som en liten fugl *fnise* Vel jeg bæsjer riktig nok ikke i hodet på folk, eller spiser frø fra bakken, men jeg kjenner meg lett og ledig.

Mer harmonisk enn på lenge! Jeg har prøvd å eliminere alt som kan gjøre meg dyster, og det funker. Jeg tar nå diverse kosttilskudd, jeg har kuttet ut noe annet som kan gi humørsvingninger..
Jeg tenner lys på kvelden, gjerne duftlys som skal roe ned. Vasker meg med såpe som skal være beroligende. I det hele tatt !!
Jeg går jo til kompisen min. Jeg har prøvd tre ganger med akupunktur, og det funker veldig bra. Skal absolutt fortsette en stund til..
Jeg trener for å kunne bli sliten til kvelden, og sovne med engang, men også for å hjelpe kroppen med å lege seg selv.
Og dette med at jeg klatrer.. Jeg er sosial og trives sammen med mennnesker.

Det er ekstra trygt å være sammen med noen som jeg er trygge på, og jeg føler jeg kan si hva jeg vil..
Dette var meg i går, før jeg skulle ut. Jeg synes plutselig jeg så veldig stor ut. Jaja.


Heidi har en god dag, og jeg gjør alt jeg kan for å beholde den god. Det kommer dager hvor jeg bare gråter over min egen elendighet, og savner minstemann så hjertet kan gå i stykker, men de kommer sjeldnere og er ikke så tunge lenger.
Jeg håper ikke de skal slutte helt, for de gir meg en fred etterpå. Når du har grått og grått, så er det så deilig å bare krype sammen med datteren i senga feks, og bare lukte på håret hennes, eller stryke henne på ryggen. Minstemann er ikke her, men jentene er det!

De fortjener den beste mamman som finnes..

Bolle-lørdag! Bilde-serie.

En mellomsøster som lager boller..

Storessøter som lager boller..

Endel av resultatet, ikke verst..

Flere..

Til heving!

Ferdige resultatet.. Hadde ikke en pensel oppdaget jeg, så jeg fikk ikke penslet egg på som jeg vil, men jeg fikk smurt de med litt vann. Det gikk helt fint..

Deler av mors frokost. *rødme*

so what?

Denne er virkelig en ny favoritt! Jeg ække akkurat noen rockestjerne, men jeg kan late som..

Deilige lørdag, som jeg faktisk hadde grudd meg til.. Men nå er det veldig fint.
Har satt en bolledeig, og jeg og jentene skal bake litt. De elsker det! Så får jeg heller få litt vondt i magen av å spise de søte små kreasjonene de har laget.

De legger de søte armene sine rundt meg innimellom og sier ting som bare et barn kan si som smelter mor helt.
Uansett hva som skjer er jeg ufattelig takkenmlig for at jeg har de to flotte vakre, store jentene mine. De gror jo som ugress..

De er litt opptatt av å bli storesøstre, spesielt mellomsøster. Hun føler seg ikke som noen storesøster lenger siden minstemann døde, så det vil hun gjerne bli igjen. Er det en ting jeg gjerne skulle gitt dem er det småsøsken, men det ser nok heller litt mørkt ut på noen år.
Jeg kjenner også at jeg fysisk er veldig klar for flere barn, merkelig nok.. Men selvsagt under rette omstendighetene.

Det ville vært en stor sorg for meg å ikke kunne fått flere barn, men jeg hadde vel klart det også. Det er så mye jeg skal måtte svelge føler jeg. ( Heidi gjør seg til et offer.. igjen.. )
Må dykke litt i selvmedlidenheten min, for det er jammen ikke mange som ville klart det jeg har klart. ( må booste selvtilliten her.. )

Jeg har født tre flotte barn, bare det å gå gjennom et svangerskap er tungt i seg selv, om du ikke skal måtte føde tre små mennesker *AU*. Småbarnstiden er hektisk og til tider slitsom, men selvsagt verdt det.
Plutselig begynner de på skolen.. ( tenk JEG har to skolebarn.. *henter haka opp fra gulvet*)

Jeg har gjort noe som så veldig veldig mange ønsker, nemlig å gå ned i vekt. Enda er det mer igjen, men det kommer seg. ( røft ti kilo igjen.. ) Men da blir jeg tynn altså, men det vil jeg gjerne klare..

Jeg har klart disse tingene, og det i en alder av 26 år. Jeg har ingen lang utdannelse, ikke er jeg så veldig smart heller vil jeg tro, men jeg er et godt menneske, som fortjener gode ting, som mange andre gode mennesker gjør.
Men livet er ikke rettferdig..

Nå skal jeg ikke tenke flere tanker, for nå skal vi lage boller. Skal behørlig dokumenteres med bilder, som seg hør og bør.

Moi i råååsa..

Meee!! I fargen som nevnt i forrige innlegg..

Denne hører jeg på..
Blir så i godt humør av den.

I kveld er det tacokveld sammen med en variert gruppe mennesker. Hehe.. Men det blir gøy. Taco er alltid en slager!

I morgen kveld er jeg opptatt, og det blir gøy. Kjenner jeg kjeder meg litt her nå. Gleder meg veldig til neste uke. Da skjer det mye på engang.
Jeg synes det er rart å tenke på at for bare halvannet år siden var jeg en travel gift kvinne med tre barn. Mine verste bekymringer var hva vi skulle ha til middag, og hvordan kabalen skulle legges så den kunne gå opp i forhold til logistikk. Det kokte til tider rundt meg, men jeg elsket det. Unger som kom og gikk, en haug med klesvask HELE tiden, skulle tro de formerte seg, men midt i alt kaoset så hadde jeg det kanskje ikke alltid så godt ( ref: ekteskapet ) men jeg likte alle delene.

Savner de gode dagene, og de gode tingene. Savner å ha for mange ting å gjøre.. Hehe.. Rart å tenke på. Jeg vet at jeg brukte tid på å sette pris på det også, selv om jeg var sliten og ikke alltid fikk sove. Jeg var så dypt og inderlig opptatt av at jeg tross alt hadde det veldig bra, og jeg var utrolig heldig med å ha fått tre friske barn. Og jeg hadde de hos meg.. Alle tre!

Uansett hvor mange barn jeg får, vil det alltid mangle en. Dette er tatt en hel vanlig hverdag, i noe som føles et helt annet liv.




Savner å nusse den lille gropa bak i nakken der.. Da lo han så godt.


Ikke så heldig vinkel av mor, men det smilet sier alt!


Liten ramp..

Menneskelig nålpute!

Det er meg! Denne hører jeg på..

Har hatt andre behandling av akupunktur, og jeg fikk dobbelt så mange nåler i dag. T.o.m. i panna, midt mellom øynene..

Jeg kan bare si for min egen del, men jeg mener det har fungert veldig. Jeg hadde et tilbakefall om jeg kan kalle det noe sånt på mandag, men med litt hjelp så kom jeg meg gjennom det også.
De andre dagene er lette og ledige og jeg nyter hver dag.

Dating er fortsatt helt uaktuelt, men det er en som jeg har snakket med en liten stund som ønsker å treffes. Jeg er derimot litt usikker. Jeg får se hva som skjer framover.
Uansett, så virker han ikke avskrekket av at jeg barn, er separert eller kanskje litt skrullete til tider, og det er gode tegn!

Er det en jeg trenger så må han være litt tålmodig og sterk. Er ferdig med vinglepettere. De får seile sin egen sjø..
Nå må jeg på langsikt, finne en som vet hva han vil og tydelig er klar for meg. Hehe.. Dessuten må han nok slå meg i hodet med noe hardt noe, og si at han vil ha meg. Fram til da så har jeg lukket meg inne. Ingen skal få slippe til, før jeg selv vil.
Det er mye Heidi å bli glad i!

Traff en som jeg ikke har sett på lenge, og jeg fikk samme reaksjon som jeg bruker å få, men hun var veldig oppriktig! Hun mente jeg så helt utrolig bra ut, og blitt litt av et støkke *fnise*
Jeg hadde svart skinnjakke, trange svarte slimjeans, og svart hettegenser. BARE svart! Det er egentlig ikke meg, siden jeg har skydd svart siden jeg var "stor". Da gikk jeg bare i svart og brunt, men nå har jeg våknet litt igjen.

I sommer var det bare hvitt, rosa, og noe brunt som jeg brukte. Nå er det altså svart. Endel grått også, selv om jeg har skydd det helt de siste årene, og dyp lilla. Holder fortsatt på råsa, men den er dypere og mer cerise.
Er veldig glad i farger, men nå har jeg altså falt for det svarte igjen.

Merkelig hvordan ting forandrer seg.

I dag skal far få middag her også, og ha en liten familiemiddag. Det blir hyggelig..
Får vel begynne med å lage mat.

Deilig med høstferie, men nå kjenner jeg at jeg begynner å kjede meg litt på kveldene. Hadde håpet å kunne finne på noe i helgen, men det ser dårlig ut. Får ta med barna til "byen" elns. Man får ikke mer moro enn man lager selv!