Minstemann skulle blitt tre år i dag...

Og det merkes godt på kropp og sjel. Jeg et håp for et år siden at savnet skulle bli mindre, og sorgen bli lettere, men det er smertelige tilstedet i full blomst. Det bare synes ikke så godt på utsiden, og hverdagens mas gjør at jeg ikke kan ta den fram så ofte.

I dag skulle vi feriet liv og glede, men det er bare sorg i dag. Jeg vet det er mange som har fylt tre år i disse dager fra barselgruppen vår, og jeg skulle gitt hva som helst for å se min treåring feire i dag..

Mandag til torsdag vil jeg helst glemme

Av en eller annen grunn var det verst akkurat de dagene, men i løpet av dagen i går så slapp det litt..

Jeg har grått, jeg har fortvilt, jeg har følt meg ensom og aleine, og ropt og nesten revet meg i håret. Jeg liker mest å være sint, for da kan jeg tenke stygge tanker! Det verste er når jeg føler meg så ensom og mislykket mor, for jeg fikk ikke minstemann til å leve. Jeg skulle klart det, på et eller annet vis. Ikke spør hvordan, men jeg klarte det ikke..

Den tanken sitter som spikret i hodet mitt, at uansett er det min feil at han døde, og det må jeg leve med.

Nå er det bare to dager til minstemann skulle blitt tre år. Bursdagen synes jeg er verst, for vi skulle feiret liv og glede, men i stedet er det bare sorg. Dødsdagen, som uheldigvis er min mors burdag, kan ikke feires med glede og er ikke ment til det, for det er en dødsdag. Men bursdagen, om du skjønner forskjellen jeg kjenner, er så sår..

Jeg skulle hatt en treåring. Jeg lurer på hva han ville gjort, sett ut, hvordan han ville oppført seg. Hva ville han ønsket seg? Man er så levende som treåring, man er så tilstedet. De prater og har virkelig sin egen vilje..

Gud, som jeg skulle ønske jeg hadde en liten treåring nå. *sukk*

Ojda..

Dagene flyr, og det er lenge siden jeg har skrevet noe.

Ting er som før. Jeg bruker hvert ledig øyeblikk til å bli bedre kjent med apekatten, og holde meg i form..

Skolen går så det suser, og snart er det eksamen! Håper bare jeg er forberedet.. ( jeg er ingen speider kan man si )

Jeg lever, og mer kan ingen kreve. Jeg kjenner at det er bare noen dager til minstemann skulle blitt tre år. De siste dagene har vært spesielt ille, og jeg ville bare gå i hi og vente til helgen var over. Det går jo ikke, siden jeg har jentene her. Men det går på et vis..

Trenger noenganger noen som kan knipse i fingrene og si, ØY, snap out of it! Men det er ikke like lett.

Jeg skal ut å spise til helgen, med apekatten. Vi har funnet en favoritt resturant, hvor vi håper å kunne spise oss gjennom hele menyen. hihi.. Altså, ikke på en og samme dag, men ved å besøke den ofte nok.

Man skal nyte tiden her og nå, og det får jeg gjøre. Jeg lengter stadig etter noe som ligger der framme, uten at jeg riktig vet hva det er.

Jeg lever, men noe skakk og skeiv er jeg blitt. Det går vel over det også.

Walking on air

Denne hører jeg på.

Skolen begynner denne uka, og jeg skal hente enda et brev fra lånekassa! Woohoo.. Det trengs. Det siste tilskuddet derfra gikk med i dragsuget, og det er jo en kjent sak at regninger har en tendens til å komme nå i januar og utover.

Jeg har regnet og regnet over, så alle som skal ha får sin del. Heidi er flink!

Nå venter jeg som sagt på at skolen skal begynne. Jeg må ta toget litt før, pga jeg skal hente det brevet. Tiden går sakte..

Jeg synes det er blitt så kaldt nå. I gå når jeg gikk for å trene var lårene mine helt røde, og jeg brukte ullundertøy! I dag har jeg på meg ullstrømpebukse, longs og bukse. Det er så grusomt kaldt på skolen, så jeg vet at jeg må kle meg godt. Jeg holder jo på å smelte bort her hjemme, så jeg får vente med å ta på meg mer. Skal ha en genser også.

Ellers går ting ganske bra.. Var så sliten i går, men det var jo første dagen etter ferien. Samtidig har det skjedd noe som snudde ting litt på hodet. Jeg håper jeg og apekatten kan få et godt år sammen. Om det i det hele tatt er noe oss, det vet jeg ikke helt.

Jeg nyter synet av mine vakre blomster, og jeg elsker å stelle med dem. Jeg har fått fire nye orkidéer i løpet av julen, men jeg måtte kaste tre :( Altså, tre gamle. De hadde stått i trekk en dag jeg luftet og når jeg kom tilbake etter jula var de helt myke øg mørkegrønne. Bladene bare datt av, og stilkene hang, to hadde knopper. Jeg ble så sint! På meg selv altså..

Det går i orkidéer, fredsliljer og novemberkaktuser ( kalles også påskekaktuser) Den ene kaktusen synger nå på siste vers, for den fikk samme behandling som okidéene som over. Den mister flere og flere blader, men jeg håper den skal stoppe nå! *optimist*

Fredsliljene er så enkle for meg, så de trives veldig godt. Dessuten kan man kjøpe de litt store, og da virker det så grønt og fint her. De skal visst også bedre inneluften.

Nå bare babler jeg, men det må til innimellom. Ingen store dramatiske endringer i livet mitt nå håper jeg. Nå vil jeg konsentrere meg om å holde meg frisk, trene mer, og ta vare på de gode øyeblikkene.

Jeg trente som sagt i går, og jeg er støl i omtrent hver muskel i magen og armene. Det gjør vondt bare å løfte dem. Av erfaring er det alltid verre dag nr 2, så guuuud som jeg gleder meg til i morgen *not* Men det er godt å komme i gang, og jeg tror jeg gikk ned en kilo bare på en dag. Så denne julevekta skal av ganske snart.

Fortsatt over en time å slå ihjel, så jeg får sette meg foran tven. tjallabais!

Nå er det 2009

og jeg er ikke så sikker på at det skal bli et godt år.. Jeg må nesten bare se det an. *grynt*

Kjenner høy puls bare ved tanken på ting som kan gå galt, vil gå galt, eller jeg skulle ønske ting gikk galt, så jeg slapp å tenke mer på det. *grynt*

Slenger ut noen bilder. Lar de tale for seg selv.

Vi feiret da altså en liten julaften på nyttårsdaften, og jentene elsket det. Hvem vil ikke få dobbelt opp med pakker! Det ble endel myke pakker, men de ble kjempe glad.

Jeg har kommet i gang med treningen igjen, og det liker jeg. Jeg er helt støl, og kjenner jeg har noe som kan ligne på magemuskler. :D

Vel, enjoy the pics.

.