tørk tårene, knytt nevene..

-advarsel-
*noe deprimerende tankegang*

Dagene tusler seg avgårdet, og helgen kommer snart. Både positivt og negativt det..

Har jentene, og merker at jeg kanskje ikke er helt på topp. Men alt går..
Brått så er det jul, og brått så er det våren, og vips så er nok et år gått og jeg er sikkert like langt.

Har fått ekstra timer med kompisen min, og det tror jeg er bra. Trenger all den tiden jeg kan få, til å komme meg opp. Jeg gleder meg til jeg kan virkelig smile igjen..

Jeg er så lei av å gråte og føle meg elendig. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skal få lov til å komme meg opp og fram. Jeg synes det er det ene tilbakeslaget etter det andre.
Men det er som noen sier, noen får vel alt.. Kan jeg virkelig tro at nå er det nok? Hva mer er det som skal skje? Jeg er nesten redd for å finne det ut..

Jeg føler jeg håpløst venter på svar fra lånekassa, de sa det kunne ta 8 uker i gjennomsnitt. Det er nå gått 4 uker, og jeg kunne trengt dette svaret i løpet av november. Men ting går ikke alltid som jeg vil skjønner jeg.

Jeg begynner å bli redd for å leve.. Jeg er lei av å ha det vondt. Jeg var på graven til minstemann, og falt helt sammen.
Hvorfor, hvorfor, hvorfor!!

Hvorfor må besøke en grav om jeg vil hilse på sønnen min?! Hvorfor måtte jeg miste han? HVORFOR!!

Jeg skjønner ingenting.. Jeg er lei. Heidi har ikke lyst til å knytte nevene.. ikke riktig enda.

Har tent lyst på graven.



Sukk hjertet, men brist ikke. Vi skal vel leve sammen i mange år til, jeg og dette hjertet mitt.

onsdag erre vel..

og dagen tikker mot sin slutt snart.

Barna er på vei hjem, og da blir det litt mat, før vi gyver løs på lekser..

Denne hører jeg på.. Mulig jeg har lagt den ut før.


Jeg har trent i dag, og ble der brått i flere timer. Hm.. Det er så godt å ha et sted hvor jeg kan være meg selv, klage litt, le litt, gråte litt.. Det er blitt som mitt andre hjem.
Fikk nålpute behandling i dag, og jeg føler meg veldig bra. Virkningen er så bra allerede fra første stund. Det er så merkelig..

Jeg er rolig, og tankene mine er krystallklare. Sitter nå med to nåler i øret som skal få sitte der så lenge de vil. Jeg bruker mye tid på å ikke tenke.. Det er bra.

Jeg tenker ikke i det hele tatt. Apekatten er som blåst ut av hodet mitt, og det er merkelig. Jeg bretter opp armene og tørker tårene, og går videre.
Det er bare godt akkurat nå..

Når jeg stod opp på morningen i dag, så ville jeg ikke våkne, og nå kan jeg ikke skjønne hva som gikk av meg! Livet er jo flott og godt, og jeg kommer til å få det helt fint.

Jeg har to vakre jenter som jeg blir så glad av å tenke på er mine. Jeg har venner som bryr seg, og jeg har alt avtalt lunsjdater og finne-på-noe-kvelder med flere.
Det gjelder å få avstand på ting, og reflektere..

Nå begynner en ny tid, nemlig Heidi tid! Jeg gleder meg til å ta fatt på det.

Nå har jeg jo også fått tilbud om å få en hund, og da ble jeg litt overrasket siden det er noe jeg har tenkt mye på i det siste.
Det er veldig mye som skal legges til rette, men jeg kan hvertfall leke med tanken. En hund er et kjempe ansvar, og jeg vet hva det vil si.
Men jeg kan tenke på det enn så lenge..

Så ondagen er ganske grei hittil, men det er kvelden det kommer, og da kommer tankene. Jeg bare prøver å la være å tenke. Jeg kan ikke annet..

spending my time..

vel, jeg tilbringer tiden min med å høre på musikk og lese. Det er det jeg gjør..
Hører på denne nå.

Jeg skal til kompisen min i dag, og det blir sikkert bra. Har tatt på meg minstemann smykket mitt, for å føle at han er litt nærmere meg. Jeg savner han veldig..

Når det skjer noe som feks nå, som gjør fryktelig vondt, så er det som om alt jeg har jobbet for å klare meg er forgjeves. Det river opp et mye større sår som bare aldri blir helt bra igjen..

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg forstår apekatten, for jeg ville selv aldri ha valgt meg. Ingen burde velge meg.. Jeg er ødelagt, og jeg kommer aldri til å være bra nok.
Jentene er helt flotte, og de koser og klemmer meg som bare den. De skjønner at det er noe, men jeg har valgt å si at jeg er "syk" og ikke føler meg helt bra. Og nærmere sannheten kommer du ikke i grunnen.

En ny dag, nye muligheter.. Jeg drukner meg i trening, og gjør alt for å slippe å sitte hjemme. Jeg gjør sikkert alt helt feil, men jeg orker ikke tenke.

Jeg er uendelig glad for min mor. Hun sender meldinger som bare hun kan, og hun trøster som bare en mamma kan. Jeg føler meg så ynkelig og liten, men det er så godt at noen bare kan gi deg en klem og si at de er glad i deg, og alt vil bli bra. Jeg vil så veldig gjerne at alt bare skal gå bra..
Det må det bare..

Værsåsnill? :(

Forlat meg ei..

Kl er litt over 14..

Det er søndag.. Mor er sliten, og ligger på sofan. Tven skurrer og går, men mor følger med.
Mors mor har har gitt seg til kjenne i vinduet utenfor, og kommer inn i stua.

Hun går rett mot en stakkars mor som ligger på sofan.. Et lite stryk på kinnet, og mor gråter. Hun gråter og gråter, så hun rister. Ingen sier et ord.

Min mor vet hva som har skjedd. Apekatten har gjort det apekatter kan best. Nemlig skuffe..

Apekatten vil ikke treffes mer, og mor har ikke noe valg enn å lystre. Mor har det vondt nå, og hater hva denne apekatten har gjort.

De siste to årene har bare vært vonde, og vanskelig. Jeg trodde jeg kunne finne en som var der, som var glad i meg, og virkelig tok del i livet mitt. Men det er ikke slik..

Heidi må ta på vernesko og trampe videre i nytt terreng. Heidi begynner å bli lei av å bli såra og skuffa.

Hvor er du drømmemannen som er en ekte mann? Jeg tror ikke jeg finner deg, så jeg bare graver meg ned og skal ikke vekkes før til våren.. ( eller ikke vekkes i det hele tatt.. )

Fredag, oh deilige fredag..

Har hatt en deilig dag..

Våknet ganske tidlig, og sendte avgårde apekatten på jobb. Så startet lille hunden med å kaste opp, da balla det på seg.. Brått hadde mor vasket og skrubbet omtrent hele huset, og kl var ikke 11 engang.

Så var jeg hos en vennine noen timer, etter å ha dusjet og kledd meg så jeg så utrolig bra ut! :p

Når apekatten kom hjem, så dro ut for å spise. Det var veldig hyggelig.. Det er en sånn deilig dag i dag. En sånn dag som ikke kommer så ofte, men som jeg har lært meg å nyte fullt og helt.

Nå går gullrekka på tven, har pcen på fanget, godis på bordet, og livet er bare sånn helt passe kjedelig, men du verden så deilig.
Det gjør seg også at huset er reint, og jeg kan bare nyte det litt..

Har begynt på kabalmysteriet, med jostein gaarder, og koser meg med den. Ellers har de siste dagene vært passe kjedelige, så det er ikke noe nytt å rapportere.
Har bestemt meg for å ikke bestemme meg for noen ting, og heller bare leve i nuet. Kose meg med det jeg har rundt meg akkurat nå. Det finnes ingen garantier..

Enten får jeg svar på søknaden til lånekassa på mandag, eller det tar seks uker til. Jeg er ikke nødt til å fortelle hvor frustrerende det er?!?
ER JEG?!? *stønn*

Men NÅ skal jeg nyte denne kvelden.. Drukne i apekattens armer, og blokkere verden ute litt.

Ha en fin helg, alle kjære lesere.

Superior Monday

Denne dagen var min, og bare min.. Men så ble lille frøkna tufs i går, så jeg holdt henne hjemme i dag. Denne hører jeg på.
Hun våknet derimot rundt 8 og var i perlehumør!

Mormor overnattet, så hun fikk en stund med henne, før mor omsider dro seg ut av sengen. Denne helgen har vært litt ødelagt, med lite søvn, så det var godt å sove litt.

klokka er nå snart ett, og vi har lekt frisør, sett på tv, spist kinderegg ( jada ) , satt sammen en helt håpløs leke derifra, perlet, leket med dukker og fjernet alle nuppene på en genser ( ikke spør ). Mor sitter med nytt smykke laget av plastdyr, og et nytt armebånd. Nå skal vi straks pusle et puslespill, og spise litt lunsj.

Jeg kan konkludere med at frøkna er i farta og ser ingen grunn til å holde henne hjemme i morgen også.
Akkurat den frøkna der kan bli syk, men jeg tror ikke hun har vært hjemme mer enn en dag eller så noen gang. Hun har noenganger blitt syk på en fredagettermiddag, og kasta opp en dag i helgen, men gjerne alltid vært fit for fight på mandag. Det er helt utrolig..
Den ene er omtrent kronisk forkjøla, mens den andre var knapt syk når hun hadde vannkopper.

Jeg utsetter treningen til i kveld, og da blir det en spinningsrunde før jeg og noen venniner drar ut på en café. Gleder meg!

Må forresten fortelle en liten ting.. Jeg har hatt en totalt håpløs orkidé som knekker når omsider blomstene springer ut. :<
Men den har nå vært ganske fin likevel, bare jeg har støttet den opp litt. Det som derimot skjedde nå, var at den stod for nære et lys. Så alle knoppene ble svidd og totalt ødelagt.
Jeg ser på det som hevn.. Vil du ikke blomstre skikkelig, så får du jammen bli brent! mohahaha! Mor føler seg litt ond, men det var gøøør godt.

Helgens utflukt!

På fredagen så dro vi til min hjemby. Der tilbrakte vi en helg sammen med apekatten.
Eldste fikk gått i lekebutikken, og fikk brukt opp bursdagspengene sine. Og begge jentene ble med min kusine på besøk til oldemor, og ut for å leke. Det var veldig hyggelig, og de var trøtte som strømper når de kom tilbake.

Her er det litt hundetrening, noe mellomste tar veldig alvorlig.


Her er vannet vi skal rundt, eller det er et tjern..

Jentene synes denne lille dammen var sååå søt.

Her er vi på vei rundt tjernet.. Apekatten viser vei, sammen med eldste.

Mellomsøster snur seg hvertfall, for å se om jeg kommer..

Bildet av mor

Her er vi halvveis rundt tjernet

Enda et av mor.. Smiler pent!

Vafler er godt

Veldig godt..

Her er Otto, apekattens hund. Han er veldig søt.

Sterke jenter, som balanserer på et tau..

Det gikk veldig fint, egentlig. T.o.m. mor har prøvd, men det ble ikke bildebevis, thank God.

Sloss om tauene.. Det løste vi med å dele dem, det gikk veldig fint.

Så gjør apekatten det apekatter kan best.. Nemlig å klatre og tulle!

En ikke fullt så crazy looking apekatt.


Alle var enige om at det var en fin helg, for de som liker å bli vekket kl halv fem, for å se på barnetv *host* Og hvertfall for de som har en god apekatt, og mor får sove lenge.. *plystre*
_jeg_ synes hvertfall det var hyggelig, og jentene er helt utslitt, så de må nok ha hatt det veldig fint.