Farlig!

(Lånte dette bildet.. )

Veldig veldig farlig!!

lørdag!

Da var et stk treningsøkt over, og jeg er støl i magen.

Nå skal magen fylles med god mat og uanstendig mengde med smågodis. Selvfølgelig med film på tven og en armkrok å krype inn i.

I morgen er det langtur med barn, hunder og en apekatt ;-)

God helg!

Wear sunscreen!

Store fine jenter <3

Tiden bare flyr og flyr, og jeg tar meg i å ønske at oktober kom om igjen. Ikke klar for snø og kulde, men føler det er så sutrete av meg å si sånt.
Jeg har jo delvis valgt å bli boende her i Norge, så da får man tåle det.

I disse dager har jeg endelig fått eget kontor. Kontor med dør! Ene veggen derimot er laget av glass, så jeg kan se ut til resepsjonen. Det er veldig greit. Trives veldig med plassen min. Håper å få inn en to seterssofa der til uka. :D

Jeg får ofte spørsmål om hvordan det går med meg, delvis for jeg er så utrolig sløv til å oppdatere. ( jeg holder da liv i bloggen... Det må jeg si) og delvis for jeg sier ikke så mye når jeg først oppdaterer den.

Jeg føler ikke for å utlevere for mye, annet enn savn og sorger egentlig. Det er helt flott for meg at ikke alle vet hvor jeg bor/jobber, jobber med, hvor jeg trener osv.

Så hvordan er det å være Heidi om dagen, jo det er helt greit. Verken mer eller mindre. Jobben mestrer jeg godt, håper jeg. Får bare hyggelige tilbakemeldinger. Kollegaene er flotte og det er bare godt på jobb. Det er godt hjemme også. Apekatten har vist seg å ha mange sider, men når så mange av de er positive så gjør det jobben lettere. Tror ikke jeg har opplevd å ha en så god kjæreste. Det tok sin tid å få alt på plass, og det var mye gråt og tenners gnissel. Det er tungt å ha fortiden henger over seg når man bare skulle nyte hverandre og ha det godt. Nå er det heldigvis et avsluttet kapittel.

Vi flyttet omsider sammen for et halvt år siden, etter to år som kjærester. Jeg er blitt ønsket velkommen i familien på alle måter, og har veldig flotte svigerforeldre. De forstår at det har vært mange tunge stunder,og det er godt.

Nå tusler dagene seg nærmere nok en bursdag uten bursdagsbarn, kake, ballonger og glede. Der det skulle vært glede er det sorg. Enkelte dager ser jeg meg i speilet og jeg lurer på hvordan alt ble som det ble. Hva skjedde egentlig? Hvem er du som stirrer tilbake på meg? Hvorfor gjør det så vondt?
Sorgen er tung å ta tak i, men det går da framover. Håper jeg.

Det har på mange vis vært dobbelsorg, for jeg har hatt det vanskelig med min far. Dette er ikke rette stedet eller tiden for å ta opp ting, for han kan ikke si sin sak / forsvare seg, men det er tungt å føle seg sviktet. Jeg er dypt og inderlige såret over hans oppførsel og det gjør vondt å tenke at jeg aldri har betydd noe for en som skal være min pappa. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort galt, og jeg har rast og vært sint, men også grått og vært dønn fortvilet. Nå har jeg ikke snakket med han på snart to år, og egentlig har det kommet til et punkt hvor jeg føler meg helt ferdig. Jeg er nødt til å leve mitt eget liv, men det vil alltid være en tanke om at jeg ikke var god nok. Hva var galt med meg som gjorde at han ikke kunne være der for meg, være glad i meg.. Har jeg virkelig gjort noe så galt at jeg fortjener å ikke høre noe fra han? Det er sikkert mye roligere i hans liv nå, uten at jeg ringer og forstyrrer idyllen. Men det er trist.

På mange vis starter et helt nytt kapittel i mitt liv, og det gleder jeg meg over. Hvilke gode ting er det som gjenstår mon tro? Tenk på alt jeg kan se fram til. Bare "livet" vet hvordan alt ender.. På et blunk kan alt være over.

Jeg har det hvertfall veldig bra. Tak over hodet, jeg jobber så godt jeg kan med både hus, barn og jobb. Jeg har en fantastisk kjæreste som stiller opp i tykt og tynt, og han uttrykker sterkt at jeg er ønsket og elsket, og gjør livet bedre å leve bare ved å være meg og være til. Det gjør så inderlig godt bare det.
To av de flotteste jentene i verden som om noen år kommer til å gjøre meg helt søvnløs av bekymring. De gir av hele seg, og har tross alt kommet greit gjennom alt. Selv om de har dype sår inni seg som med tiden vil bli bedre. Det tok hardt på å miste lillebror, og se at foreldrene skiller seg.

Kanskje jeg høres skrytete ut, kanskje andre blir misunnet av hvordan jeg har det, men døm ingen før du har gått mine sko. Jeg har lært meg på den harde måten at jeg ikke misunner noen. Jeg unner de fleste alt godt,og gleder meg på deres vegne. Vet veldig godt hvor fort boblen kan briste.

"Don’t waste your time on jealousy; sometimes you’re ahead, sometimes
you’re behind…the race is long, and in the end, it’s only with
yourself."
-Baz Luhrman

Noen ganger kan bare han få sagt det.

Øyne kan smile...

DDE

Noen ganger kan bare DDE få sagt det. 

Only girl in the world

Det synger Rihanna, og den har satt seg fast på hjernen.

Enten den eller "her kommer vinter'n" med jokke, de går på rundgang akkurat i dag.

Det er fredag, og da sier vi det er helg. Jeg jobber normalt ikke fredager, så da bruker jeg dagen til å rydde, pusle litt rundt, dra til byen/ butikken osv. Nyter den med andre ord ;-)
Fredagen i dag nytes som alle andre, men denne gangen har jeg to små som tusler rundt sammen med meg. Fikk satt de små slavene til å ta ut av oppvaskmaskinen og støvsuge litt, så skulle rommene ryddes litt og tv-stua som er deres domene være respektabel før de fikk ukepenger og en tur til butikken. De får 20 kr per oppgave. Så i dag ble potten 40 kr på de hver. Helt greit synes jeg. Som oftest blir det bare annenhver helg, for når de er hos pappan sin er det han som styrer med lørdagsgodt og hvordan han gjør det er opptil han.
Jeg derimot vil gjerne at de skal gjøre _noe_.

De klager ikke hvertfall, og gjør de ikke oppgaven blir det ikke penger, så de kan fint velge å la være. Men. ;-)

Poenget mitt var hvertfall at fredager bruker jeg aldri ha jentene, men siden de ikke har sfo på fredager og det er høstferien så får jeg noen fine timer med de før far henter de igjen.
Akkurat nå spiser de litt av godteriet som er innkjøpt og ser på alvin. En fin pause etter en så god innsats synes jeg.

Hittil har jeg fått lest ferdig en bok, strøket noen klær og pakket til de skal dra. Ryddet litt, og vasket litt her og der. Har også fått sjansen til å lese litt "angstlektyre" og der får jeg jammen i meg noen overraskelser.

Jeg ble tilbudt plass ved en angstmestringsgruppe. Så i den forbindelse fikk jeg endel informasjon om hva jeg kunne vente meg ved det 20 uker lange "kurset". De driver eksponeringsterapi hvor man skal helst daglig, eller annenhver dag utsette seg for de ulike situasjonene som gir angst/ plager da om du vil.
Jeg skulle da også sette opp ulike mål.. De førte opp noen eksempler på de ulike situasjonene og de ulike målene:
Situasjonene :
Dra til byen alene
Ta ordet i et familieselskap
Stå i kø på kjøpesenter
Si i fra til noen når jeg er uenig
Gå på kafé alene
Være hjemme alene
Utføre en form for fysisk trening / trim

Målene:
Dra til byen og handle
Si nei når noen ber om noe og jeg ikke orker å stille opp
Ta toget/reise alene for å besøke noen som bor lengre unna
Gå på kino
Invitere venner hjem eller besøke venner

Det er her problemet kommer. Jeg har gjort alle de ulike situasjonene og jeg kan fint gjøre alle målene. Det er da ikke noe problem for meg å verken stå i kø, gå til butikken eller dra til venner. Så jeg blir litt oppgitt, eller skal jeg si overrasket. Er det dette jeg skal gjøre så kommer jeg til å bestå dette kurset med glans.

Jeg blir usikker på om diagnosen er riktig også, siden jeg er så utypisk. Ikke en eneste del av informasjonen jeg har fått kan jeg kjenne meg igjen i, unntatt da selve reaksjonen. Da er kanskje ikke et slikt kurs for meg, siden jeg fint kan gjøre alle de tingene.
Ikke har jeg problemer med å ringe, besøke fremmede ( om jeg må av en eller annen grunn) eller gjøre annet som dette kurset forbinder med angst.

Hmmm. Heldigvis kommer min godeste P (psykologen) tilbake på mandag og da skal jeg snakke med henne. Mener hun virkelig at jeg får noe ut av det kurset så skal jeg selvsagt gjøre det. Det er jo bare eksempler, men hvordan skal jeg eksponere meg for noe som kommer sjelden, men hardt og som jeg ikke vet hvorfor eller hvordan starter? Kanskje jeg ikke er så gal som jeg tror. ?

Fredag jo

Og jeg har jobbet en kort dag. Men ble jeg ferdig?

Måte ile hjem for å ta i mot barn etter skolen ( de har ikke sfo på fredager) og dermed ble jeg ikke ferdig, men det finnes en ny dag.
Fikk juksa meg til å gjøre endel her hjemme, sendt noen mailer og litt sånn. Det får holde for nå går jeg inn i helgemodus.

Det var så utrolig mye som skulle fikses i dag,og jeg orker ikke stresse. Da går alt i stå. Det er jo fortsatt endel nytt for meg, så stress er farlig. Da gjør Heidi dumme feil.

Det orker ikke Heidi. Dumme feil før helgen = veldig dumt. Så sånn er det.

I helgen skal garderoben min til pers! Yes, endelig! Trenger å få revet opp gulvet, spadd (?) ut den gamle isolasjonen og legge inn ny, slenge på gulvplatene, sette opp stenderverk og isolere før veggplatene skal på. Litt lister, en god del maling og vips.  Heidi ( og apekatten) får skap!

Akkurat nå står de trådhyllene mine "all over the place", og det skal bli godt å få tilbake soverommet. Jeg er nødt til å ha det rent, ryddig og mye plass på soverommet. Nå står det to store skap der som ødelegger alt, pluss to trådhyller og en kommode *gal* + en ubrukelig lampe!
Neste trinn, eller forhåpentligvis i forbindelse med skapbyggingen kommer det opp en soveromsdør også! Woohoo, en dør hadde vært flott.

Det er ikke lenge siden vi endelig fikk skikkelig vann, så jommen blir man takknemlig for slike ting.

Vann, godt lys ( har levd i mørke i enkelte deler av huset pga elektriker -apekatten) og ikke minst en dør er noe som står høyt på Heidis-behov-for-trivsel-liste.

Snaaart håper jeg å kunne være eier av et nytt (midlertidig) kjøkken, så vi kan se hvilke behov vi har og hva som skjer videre. Mulig vi smeller ned en vegg, og da er det greit at vi ikke har kjøpt dyrt og flott kjøkken. Nå trenger vi virkelig skap-plass, så noe må gjøres. Jeg hadde håpet på en åpen løsning inn til spisestua så de blir litt mer integrert.

Bad står også høyt på lista, men det blir ikke i vinter. Jeg må bare glemme det. Jeg hadde uansett håpet å få ryddet rommet som var apekattens gamle soverom aka roterommet. Men mye står på om garderoben blir ferdig. Der inne står nemlig en nydelig gammel stol som jeg vil ha på soverommet til å henge klær på pynte opp? :D

En annen farge på det som er soverommet nå, som tidligere var et gammelt gjesterom, står også høyt på lista.

Jaggu begynner ikke den lista og bli lang a gitt.

En ting av gangen!

Pga tidsnød på kvelden har jeg vært nødt til å løpe meg en tur på morningen får å rekke alt. Kl seks er jeg oppe før fuglene med en hund, Sara, og beveger oss litt, mens gubbene (apekatten og hunden Otto) ligger hjemme og purker. Otto var ivirig de første dagene, men nå får jeg han ikke ut av senga. Han bare fnyser og går og legger seg, så da kan han ha det så godt. Sara derimot har satt veldig stor pris på en ekstra tur. Det er godt for mor og hund.


Så da var det endelig helg, og lørdagen skal brukes til å innta litt vin og beina høyt. Ha en flott helg!