Et lite besøk

Jeg orker ikke alltd å ta turen innom, da jeg har erfart at bloggen ofte blir brukt mot sin hensikt.

Dagene flyyyr avgårde og det er nok å ta tak i. På hjemmefronten er det endel oppussing som gjør at man ikke alltid har overskudd. Etter at vålking klåsetten var på plass, ble gangen oppe neste prosjekt.
Alt er revet  av undertegnede. Skulle opprinnelig legge tapet, men det blir plater der (også). Nye dører er innkjøpt, og skapet som skal stå der er nå malt. ( og fått nye knotter) Samt en hylle har fått nytt strøk.
Neeeesten hele taket er lagt, så da gjenstår det å bytte de nevnte dørene, sette opp karmer til de, legge plater på veggene, legge gulv og få opp noen lamper.

Midt oppi dette prosjektet (skal man helst leve litt, men også) rydde rommene til jentene. De har fått nye senger som ikke har kommet!! Men de skal monteres, og få nye lamper og litt diverse stæsj. De trenger en oppmuntring. De skal nå få hver sin køyeseng, med sofa. Det er mye som skal kjøpes inn, men vi tar berømte skippertak når vi kan.

Gangen nede og det elektriske er neste prosjekt. Så håper jeg å få malt huset og begynt på badet i første etasje. Den tid den sorg.

Mulig vi trenger enda mer kapital enn det som er tilgjengelig nå, men igjen, den tid den sorg.

Utenom alle prosjekter og styr så skjer det helt andre ting på det mer private plan. Jentene har blitt så store nå, så jeg ønsker ikke å dele for mye, men det er tungt.

Det evige morshjerte klandrer seg selv for alt som har skjedd, men det er samtidig godt å høre at ting kunne vært verre. Det kunne vel alltid vært verre. Nå er engang ting som de er, og jeg håper vi kan vokse på det og blir sterkere som familie.

Jeg er altså tilstedet og jeg lever. Skal begynne å jobbe 80% i mars, og det kan bli utfordrende og litt tungt. Nå skjer det veldig mye og Heidi tar store kvantesprang i hva hun skal forholde seg til og læringskurven er bratt. Nå snakker jeg ikke bare om jobben nei ;-)

Er livet verdt å leve? Hvordan ville du levd med alternativet? Heidi fortsetter videre!