Skal få sett på Harry potter i løpet av helgen..
Jeg må innrømme at jeg har hatt noen skikkelig dårlige dager. Minstemann-dager som knekker meg helt ned i støvlene.. Plutselig kan jeg ikke få sett nok av han, og jeg blir desperat etter å få kjenne han, se han, og ikke minst høre stemmen hans. Der han ler, og er så glad! Når jeg virkelig følte at han skal aldri bli borte. Han får ikke lov! Han er nødt til å være her. Jeg dør den dagen han dør. Jeg ville dø, jeg ville bort, langt vekk. Jeg trodde jeg kunne stoppe det, jeg ville stoppe, jeg klarte ikke..
Noen ganger blir jeg bare så sint, men jeg er ikke sint nå, jeg er absolutt desperat lei meg. Jeg har mistet så mye i livet mitt. Jeg orker ikke tanken på å miste mer! Jeg vil ikke! Jeg nekter!
Her en kveld så hadde jeg så problemer med å sove, at jeg sa til meg selv.. Du får tenke på noen som har hatt det verre enn deg. Og jammen klarte jeg det..
Jeg lukket øynene, og brått var jeg en jøde i konsentrasjonsleir. Jeg klarte ikke gå, for jeg var så tynn og syk. Jeg gjorde på meg, for jeg klarte ikke å gå til bøtta i hjørnet. Jeg kjente ståltrådene jeg lå på gnaget meg i ryggen, og jeg lå der i absolutt desperasjon og nød. Men jeg ville leve. Jeg kjente hvordan denne jøden absolutt ville leve! Her sitter jeg i all min luksus, og vil bare dø. Det ble snudd helt opp ned for meg.. Følelsen som sitter i meg som sier at jeg ville hatt det bedre dø er ikke borte, men den er lettere å slå ned på.
Jeg vil ikke dø.. Jeg tror kanskje det ville vært løsningen på mange problemer, selv om det at jeg ble borte ville skapt mange problemer også. Helt klart.. Men jeg har ikke lyst, jeg bare anser det som den letteste måten å overleve på utrolig nok. Det å vite at jeg virkelig skal bli borte en dag, hjelper meg til å takle de små dumme tingene osm skjer i livet mitt. De tingene hvor du innser at du må ha en ny mobiltlf, for den andre holder på å dø. Du har ikke råd, men du MÅ ha en tlf. så du bruker mye tid og krefter på å finne ut av hvordan du skal få råd til en, når du absolutt ikke har det. Bagateller, men likevel.. Noen ganger virker slike problemer som høye tårn som jeg aldri skal få besteget.
Få meg en jobb.. Tja.. Jeg leter, og søker, men får jeg noen? Niks.
Førerkortet da, er den innen rekkevidde? Absolutt ikke! Jeg finner ikke en kjeft til å øvelseskjører med meg engang. Jeg ble faktisk lovet lappen en gang i min ungdom, men det løftet som mange andre ble ikke holdt. ( og dette skal være fra mitt eget opphav. Nesten så jeg skammer meg.. )
Uansett.. Lille vofsen er utrolig! Hun gir meg akkurat det lille dyttet når jeg minst forventer det.. Hun er utrolig glad, bare for å se MEG! Hun bryr seg ikke om jeg gråter, smiler eller ser ut som et uvær. Hun prøver å trøste meg da, om jeg gråter. Og hun virker utrolig glad når jeg smiler og ler og snakker til henne..
Hun bare er der, og hun er min! Jeg vet at hun skal dø, og det kanskje mange mange år før meg, og det er en trygghet.
Jeg kan ikke omgjøre de barna jeg har, men jeg kan la være å få flere. Dermed minsker sjansen for å kunne miste de også. Det sitter urokkelig i meg, som en bunnløs angst at får jeg flere så blir de tatt de også. Et udyr sniker seg inn om natten, og barna dør og jeg kan ikke stoppe det. Jentene derimot, de frykter jeg ikke skal dø på samme måte.
Jeg startet dette med å si at jeg skulle på Harry Potter, og det skal jeg. Jeg har barnefri, så da skal jeg få med meg den. Alt annet mellom " jeg skal se harry potter i løpet av helgen" og til " jeg startet med å si at ..." kan du bare glemme nuh!
(Noen ganger vet virkelig P4 hvilke sanger de skal spille.. )
torsdag 23. juli 2009
onsdag 15. juli 2009
Hallo på do
Dette grenser til utilgivelig.. Jeg har jo ikke skrevet her på nesten tre uker. Etter at lille frøken hund kom i huset har dagene gått i ett.
Har hatt en uke uten barna, og det var stille og rolig. Gjorde ikke så mye, bare koset med hund(ene) og fikk ut den berømte fingeren med å oppsøke et treningsstudio. Det er gjort, og jeg har funnet "mitt" sted. Det er mellomstort, lyst og hyggelig. Personalet var også til å leve med, så jeg tror det blir bra.
Jeg tror selvfølgelig jeg er på dødens rand, for jeg er så stiv og støl etter to treningsøkter i dag og om mandagen. Men etter de første helvetes-dagene så løsner det igjen. Jeg husker det var noe slikt sist også.
Det er altså styrketreningen jeg må få plass igjen. Jeg føler at alle mine muskler er byttet ut med fett, til tross for at jeg har trent og holdt meg aktiv. Jeg går ikke ned, om jeg ikke trener med styrke.
Min mor kommer og blir en dag eller to, så jeg kunne kanskje fridd til henne så jeg får litt barne- og hundevakt så jeg fikk trent?
Det blir kino ( med barna på dagtid) og tacofest på kvelden. Leker med noen planer om å dra ut med båten i noen dager også. Det hadde da vært veldig fint! Hvertfall fått en dag eller to ute på sjøen. Lille-nye-sjef-frøken-hund kunne trengt å lære seg å få sjøbein! Lurte på å finne en øy eller noe, så vi kan slippe hundene helt løs. De er jo jakthunder, så det er luksus å få muligheten til å slippe de helt.
Da snakker vi ikke en stor øy med dyr og mye fugleliv altså.
Jeg søker og leter etter jobb, men det er for meg ganske håpløst nå på sommeren. De jeg har fått søkt på har jeg ikke engang kommet på intervju. Det er skuffende, men det er stort press her i byen. Jeg vurderer mer skole, men jeg er ærlig talt litt lei. Da må jeg evnt pendle til en av nabobyene, og det frister ikke så mye. Dyrt er det også med skole. Den jeg vurderer koster nærmere femti tusen for et halvt år. Da får jeg riktig nok en tittel, men brått så sitter jeg med skjegget fullt av postkasser for jeg har fortsatt ingen erfaring!!
*dobbel sukk*
Men det ordner seg for snille piker!
Jeg har mine vakre barn, en kjekk apekatt og en liten hunde-sjefs-frøken så jeg skal ikke klage. ( bare klager bittelitt.. )
Minstemann er både nær og fjern på samme tid. Noen ganger knuser det meg helt.. Feks, her en kveld så kvernet tankene mine rundt hvor mye vondt han hadde det. Vi rettferdiggjorde alle vi-må-holde-deg-fast-vet-det-er-vondt-men-vi-må-vær-så-snill-ikke-gråt rundene våre, med at han skulle jo bli helt frisk og han ville ikke huske noenting. Men det hjalp jo lite.. Det eneste han husker da er vondt, vondt og atter vondt de siste månedene av livet sitt. Det er så utrolig urettferdig.. Det er ikke mindre urettferdig at det skjer alle andre, men det skulle bare ikke skjedd.
Vår vakre lille minstemann.. Jeg bare gjentar meg selv, men jeg kan ikke slutte. Du er dypt savnet nå, og jeg er så utrolig lei meg for alt det vonde du har fått oppleve. Men også lei meg for alt det gode du ikke fikk være med på.
Tenk at vi har fått en liten hund. Det ville du nok likt det.. En som stikker av med lekene dine, og biter deg i tåa.
Du skulle vært her! Jentene har vært på tusenfryd, og det tror jeg du ville likt kjempegodt.
Vi er fortsatt så utrolig glad i deg, og vi savner deg.
Klem fra din mamma, og storesøstrene dine.
Har hatt en uke uten barna, og det var stille og rolig. Gjorde ikke så mye, bare koset med hund(ene) og fikk ut den berømte fingeren med å oppsøke et treningsstudio. Det er gjort, og jeg har funnet "mitt" sted. Det er mellomstort, lyst og hyggelig. Personalet var også til å leve med, så jeg tror det blir bra.
Jeg tror selvfølgelig jeg er på dødens rand, for jeg er så stiv og støl etter to treningsøkter i dag og om mandagen. Men etter de første helvetes-dagene så løsner det igjen. Jeg husker det var noe slikt sist også.
Det er altså styrketreningen jeg må få plass igjen. Jeg føler at alle mine muskler er byttet ut med fett, til tross for at jeg har trent og holdt meg aktiv. Jeg går ikke ned, om jeg ikke trener med styrke.
Min mor kommer og blir en dag eller to, så jeg kunne kanskje fridd til henne så jeg får litt barne- og hundevakt så jeg fikk trent?
Det blir kino ( med barna på dagtid) og tacofest på kvelden. Leker med noen planer om å dra ut med båten i noen dager også. Det hadde da vært veldig fint! Hvertfall fått en dag eller to ute på sjøen. Lille-nye-sjef-frøken-hund kunne trengt å lære seg å få sjøbein! Lurte på å finne en øy eller noe, så vi kan slippe hundene helt løs. De er jo jakthunder, så det er luksus å få muligheten til å slippe de helt.
Da snakker vi ikke en stor øy med dyr og mye fugleliv altså.
Jeg søker og leter etter jobb, men det er for meg ganske håpløst nå på sommeren. De jeg har fått søkt på har jeg ikke engang kommet på intervju. Det er skuffende, men det er stort press her i byen. Jeg vurderer mer skole, men jeg er ærlig talt litt lei. Da må jeg evnt pendle til en av nabobyene, og det frister ikke så mye. Dyrt er det også med skole. Den jeg vurderer koster nærmere femti tusen for et halvt år. Da får jeg riktig nok en tittel, men brått så sitter jeg med skjegget fullt av postkasser for jeg har fortsatt ingen erfaring!!
*dobbel sukk*
Men det ordner seg for snille piker!
Jeg har mine vakre barn, en kjekk apekatt og en liten hunde-sjefs-frøken så jeg skal ikke klage. ( bare klager bittelitt.. )
Minstemann er både nær og fjern på samme tid. Noen ganger knuser det meg helt.. Feks, her en kveld så kvernet tankene mine rundt hvor mye vondt han hadde det. Vi rettferdiggjorde alle vi-må-holde-deg-fast-vet-det-er-vondt-men-vi-må-vær-så-snill-ikke-gråt rundene våre, med at han skulle jo bli helt frisk og han ville ikke huske noenting. Men det hjalp jo lite.. Det eneste han husker da er vondt, vondt og atter vondt de siste månedene av livet sitt. Det er så utrolig urettferdig.. Det er ikke mindre urettferdig at det skjer alle andre, men det skulle bare ikke skjedd.
Vår vakre lille minstemann.. Jeg bare gjentar meg selv, men jeg kan ikke slutte. Du er dypt savnet nå, og jeg er så utrolig lei meg for alt det vonde du har fått oppleve. Men også lei meg for alt det gode du ikke fikk være med på.
Tenk at vi har fått en liten hund. Det ville du nok likt det.. En som stikker av med lekene dine, og biter deg i tåa.
Du skulle vært her! Jentene har vært på tusenfryd, og det tror jeg du ville likt kjempegodt.
Vi er fortsatt så utrolig glad i deg, og vi savner deg.
Klem fra din mamma, og storesøstrene dine.
tirsdag 30. juni 2009
Noen før-bilder?
Noen før-bilder, men etter-bildene har jo snart blitt før-bilder alt.. :/
Soverommet til jentene!
Stua/ mitt soverom!
så begynte det å bli fart på sakene, når jeg bare fikk tingene på riktig sted!
Stua etterpå :
Andre delen av stua:
rommet til jentene:
Kjøkken, det vil si spisedelen :
Benken og andre delen av kjøkkenet:
Rommet til jentene har blitt mye bedre, og gangen som ikke ses her er helt strøken nå.
Stua har på etter-bildene litt rot her og der, som klær og en lampe som ikke er demontert. Men det er mye bedre nå..
Sommerens innkjøp er lille vennen :
Og en etterlengted AC-anlegg. Sikkert luksus, men høyst unnværlig hos meg. Jeg bor rett under taket, og sola den steker!
Håper å få til å komme meg på kino til helgen.. Transformers 2 lokker veldig!
Ellers tilbringer jeg tiden med å søke jobb, være på stranda, eller ta utallige turer ut fordi en liten frøken må tisse. Hun er derimot veldig flink, og har fort funnet ut hvordan dette gjøres. Totalt 4-5 uhell hittil, og det var bare de første dagene.. Nå er det alt noen dager siden sist. Jeg er utrolig stolt..
Jentene er veldig glad i henne, og vi deler godt på lufting og plukking av bæsj. ( det satt langt inne å plukke bæsj, men det har hjulpet) Hun bæsjer jo 3-4 ganger om dagen, så det blir nok bæsj! Hihi.
Tilbake til varmen!
Soverommet til jentene!
Stua/ mitt soverom!
så begynte det å bli fart på sakene, når jeg bare fikk tingene på riktig sted!
Stua etterpå :
Andre delen av stua:
rommet til jentene:
Kjøkken, det vil si spisedelen :
Benken og andre delen av kjøkkenet:
Rommet til jentene har blitt mye bedre, og gangen som ikke ses her er helt strøken nå.
Stua har på etter-bildene litt rot her og der, som klær og en lampe som ikke er demontert. Men det er mye bedre nå..
Sommerens innkjøp er lille vennen :
Og en etterlengted AC-anlegg. Sikkert luksus, men høyst unnværlig hos meg. Jeg bor rett under taket, og sola den steker!
Håper å få til å komme meg på kino til helgen.. Transformers 2 lokker veldig!
Ellers tilbringer jeg tiden med å søke jobb, være på stranda, eller ta utallige turer ut fordi en liten frøken må tisse. Hun er derimot veldig flink, og har fort funnet ut hvordan dette gjøres. Totalt 4-5 uhell hittil, og det var bare de første dagene.. Nå er det alt noen dager siden sist. Jeg er utrolig stolt..
Jentene er veldig glad i henne, og vi deler godt på lufting og plukking av bæsj. ( det satt langt inne å plukke bæsj, men det har hjulpet) Hun bæsjer jo 3-4 ganger om dagen, så det blir nok bæsj! Hihi.
Tilbake til varmen!
lørdag 27. juni 2009
mandag 22. juni 2009
Vi har flyttet!
Ting står på hodet, som det skal gjøre..
Det må være ryddig til i morgen, for da kommer vår nye lille sjef i huset.
Har tatt noen før-bilder, ( alt rotet ) så skal dere få se etter-bildene etterhvert.
*puste pese* Rydde mer!
Det må være ryddig til i morgen, for da kommer vår nye lille sjef i huset.
Har tatt noen før-bilder, ( alt rotet ) så skal dere få se etter-bildene etterhvert.
*puste pese* Rydde mer!
torsdag 18. juni 2009
Pakke, pakke, pakke..
og pakke litt til. Denne hører jeg på
Rydder vekk ting som jeg ikke har brukt på et års tid, og kaster ting jeg aldri har brukt. Jeg håper jeg får plass til alt sammen i mitt nye "kott". Heh..
Det regner i dag, så jeg kan pakke med god samvittighet, og ikke trene.
Men så.. tilbake til jobb.
Tenkte å få tatt meg en tur i butikken og få kjøpt muffins, så kanskje jeg kan få begynte å bake før i morgen. Hmm..
Rydder vekk ting som jeg ikke har brukt på et års tid, og kaster ting jeg aldri har brukt. Jeg håper jeg får plass til alt sammen i mitt nye "kott". Heh..
Det regner i dag, så jeg kan pakke med god samvittighet, og ikke trene.
Men så.. tilbake til jobb.
Tenkte å få tatt meg en tur i butikken og få kjøpt muffins, så kanskje jeg kan få begynte å bake før i morgen. Hmm..
onsdag 17. juni 2009
Tannlege, oh tannlege
Da var det gjort for nå.. Del 3 av rotfyllingen er unnagjort. Nå skal jeg bare tilbake i September, og da skal tanna få sin permanente fylling og bli bygget opp.
Noe så ekkelt som verk ble sugd ut av tanna. På røntgenbildene kunne vi se grå felt flere steder i kjeven og rundt tanna. Så da måtte hun inn med en supertynn nål, og sugde ut verk. Naise!
Så la hun inn antibotika i form av små bomullsbiter, og målet er nå at det skal gro skikkelig de neste tre månedene. Er det mer betennelse der da, så blir det en hestekur med antibiotika. Du kan tro jeg gleder meg..
Men denne betennelse kan var årsaken til så mye! All hodepine, smerter i bihuler, og andre plager jeg har/ har hatt. Det er utrolig deilig å vite at nå blir det kanskje slutt på det! \o/ Jeg har følt meg utrolig slapp og dårlig så mange ganger, uten åpenbar grunn, og tannlegen mente det å gå med en slik betennelse over så lang tid helt klart tapper kroppen for krefter.
Nå lever jeg en ruset tilværelse med smertestillende og håper på det beste..
To dager til bursdag, og vi skal etter planen begynne på fredag med og flytte. Endelig er dagen snart her!
Noe så ekkelt som verk ble sugd ut av tanna. På røntgenbildene kunne vi se grå felt flere steder i kjeven og rundt tanna. Så da måtte hun inn med en supertynn nål, og sugde ut verk. Naise!
Så la hun inn antibotika i form av små bomullsbiter, og målet er nå at det skal gro skikkelig de neste tre månedene. Er det mer betennelse der da, så blir det en hestekur med antibiotika. Du kan tro jeg gleder meg..
Men denne betennelse kan var årsaken til så mye! All hodepine, smerter i bihuler, og andre plager jeg har/ har hatt. Det er utrolig deilig å vite at nå blir det kanskje slutt på det! \o/ Jeg har følt meg utrolig slapp og dårlig så mange ganger, uten åpenbar grunn, og tannlegen mente det å gå med en slik betennelse over så lang tid helt klart tapper kroppen for krefter.
Nå lever jeg en ruset tilværelse med smertestillende og håper på det beste..
To dager til bursdag, og vi skal etter planen begynne på fredag med og flytte. Endelig er dagen snart her!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
