Det ER lov å håpe..
*sukker litt*
Slik går det når kjedet hopper av!
Slik ser man ut etter et godt tråkk, hvor kjedet hopper av og man blir gjennomvåt av svette. Naise!
Dette er også en frokost. Er ikke alltid så lett å få i seg en stor frokost når man skal ut å sykle. Jeg liker litt frukt bare for å ha noe i magen.
Snart er påsken her, og det er egentlig helt greit. Dette er fra påsken 2007. En så skjønn liten gutt, med en så "stor" og ekkel sykdom som lurer. Det er utrolig å tenke på at den allerede hadde startet her.. Vakre minstemannen min.
På dette siste bildet har det sneket seg inn en liten bit av meg! iiiiiiik, du ser meg øverst i venstre hjørnet. Dette er Superior totalt 110 kg+.
*pusse nesa, og tørke tårene* Skal det noen gang bli litt mindre vondt? Bare bittelitt? Eller jo, det er nok bedre.. Men det kaster seg over meg så fort jeg slapper av litt. Får jeg noen timer for meg selv, så er udyret der og hopper på meg.
"ha, du trodde du skulle slippe unna hva? Ha det litt gøy sa du? Neihei du.. "
Jeg hadde en liten samtale med minstefrøken i går.
Storesøster skulle i bursdag, og dermed ville hun ha kreppet hår. Ja, jeg vet. Det er veldig 80-tallet, men jentene mine vet ikke det. De synes de får kjempe fint og flott hår når det blir kreppet.
Turen gikk til minstefrøkna som skulle få kreppet hår, selv om hun ikke skulle ut.
Jeg spurte henne: " hva gjør du om det ikke blir bra da? "
Hun svarte ganske fort " da lukker jeg øynene "
Kanskje jeg også burde lære meg og lukke øynene litt? Jeg synes nå det var umåtelig søtt for det. Om det bare var så enkelt alltid.
5 kommentarer:
Jeg får enda en diger klump i brystet når jeg leser bloggen din. Nydelige lille Minstemann. Rart å se på bilder av han-er jo ikke her mere, men du verden så levende bilder du har av han*rørt*
Jeg husker så godt de site dagene han var her sammen med dere, husker jeg satt her i det kalde nord, så opp på stjernene og BA så pent; vær så snill å skap et mirakel så denne lille gutten får leve.
Din måte å formidle din lille gutt på, din måte å formidle din glede over å ha fått han, sorgen over å ha mistet han har gjort at mange lærte å sette pris på ungene-uansett hvor strevsomt det enn kjennes ut når det står på som verst.
Jeg tror at dine motbakker alltid vil ligge der, men jeg tror de kan bli mindre etterhvert, jeg tror at selv om mange år så kan sorgen kastes på deg som et knyttneveslag i magen, men du vil læe deg noen utveier slik at det ikke blir like vondt. Når du kjenner sorgen så prøv å tenke at det er *mammahjertet/følelsen* som viser seg. Det er så uendelig deilig å få dem, så redselsfullt å være redd for at noe skal skje dem, derfor tror jeg det er den sterke mammafølelsen din som melder seg når du gråter etter han og savner han. Vanskelig å forklare.
Jeg håper på det aller aller beste for deg og jentene og de du ellers måtte være glad i. Du er en flott jente Heidiog jeg nærer en sånn utrolig stor respekt for deg for det du har klart( selv om jeg ikke kjenner deg)
Tårene er ikke langt unna når jeg ser bildene av den nydelige gutten din. Så grusomt livet kan være!
Min bestemor mistet sin (da yngste) sønn, 18 måneder gammel, han druknet. Dette er 60 år siden og bestemor er 93 år. Hun sier at sorgen, savnet og skyldfølelsen fortsatt er der, men det er ikke overveldende lenger. Hun husker det gode og glade når hun tenker på han i dag.
Jeg ønsker deg alt godt, Heidi!
Skjønne Minstemann...
Får ein klump i halsen kvar gong eg ser bilder av han. Han skulle jo vore her, som ein sta 3 åring som skulle prøve å tvinne mamma rundt lillefingeren...
Ønsker deg og jentene ein fin påskeferie Heidi.
Klem
Gry
You need some cycling gloves!
Han er aldeles nydelig, den lille gutten deres og hjertet mitt får en brist hver gang jeg ser på bildene av minstemann.
Setter alikevel pris på at du innimellom legger ut bilder av han, han er jo så vakker :)
Håper du og jentene dine får en fin påske selv om noen dager er tøffere enn andre.
Legg inn en kommentar