lørdag 29. august 2009

Jeg er her...

Det er virkelig noen tunge og dumme dager. Noen ganger tror jeg at det skulle gått lettere om mange ting var anderledes, men det vil jeg aldri få svar på.

Det er dagen før dagen.. Jeg er fylt 27 år, og ting er veldig likt som de var i juni og juli. Jeg har ingen jobb, og det økonomiske er om mulig helt håpløst. Jeg gråter både på utsiden og innsiden.

Det blir ikke noen tur i år til minstemann, og det er rart.

Jeg har barna, livet går videre, og takk og pris for en liten, brun og alt for lang hund.

Takk for alle tanker.

1 kommentar:

Kine sa...

Jeg gråter med deg, vikelig... Har Minstemann i mine tanker hver dag, og i disse dager verker det enda mer enn ellers..

Ingen ord kan trøste deg, ingen ord kan lette på sorgen og savnet, du må bare la det skylle innover deg med den smerten det fører med seg..

Jeg tenker masse på deg, og jeg håper du kan kjenne det, og vite at vi er mange som har deg i våre hjerter!


En varm og god klem fra meg til deg.

Hilsen Kine