Ojda..

Dagene flyr, og det er lenge siden jeg har skrevet noe.

Ting er som før. Jeg bruker hvert ledig øyeblikk til å bli bedre kjent med apekatten, og holde meg i form..

Skolen går så det suser, og snart er det eksamen! Håper bare jeg er forberedet.. ( jeg er ingen speider kan man si )

Jeg lever, og mer kan ingen kreve. Jeg kjenner at det er bare noen dager til minstemann skulle blitt tre år. De siste dagene har vært spesielt ille, og jeg ville bare gå i hi og vente til helgen var over. Det går jo ikke, siden jeg har jentene her. Men det går på et vis..

Trenger noenganger noen som kan knipse i fingrene og si, ØY, snap out of it! Men det er ikke like lett.

Jeg skal ut å spise til helgen, med apekatten. Vi har funnet en favoritt resturant, hvor vi håper å kunne spise oss gjennom hele menyen. hihi.. Altså, ikke på en og samme dag, men ved å besøke den ofte nok.

Man skal nyte tiden her og nå, og det får jeg gjøre. Jeg lengter stadig etter noe som ligger der framme, uten at jeg riktig vet hva det er.

Jeg lever, men noe skakk og skeiv er jeg blitt. Det går vel over det også.