Så var det deg og meg, blogg

Et lite øyeblikk aleine, og jeg får ro til å skrive noen ord.

Jeg vet det er tirsdag.. I know!

Jeg burde lagt meg for lenge siden, men da blir bare blogginnlegget mer interessant.

Jeg venter spent på at lille nevøen skal ankomme verden. Terminen er satt til beg av september, og det er ikke lenge til.
Jeg klarer ikke tenke at jeg skal ha flere selv. Føler meg med ett så gammel og har så store barn. Tenk, JEG har to skolebarn!

Jeg har truffet en apekatt. Det er en snill og god apekatt, og vi har det fint sammen. Håper jeg? Jeg blir aldri klok på menn! Aldri! Min erfaring med de er heller skranglete. Det er nok mye min feil at ting har blitt som det har blitt, jeg sier ikke noe annet. Men det trengs to for å danse tango.

Tenk, jeg har blitt en freak. Jeg nevner psykologen aka kompisen i flere sammenhenger. Det er så flaut! Hadde time med kompisen i dag, og han gir meg mye å tenke på. Har fått noen ark jeg skal lese, og vi jobber med skjemabasert terapi. Det skal visst være veldig bra.
Merker kanskje det funker? Ellers blir jeg skuffet..
Begynte hos kompisen i mai/juni, og allerede nå i midten av august føler jeg ting faller på plass.
Det var et lite H****** de første ukene, da jeg til stadighet ble utfordret og rettet på hver gang jeg åpnet munnen omtrent. Nå går det mye bedre, og han merker stooor endring.

Kompisen vil følge meg mye i bloggen, og det er bra, men jeg er blitt en raring.
Helt skrekkelig!

Jeg fikk noen spørsmål som jeg skal stille apekatten, og jeg håper det går bra. Er litt rart å skulle spørre, men det er nok noen svar jeg må ha.
Jeg har virkelig synes det har vært interessant å jobbe med hvordan min personlighet er, og hvorfor jeg er blitt som jeg blitt. Så rart hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Og for en akutt angst jeg får når jeg skjønner at mine egne barn blir preget av meg?! MEG? Og alt hva jeg gjør..
Tenker med gru på de drapsmennene som sier de ikke ble klemt nok i barndommen.

I går hadde jeg en stor ryddeaksjon her, og nesten hele soverommet ble tømt! Jeg har bare bodd her siden juni, så jeg er i rute. Siste esken blir som seg hør øg bør pakket ut, sammen dagen som vi flytter igjen. Det er målet!
For flytte skal vi.. En eller annen gang til sommeren. Jentene er forberedt på det, men ikke noe mer. Jeg må se hvordan ting blir, og hva som skjer. Jeg ønsker ikke å flytte for enhver pris.

Nå føler jeg virkelig at jentene har fått nok, og de fortjener det beste! Jeg er ikke perkfet ( perfekt) på noe som helst vis, men jeg er mamman deres. (ja, og de er begge skolebarn!! )

Det har egentlig ikke vært et kjedelig øyeblikk sammen med meg den siste tiden, men jeg håper inderlig det skal roe seg. Jeg vil ha det kjedelig og greit. Jeg vil bare kose apekatten og ha det fint. Kose meg med barna og glede meg over livet.

Livet blir bedre og bedre etterhvert som jeg går inn i livet også. Denne kroppen har nå kvittet seg med ca 34 kg totalt. Det er mye kjøttdeig det!
Får kommentarer støtt nå for hver kilo, og jeg ser og føler hver kilo. Det er så herlig.

Er lov å fortsette å gi meg komplimenter. Selvbildet er ikke så mye å skryte av..

Nuh er det sengen.

PS: jeg vil takke så mye til en av mine ivrigste lesere sååå mye for den fine bursdagsgaven. You are too good to be true <3 klem..